Lykkelig uten barn

Hun har mange barn i livet sitt, og hun liker dem veldig godt. Men egne små vil ikke Tanja (42) ha. Livet hennes er rikt nok uten.

FORNØYD MED VALGET: - Jeg har alltid vært veldig rastløs som person, og jeg er veldig avhengig av friheten min. Jeg føler ikke at jeg er så veldig egoistisk, jeg prøver å være tro mot meg selv, sier Tanja.
FORNØYD MED VALGET: - Jeg har alltid vært veldig rastløs som person, og jeg er veldig avhengig av friheten min. Jeg føler ikke at jeg er så veldig egoistisk, jeg prøver å være tro mot meg selv, sier Tanja. Foto: Foto: Anne Elisabeth Næss
Sist oppdatert
ET GODT LIV: - Det er et sterkt fokus på det å bli mor, det er liksom en del av kvinnerollen. Men jeg tenker at det er opp til den enkelte kvinne å være med på å skape nye roller for kvinner i samfunnet, sier Tanja.
ET GODT LIV: - Det er et sterkt fokus på det å bli mor, det er liksom en del av kvinnerollen. Men jeg tenker at det er opp til den enkelte kvinne å være med på å skape nye roller for kvinner i samfunnet, sier Tanja. Foto: Foto: Anne Elisabeth Næss

– Frivillig barnløse har det bedre med seg selv

Flere tiår med forskning viser at man ikke blir lykkeligere av å få barn. Tvert imot. Frivillig barnløse har det jevnt over bedre med seg selv.

- Par med barn skårer lavere enn frivillig barnløse på følelse av lykke, tilfredshet med livet, med partner og mentalt velvære, sier dosent Nattawudh Powdthara ved universitetet i York.

Han viser til at påkjenninger forbundet med det å ha barn trekker lykkefølelsen ned.

Slipper å bekymre seg

En undersøkelse fra 1989 viser at foreldre bruker mye energi, tid og krefter på å bekymre seg for barna sine. Dette opphører ikke selv når barna flytter ut. Ikke sjelden må foreldre tre støttende til for sine voksne barn.

Barnløse kan derimot bruke tid og penger på seg selv, nyte frihetsfølelsen og slippe å bekymre seg for avkommet.

I motsetning til hva mange kanskje antar, blir man ikke nevneverdig lykkeligere med barn og barnebarn utover i livet, ifølge nye studier. I stedet kan det å være aktiv sosialt være en viktigere nøkkel til en lykkelig pensjonisttilværelse, antyder en ny britisk undersøkelse.

(Kilde: www.forskning.no)

- Egentlig har jeg aldri ønsket meg barn. Jeg har aldri sett på meg selv som en blivende mor. Aldri.

Foran meg sitter Tanja Omvik (42), en energisk og sprudlende dame som møter oss med et varmt smil i leiligheten sin sentralt i Oslo. Hjemmet hennes bærer preg av at her bor det en moderne og trendbevisst kvinne. Det er lys og trivelig, med en velfylt bokhylle.

Lyden av flippersene på føttene hennes høres godt der hun steller i stand kaffe på kjøkkenet.

- Jeg elsker lyden av flippers; den lyden er sommer, sol, sand og frihet, sier hun og ler en smittende latter.

Tanja er en bereist dame. På kjøleskapsdøren henger bilder fra forskjellige steder rundt om i verden. Både Kambodsja, Vietnam, Thailand, India, Canada, USA og Afrika har hatt besøk av henne. Sri Lanka, Sør-Amerika og Cuba står nå øverst på ønskelisten over land hun vil besøke i nærmeste fremtid.

- Lønnen min går med til reising; jeg sparer alltid til opplevelser. Moren min har bestandig sagt: «Det er ikke lommer i en likskjorte.» Det er jeg så enig i, forteller hun ivrig.

Tanja er født i 1972 og tilhører en generasjon hvor andelen kvinner som velger ikke å få barn har økt noe: Blant nordmenn født i 1940 var ti prosent av kvinnene barnløse ved 40-årsalder. For dem født i 1970 og oppover har tallet økt litt for damene, til 13 prosent.

- Jeg har alltid vært åpen om at jeg ikke har ønsket meg barn. Av og til har jeg opplevd at noen signaliserer at de synes synd på meg. Men det er ikke synd på meg, dette er et bevisst valg! Når noen synes synd på meg, så ler jeg. For når småbarnsforeldre forteller at de er utslitte, da tenker jeg: «Stakkars, det er dere det er synd på.»

Avhengig av friheten

Reising har vært og er en svært viktig del av Tanjas liv. Mens venninnene hjemme på Karmøy fikk hus, mann i Nordsjøen og barn i ung alder, reiste Tanja verden rundt på turer som varte i tre-fire måneder. Og da hun kom hjem til Norge, jobbet hun sene kvelder og netter på bar og nattklubb i Oslo, sparte penger og reiste ut i verden igjen.

- Jeg hadde samboer på den tiden, men det var aldri et tema for oss dette med å få barn. Vi snakket litt om det, men da sa jeg at jeg ikke hadde noe ønske om barn. Han var dessuten yngre enn meg, forteller hun.

Hun forteller at hun alltid har vært veldig rastløs som person, og at hun er veldig avhengig av friheten sin.

- Jeg har ikke ønsket å være bundet opp til noe. Nå har jeg en leilighet jeg må betale for, og det er mer enn nok ansvar for min del.

Tanja skjenker i mer velduftende kaffe mens hun ærlig forteller at hun av og til har tenkt at det ikke er sikkert det å være frivillig barnløs bunner i et så selvstendig valg som hun tror.

- Det kan jo hende at det er min livssituasjon med mye reising som har ført til valget. Men jeg kjenner oppriktig talt ikke på noe savn etter barn. Jeg har aldri vurdert å reise til Danmark eller å gå på byen for å forsøke å bli gravid. I vår tid er det jo slik at hvis man har et intenst ønske om å få barn, så kan man ordne det. Den tanken har jeg aldri tenkt, forteller Tanja oppriktig.

Et godt kvinneliv

Mange kvinner som velger ikke å få barn, forteller at de har opplevd å få høre fra omgivelsene at de er egoistiske. De få gangene Tanja har opplevd å få slike tilbakemeldinger, har hun svaret klart:

- Jeg pleier å si at ja, jeg er egoistisk. Men jeg synes også de som velger å få barn er egoistiske. For hva er egoisme? Egoisme i mine øyne kan være hvis du har valgt å få barn, og så er du borte fra barnet nesten hele tiden, sier Tanja engasjert.

Tanja er storesøster og har vokst opp i en familie med to brødre. Hun er også tante til flere barn. I leiligheten har hun bilder av både tantebarn og venninners barn, og hun gleder seg til hun denne sommeren skal øyloffe i Hellas sammen med en god venninne og hennes ni år gamle datter.

På et kort hun har fått fra venninnens datter, står det med sirlig håndskrift: «Du er smart og helt perfekt!» Kortet vitner om at barn setter stor pris på henne, men Tanja forteller at hun aldri har kjent på noe press fra familien sin om å få barn.

- Mamma hadde nok syntes at det hadde vært hyggelig med et barnebarn fra meg også, men det er nok lenge siden hun har tenkt noe særlig på det. Vi prater ikke så mye om det. Nå synes hun det er veldig morsomt å reise sammen med meg på turer, forteller hun og smiler.

Tanja er tydelig på at hun tilhører en minoritet som kvinne; over 40 og barnløs.

- Og det er greit! Jeg synes det er fantastisk at noen orker å få barn, for jeg er glad i barn! Men personlig er jeg glad for at jeg slipper å stille på korpsdugnader og loppemarkeder, sier hun og ler hjertelig.

Imidlertid opplever hun at det i dagens samfunn fremdeles er kjernefamilien som er idealet.

- Det er et sterkt fokus på det å bli mor. Det er liksom en del av kvinnerollen. Men jeg tenker at det er opp til den enkelte kvinne å være med på å skape nye roller for kvinner i samfunnet. Man må ikke bli mor for å ha et godt kvinneliv.

Så ser hun på oss med glimt i øyet:

- Det kan hende at andre tenker at man blir mindre kvinnelig av ikke å ha barn. Det synes ikke jeg, jeg føler meg veldig feminin, jeg! sier Tanja muntert.

Fremtid og alderdom

TID TIL TRENING: Tanja holder seg i god form med løping, og kan trene når hun vil.
TID TIL TRENING: Tanja holder seg i god form med løping, og kan trene når hun vil. Foto: Foto: Anne Elisabeth Næss

Tanja lever et aktivt og sosialt liv. Helgene fylles med samvær med venner og reiser hjem til Karmøy til familien og tantebarn. Hun arbeider med mennesker i Kriminalomsorgen, og synes også det er deilig med en fredagskveld alene. Da henter hun seg inn igjen, leser en god bok og strikker gjerne litt.

- Det viktigste i livet mitt er venner, familien min, tantebarna, venners barn - og det å reise. Det er jo akkurat det samme som for de fleste andre mennesker, vil jeg tro, bare at jeg har valgt ikke å få barn selv. Jeg har ikke noen spesielle fremtidsplaner, annet enn at jeg ønsker å søke permisjon fra jobben ett år en eller annen gang og legge ut på en lang reise ut i verden, sier hun.

Tanja utstråler ro og trygghet i seg selv. Hun har utvilsomt reflektert rundt mange av de store spørsmålene i livet.

- Av og til tenker jeg selvfølgelig på alderdommen. Da kommer tanker som: «Hvem skal besøke meg da?» Men jeg har flere vennepar som ikke har barn, og jeg har god kontakt med flere av vennene mine sine barn, så jeg tenker at jeg blir nok ikke spesielt ensom likevel.

Denne saken ble første gang publisert 01/08 2014, og sist oppdatert 02/05 2017.

Les også