Mamma ga meg aldri noen begrensninger for hva jeg fikk prøve. Vi kunne stå i timevis i perle- og stoffbutikker og plukke, forteller Celine. Hennes fem år gamle cocker spaniel Zara er godt selskap. (Foto: Britt Krogsvold Andersen)

Celine er 15 år da hun ser det gjennom butikkvinduet på Sandvika storsenter: Verdens fineste armbånd.

- Det var laget av perler og trædd på sikkerhetsnåler lenge før det ble en trend, sier Celine (32).

Selv 17 år senere lyser de blå øynene opp ved tanken på det intrikate smykket. Men prislappen på 3000 kroner var uoverstigelig for ungdomsskoleeleven. Hun var klar til å vinke drømmearmbåndet farvel da moren Nina (57) brøt inn.

- «Herregud, det der kan du da lage like bra selv,» sa mamma og dro meg med inn på Panduro Hobby, forteller Celine.

Den ettermiddagen laget Celine sitt første smykke.

Celine er utdannet grafisk designer, og hun jobbet som daglig leder for en perlebutikk på Lilleaker da hun bestemte seg for å følge designerdrømmen. (Foto: Britt Krogsvold Andersen)

En fantastisk idé

Norsk Ukeblad møter mor og datter Engelstad i Celines leilighet på Bislett. Der finner vi en kreativ oase av fargerike møbler, nips og smykker. Celines hund, Zara, svinser rundt som en liten firbent velkomstkomité mens matmor lager te.

Det er 17 år siden den minne­verdige handleturen, og fem år siden Celine ringte hjem med en helt spesiell beskjed.

- Jeg var helt fyrverkeri da jeg ringte, sier Celine, og fortsetter:

- Gunnvor Vik, en venninne fra videregående, hadde vært innom det årlige julesalget jeg hadde i leiligheten, og hun ringte meg. Hun fortalte at hun hadde veldig tro på produktene mine, og at med min design og hennes markedsføringsutdannelse kunne vi få det til. Hun solgte meg ideen på to minutter.

Celine smiler. I fyr og flamme gjorde hun som hun pleide når noe hadde skjedd, og ringte hjem til mor. Beskjeden var like enkel som den var dristig. Celine ville slutte i jobben og starte eget designfirma sammen med Gunnvor.

- Og hvordan reagerte mor?

Nina ler og innrømmer at det var litt skummelt.

- Men de var unge, hadde ikke barn eller noen som var avhengige av dem. Jeg tenkte bare at går det, så går det, sier hun.

Celine og medgründer Gunnvor Vik. (Foto: Privat)

Dro til Kina

Neste skritt ble en familiemiddag hvor Celines og Gunnvors foreldre diskuterte døtrenes prosjekt. Mens foreldre og søsken lyttet forklarte jentene at de ville gå frem profesjonelt, og hente inn råd og ekspertise ved behov. Resultatet var at de startet på sitt ­«umulige» ­prosjekt med begge sine familiers­ fulle støtte.

- Så satte vi oss ned og søkte på nettet. Vi fant et fem ukers kurs i forretningsetablering og meldte oss på, forteller Celine.

På kurset fikk de hjelp til å skrive forretningsplan, de foretok markedsundersøkelse, og de lærte om regnskap og risiko.

- Mange lot seg skremme, men ikke vi. Vi var altfor opptatt med å planlegge tur til Kina, sier Celine.

Planen var å besøke ti fabrikker på tre uker, uten sjåfør, tolk, eller noe innleid hjelp.

- Da fikk jeg hjertet i halsen, sier Nina.

- Begge er jo kjempe­glade og åpne jenter som er med på alt. Jeg tenkte: «Å Gud, bare de ikke roter seg bort i noe.»

De to venninnene var altfor ivrige til å bekymre seg. De neste ukene ble et eventyr på humpete veier over store deler av Kina. De ble drevne i tegnspråk, og de fikk sin første smak av hvordan det er å være forretningskvinner. Da de kom hjem, var det med avtalen i boks, og våren 2008 mottok de sin første sending.

- Vi hadde tatt katalogbilder og var klare til å lansere. Men da smykkene kom, var de altfor tunge, og kvaliteten var ikke god nok, sier Celine.

Jentene hev seg på flyet tilbake til Kina og endte i Hongkong. Der hjalp en forretningsforbindelse av Gunnvors far dem med å finne en ny fabrikk. Samtidig jobbet Celine frem en ny kolleksjon beregnet på høsten og vinteren.

Denne gangen gikk alt bra. Smykkene kom i august, og jentene ringte rundt til kunder samtidig som de lagde ny ­katalog og finpusset markeds­føringsplanen.

- Alt var klart. Gullsmedbransjen gir deg bare én sjanse, så vi visste at vi måtte produsere noe profesjonelt, sier Celine.

Innimellom synes Celine det er litt uvirkelig å tenke på at drømmen hennes ble en suksess. (Foto: Britt Krogsvold Andersen)

Finanskrise

Så, i oktober 2008, midt under den globale finanskrisen, lanserte de sin første kolleksjon under merkenavnet Celine-Engelstad.

Utrolig nok fikk de drahjelp av finanskrisen. I en tid da salget av gull og diamanter falt dramatisk, kom Celines moteriktige sølvsmykker inn som en komet, og fylte tomrommet i folks handleposer.

- Smykkene våre fløy ut av butikkene, sier Celine.

Merket var en umiddelbar suksess. De store kjedene Thune og Mestergull ønsket seg fast avtale om de neste kolleksjonene, og jentene tjente penger fra dag én. På sidelinjen sto familiene med gode råd og praktisk hjelp.

Med en så altoppslukende ­bedrift, og hele familien involvert, kan det være lett å tro at Celine ikke har tid til annet. Men den gang ei. Hun viser frem ett av deres mest kjente smykker, Origin, et norgeskart hvor en liten glitrende stein er plassert i Oslo, eller eventuelt en av landets andre store byer.

- Vi selger nå også en mindre versjon av dette hvor 20 prosent av inntektene går til Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Det er utrolig mange kvinner som har hjerteproblemer uten å vite om det, så det er en viktig sak, sier hun.

Når vi spør hvordan det er å lykkes med drømmen sin, rister Celine på hodet.

- Det er litt uvirkelig innimellom. Hvis vi setter oss ned og virkelig tenker på hva vi har fått til, blir det «Oi. Wow!», sier hun.

Og hva med mor? Hvordan er det å se ett av barna sine leve ut en «umulig» drøm med slik suksess?

- Det har overgått alle ­forventninger. Venninnene mine elsker smykkene hennes, og jeg ser jo at hun trives. Det er jo dét man egentlig ønsker for barna sine, sier Nina.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!