SIKKERHET: Utstyret er litt mer omfattende i dag enn for 53 år siden. Den gang hadde de bare et belte i livet som skulle beskytte nyrene. I dag har de brukt mer på utstyr enn på selve sykkelen. © Foto: Anne Elisabeth Næss

Høsten 2011

En varebil suser bortover E18 i retning Bærum. Bilen kjører raskt. Sjåføren, Asle, en 72 år gammel pensjonist er utålmodig. Hans kone, 73 år gamle Solveig, sitter i passasjersetet og har sommerfugler i magen. De sier ikke stort til hverandre. De kan ikke komme fort nok frem. Med seg har de en grå konvolutt. Stappet med 40 tusenlapper.

Juli 1959

Solveig (da 21) og Asle Peder Skaret (da 20) har vært gift i fire måneder. De er nyforelsket. De har ingen forpliktelser. De har lenge drømt om å reise rundt på motorsykkel. Og Asle har flere ganger gått forbi den lille butikken i Rådhusgaten i Oslo. Her hos Håkon Gran Henriksen selger de bare BMW. Og det er én sykkel som skiller seg ut. Den dype, svarte lakken, det skinnende metallet. Den er altfor dyr. Men Asle får den ikke ut av tankene. Han tar også med seg Solveig for å se på vidunderet. Og hun elsker sykkelen med det samme. Prisen er svimlende 8900 kroner. For det unge paret er det egentlig altfor mye. Solveig er hushjelp og Asle er jernbanebud. Han tjener 13 kroner dagen. De leier hybel. Og til tross for at Asles foreldre synes de er gale, kjøper de sykkelen på avbetaling.

Uforglemmelig ferie

De elsker den nye sykkelen sin. Folk flokker seg rundt den når de parkerer den i byen. Det er en sjeldenhet i gatene. Oslo politikammer har akkurat kjøpt inn den type motorsykkel, og flere tror at Asle er politimann, der han suser bortover veien. Som oftest sitter Solveig bak. Det er en fantastisk frihetsfølelse å kjøre på to hjul. De kan stoppe når de vil, kjøre forbi bilkø, se mye mer av naturen. De bestemmer seg for å reise på sommerferie med sykkelen den sommeren. Med klærne i pappkofferter og et telt uten bunn drar de til Sør- og Vestlandet. De har bare én sovepose med seg, men det gjør ingenting. De er jo nygifte og hodestups forelsket i hverandre. De overnatter på campingplasser, kjører langs snirklete fjorder og stopper for å se på utsikten fra fjellet. Lange, lyse sommerkvelder gjør sitt til at dette blir en sommer de aldri vil glemme. De kommer hjem om mulig enda mer forelsket enn da de dro.

SOMMEREN 1959: Solveig og Asle dro på motorsykkelferie med telt uten bunn og én sovepose. I dag, 53 år etter, reiser de igjen på to hjul rundt omkring i Norge. © Foto: Privat

Sykkel blir boble

Hjemme igjen må Asle i militæret, og Solveig betaler ned på sykkelen hver måned når hun får pengene hans tilsendt. Det er 300 kroner i måneden. Når Asle er hjemme på perm kjører de sykkel. Bensinen er dyr, og de fører regnskap i en liten bok. De har aldri råd til å fylle full tank. Tre år etter blir Solveig gravid. Begge forstår at de ikke lenger kan beholde sin BMW. Nå som de skal bli tre, må de ha en bil. Motorsykkelen plasseres i en butikk i Brenneriveien i Oslo, og blir solgt kort tid etterpå.

Solveig og Asle kjøper seg en boble i Tyskland, og konsentrerer seg om bleieskift og jobb. En gang iblant sporer tankene av og tar dem med tilbake til sommeren 1959. Den gang da den skinnende motorsykkelen tok dem med på deres kjærlighetstur. Raskt våkner de opp tilbake til hverdagsmaset igjen. De har barn å passe, et hus å bygge. Asle driver bilverksted. Solveig passer barna og får etter hvert kontorjobb.

SOMMEREN 1959 © Foto: Privat

Skinnende drøm

Barna er blitt voksne. Solveig og Asle får naturlig mer tid til seg selv. Igjen står den sorte, skinnende motorsykkelen frem i drømmene deres. En gang på 90-tallet bestemmer de seg for å spore den opp. Alt de har, er navnet på mannen som kjøpte den i 1961. Det blir mange telefoner, besøk til ulike kontorer og leting i arkiver. Og det tar tid. BMWen har hatt seks ulike eiere siden sist. Men i 2006 står Asle med telefonnummeret til en pensjonert bussjåfør i Rykkinn. Etter alt å dømme er det han som nå eier Solveig og Asles drøm. Asle skjelver nesten på hendene da han løfter telefonrøret. Så hører han stemmen i andre enden. Han har funnet motorsykkelen. Solveig og Asle drar for å se på den.

I en fellesgarasje i Bærum denne dagen møter de igjen sin ungdoms kjærlighet. Den ser fin ut. Litt møkkete kanskje? Men under støvet ser Solveig og Asle at det skinner fortsatt. Minnene fra den gang da de var unge, frie og nyforelskede kommer strømmende tilbake. Det har gått så mange år. Så mange ting har skjedd siden den sommeren i 1959. De vil kjøpe sykkelen tilbake. Koste hva det koste vil. Men sjåføren har lagt andre planer. Sykkelen skal han gi til sine barnebarn. Alt Solveig og Asle kan gjøre er å sette seg i bilen tilbake til Skjetten. Men før de drar, ber Asle om at sykkelen får stå under trekk.

- Jeg sa jeg skulle kjøpe trekket til ham og komme dit med det, om ikke han gjorde det. Den kunne jo ikke stå slik, forteller Asle.

Skriver brev

Samme kveld Solveig og Asle kommer hjem, setter de seg ned og skriver et brev til bussjåføren. Kanskje han endrer mening når han får vite hva sykkelen faktisk har betydd for dem? De skriver om den sommeren de kjøpte sykkelen, hva de ofret for å kjøpe den, om campingturene de hadde, om hvordan de har tenkt på den i alle de årene som har gått siden. Om hvilke følelser den vekket hos dem da de så den. De legger ved telefonnummeret sitt.

Men bussjåføren ringer dem aldri tilbake. Asle ringer ham et par ganger i året siden, men svaret er alltid det samme. Sykkelen er ikke til salgs. Solveig og Asle prøver ikke å tenke så mye på den. De lar seg oppsluke av hverdagene med barnebarn, veteranbilhobbyen og bobilen sin. Helt til telefonen én dag ringer.

KOSTBART: Motorsykkelen var dyr. De hadde heller aldri råd til å fylle full tank. I 1959 kostet én liter bensin 96 øre literen. Asle tjente 13 kroner dagen. © Foto: Anne Elisabeth Næss

Telefonen de ventet på

Vi skriver høsten 2011. Asle og Solveig har akkurat kommet hjem fra ferie. Det er Asle som går bort for å ta telefonen denne ettermiddagen.

«Asle Skaret?» Hører han en mannsstemme spørre i andre enden.

«Ja, det er meg,» svarer Asle.

«Jeg har en BMW til salgs», sier stemmen.

Stemmen tilhører svigersønnen til den pensjonerte bussjåføren. Etter hans død fant barna brevet i en dokumentskuff. Barnebarna vil ikke ha motorsykkelen.

Det tar ikke lang tid før Solveig og Asle hopper inn i varebilen med kontantene i den grå konvolutten. Og de har ikke bare pengene med seg. De har allerede fylt ut kjøpekontrakt og salgsmelding. Det blir en rask handel. Solveig og Asle kan trille sykkelen i varebilen og kjøre hjem.

På tur igjen

I dag møter vi Solveig og Asle i garasjen hjemme på Skjetten. Sykkelen er skinnende lekker, og får sin siste puss av Asle. Den har vært til reparasjon, og fått lakket lykten på nytt igjen. Og Asle har nylig fått motorsykkellappen. Etter 50 år måtte han fornye den. Og det var en langt tøffere prøve enn sist. Da holdt det å kjøre et åttetall på sykkelen. Nå har han hatt 20 kjøretimer, landeveiskjøring og mørkekjøring før han igjen kunne kjøre BMWen.

Og med Solveig godt plassert bak, er det igjen klart for en ny ferie på to hjul. Denne gangen tar de med seg motorsykkelen på en henger til Nord-Norge. Så skal de ta lange turer på den skinnende tohjulingen. Asle foran og Solveig bak.

- Jeg har litt mer å holde i nå, sier Solveig og ler.

- Men vi er enda mer forelsket enn vi var sist, sier Asle og gir Solveig et kyss.

KJÆRLIGHET: Solveig og Asle er som nyforelsket etter over 50 år. © Foto: Anne Elisabeth Næss

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!