Satte drømmen til heving
Stjernekokkene Bjørn og Olise ville ha andre ingredienser i livet. De byttet ut asfalt med høyreiste fjell og grønne enger.
Oslo, 2009: Lydene av bilene som kjemper sin daglige vei gjennom hovedstadens gater gjennom morgenrushet, blander seg med trikkens tunge sus. Får jeg parkeringsplass i dag? Eller må jeg kjøre rundt på vent? Oslo har så vidt våknet når Bjørn Alexander (37) står på trappen til barnehagen med sin førstefødte, som ennå ikke har rukket å fylle år. Klokken er syv. Et raskt farvel. Kona Olise (30) skal hente etter jobben i dag. Det blir en lang kveld for ham i restauranten. Skal du ha en karriere i Oslos restaurantliv, må det jobbes kvelder. Tenk om han kunne ha vært hjemme med jentene og laget middag til dem isteden! På den annen side - når han står for maten hjemme i den lille byleiligheten, er som regel Olise på jobb... Det er ikke slik de vil ha familielivet sitt. Og de har en drøm og en plan som begynner å ta form. En drøm om å vende tilbake til konas hjembygd på Vestlandet og drive egen restaurant. Mens han haster fra parkeringen til restauranten, slakker han plutselig farten litt. Han smiler mens han tenker på hvordan det skulle ha vært. En tidlig morgen i hans og jentenes liv. Lang frokost, sen ankomst i barnehagen - og en lysegrønn traktor på tunet.
Champagne og uflaks
Drømmen om det gode og enkle liv på landet virket nesten uoppnåelig for det godt etablerte kokkeparet i Oslos topprestaurantliv. Hvordan skulle de kunne leve av kokkekunstene sine i en bygd med bare 450 innbyggere? Likevel sendte de ut 18 forespørsler om kjøp av gårder i Olises barndomsbygd, Eresfjord i Møre og Romsdal. De fikk 17 avslag. Men det holdt med ett tilslag! De sprettet champagnen for den falleferdige Kavlimoen Gård, som angivelig skulle være til salgs.
Regnestykket for om det ville bli mulig for dem å låne til å sette det i stand, ville de ta senere. Først litt champagne. Det ble ingen lang feiring. Det ble ikke engang visning. Dagen etter kom kontrabeskjeden. Selgeren hadde en rik onkel i Amerika som hadde forkjøpsrett på gården og ville sikre seg barndomshjemmet sitt. Skuffet gikk Bjørn og Olise tilbake til hverdagens hektiske puslespill. Drømmen var der fortsatt, men den syntes nå enda mer uoppnåelig.
Nytt liv i drømmen
Ikke lenge etter fikk de en telefon fra selgeren som ikke kunne selge likevel, men han hadde nye, spennende muligheter til det unge paret! Milliardæronkelen fra Amerika viste seg å være den kjente forretningsmannen Fred Kavli (80). Han hadde nå kjøpt Kavlimoen Gård, men trengte hjelp for å sette i stand og drive herregården fra 1800-tallet. Selv var han mer enn opptatt med sine forretninger utenlands.
Håpet om kortreist gourmetmat og lysegrønn traktor på et tun i Eresfjord fikk nytt liv.
Bjørn og Olise hadde hyppig kontakt med Kavli pr. e-post i flere måneder, før de endelig møttes i hans og Olises felles barndomsbygd.
- Han var veldig hyggelig og engasjert, forteller de.
Etter at han så CV-ene deres, bestemte Kavli seg raskt for å satse på dem.
- Der fikk vi igjen for karrierejag og hardt arbeid!
Etter endt utdannelse jobbet de begge på stjernerestauranter i Frankrike. Ellers har kokkeparet vært innom flere av de beste restaurantene i hovedstaden, som Annen Etage, Bagatelle, Bølgen & Moi, Ylajali og Feinschmecker.
At Bjørn i 2004 vant NM i kokkekunst og kongepokalen, var nok også en viktig faktor. Påfølgende år var han første nordmann som ble nordisk mester i kokkekunst.
Kavli var klar for stjernekokkene. Stjernekokkene var klare for Kavlimoen Gård. Men var det lille bygdesamfunnet klare for dem?
For to år siden sa Olise og Bjørn opp jobbene sine. Hun hadde da vært kronprinsparets egen kjøkkensjef på Skaugum i fem år. Olise forteller at kronprinsessen ofte bare bestilte «noe typisk Olise-mat» når de skulle ha noe ekstra godt. Bjørn var på stjernelaget til Feinschmecker.
De solgte leiligheten i Oslo og tok med seg de to barna Othelia og Nelly til et nytt liv på landet.
- Vi leide et lite hus ved siden av gården, men ante ikke hva det ville bli ut av det. Siden Nelly bare var noen måneder, og jeg var i fødselspermisjon, sa vi til folk at vi bare tok oss et «friår». Men innerst inne visste vi begge to at vi hadde forlatt bylivet for godt, uansett om vi ville komme nærmere drømmen, eller om vi måtte finne en ny, sier Olise.
For henne var også noe av det viktigste å komme tilbake til røttene sine, og gi døtrene den samme forståelsen og opplevelsen av hvordan alt henger sammen.
- Det er flott å lære seg hva naturen har å by på, og oppleve den på en annen måte når man selv er med på å sanke råvarer. Foreldrene mine og bygda lærte meg det. Det er her jeg fikk min interesse for mat. Og er man interessert nok, blir man flink til slutt, og kan få den selvtilliten som faktisk får en til å tro at drømmer kan bli til virkelighet, forteller Olise. Hun legger til at denne drømmen kom etter at hun fikk barn. Og at det var en veldig romantisk drøm. Heldigvis ble ektemannen like forelsket i bygda og drømmen om et liv der.
Lotto-gevinst
- Dette er som å vinne storgevinsten i Lotto. Nei - bedre! sier Olise, utenfor den herskapelige hvitmalte herregården som nå heter Kavlimoen Gjestegård. Parets nye arbeidsplass. Nyrestaurert for 25 millioner. Alt betalt av Fred Kavli. Hit kommer små og store grupper fra fjellstrøkene både utenfor og innenfor, men også fra hele landet. De hadde storstilt offisiell åpning sommeren 2010. Kavli har opprettet en stiftelse for å ivareta gården, og Bjørn og Olise har så godt som frie hender til å drive drømmen om kortreist gourmetmat på landet. De fleste råvarene har faktisk ikke reist i det hele tatt.
- Vi har vært heldige, men vi tror det er sånn at flaks kommer til dem som jobber hardt. Vi hadde aldri hatt råd til å pusse opp et slikt fantastisk sted selv, sier de fornøyd.
Kavli hadde tatt vare på mange gamle bilder fra gården. De ble brukt under restaureringen. Paret synes det er blitt en fantastisk kombinasjon av å ta vare på det opprinnelige, og likevel ha en topp moderne arbeidsplass.
- Nå har vi alt vi trenger for å dyrke lidenskapen vår, og et givende
familieliv på landet. Her trenger vi mindre - og får så mye mer, er de skjønt enige om.
- Jeg henter fisken i lakseelven Eira som renner rett forbi huset. Jeg har skutt hjort fra vinduskarmen. Vi røyker fisk i den hjemmelagede røykovnen i hagen, og plukker epler fra trærne på tunet. Resten av råvarene våre får jeg fra lokale bønder. Det eneste som kommer via langtransport, er vinen! Selv har jeg har faktisk gått til innkjøp av en Felleskjøpet-dress, forteller Bjørn og ler hjertelig.
- Han føler seg skikkelig mandig nå, skyter Olise inn med et lurt blikk, og forteller at ektemannen også insisterer på å felle trær og hugge veden selv. Urmannen har våknet!
Tid til hjemmelaget syltetøy
Livet til den lille familien starter ved morgengry. Til frokost er favoritten hjemmelaget solbærsyltetøy. Det smaker vidunderlig godt på både gammel kneip så vel som på nystekte scones. Nå har de to deilige timer sammen med jentene før de tusler til barnehagen og arbeidsdagen begynner. Rundt klokken ti starter de opp på det hypermoderne kjøkkenet innenfor den laftede storstua. I annen etasje leier de ut 12 hjemmekoselige soverom. Etter arbeidstid ser de ofte familie og venner som stikker innom. Listen for små besøk føler de er lavere på et sted uten storbypuls. Man blir ikke så redd for å forstyrre andre.
- Å bo her er mer enn vi drømte om. Livet er liksom så enkelt! I Oslo følte vi hele tiden det var ting vi trengte. Behov dukket opp hele tiden. Behov for alt fra nye sko til sminke og ting til leiligheten. Eller den daglige caffe latte'n på kafé. Det var en stor frihet bare å legge det fra seg, og virkelig føle at det er veldig lite en faktisk trenger! Kun tro, håp og kjærlighet - samt andre gode råvarer, sier de og ler. De legger til at det eneste de ikke har av det de ønsket seg, er høns på tunet.
Men det kan lett gjøres noe med. Den lokale banken ønsket dem nemlig velkommen til bygda med gavekort på fem høns. Sammen med en lysegrønn traktor vil de bli et symbol på at man aldri skal gi opp drømmen sin!
Denne saken ble første gang publisert 27/04 2012, og sist oppdatert 02/05 2017.