Seriedronning Trine Angelsen med ny bok
Er du hekta på romanene hennes? Nå skal du få strikkedilla!
Når hun ikke skriver, strikker hun. Etter over 70 seriebøker kommer nå hennes første strikkebok. Inspirasjonen henter hun fra sine egne romanfigurer.
Jeg har en stor forkjærlighet for gamle ting og gamle historier. Jeg er vel en ekte nostalgiker, sier Trine - en av landets mest vellykkede seriebokforfattere.
Hun står bak suksessene «Havets datter», «Thea» og «Hverdagsengler», som har hatt et totalt opplag på svimlende åtte millioner! De siste fem årene har hun kunnet nyte livet som mangemillionær og kan bruke dagene til det hun liker best - nemlig skriving og strikking.
Står hun fast i en historie, legger hun bare to pinner i kryss og lager de vakreste små plagg med garn i alle farger. Så er hun klar for nye kapitler igjen.
Sitter hun ikke på kontoret i Fauske, er alltid notisbok og strikketøy med. Hun tar aldri «ferie» fra de to tingene, fordi det er en så stor del av henne. Og nå blir det jammen bok av strikkegleden også!
Ingen superstrikker
- Da jeg var syv år, strikket jeg meg en bikini. Den var av tykt og stivt sokkegarn, så jeg mente selv at det måtte bli en «vinterbikini», og kunne ikke forstå hvorfor bestemoren min flirte så hjertelig av akkurat det, smiler Trine bredt.
Og det var nettopp bestemoren som først viste Trine stor fortellerkunst og -glede.
Trine vokste opp få meter fra besteforeldrenes hus i Kabelvåg, og besøk hos dem var høydepunktet hver dag. Hun fikk aldri høre om prinser og prinsesser. «Eventyrene» var sanne historier som handlet om oldefar som druknet på havet, tippoldemor som kom på tukthus fordi hun fikk barn med tre forskjellige menn, og om hverdagen i vårt nordlige Kyst-Norge. Og Trine elsket det, sugde alt til seg - og herfra springer alle hennes historier ut.
Etter den mindre vellykkede og selvsagt totalt ubrukelige «vinterbikinien», fikk strikkelysten hennes et opphold, bare avbrutt av noen grytekluter, inntil hun var 20. Da gikk hun løs på en genser til seg selv. Den var i fem farger og hadde masse fint mønster. Trine hadde ingen erfaring i å lese oppskrifter og kunne ikke engang øke masker. Men med freidig mot gikk hun i gang ¿
- For å si det sånn, så ble strikketøyet kastet veggimellom flere ganger. Men genser ble det. Riktig fin ble den også. Nå var jeg for alvor hekta, og siden har jeg strikket og gitt bort. Mest små ting som sokker, votter, legg- og pulsvarmere. Siden jeg er så utålmodig liker jeg å se resultater fort, og da passer det meg utmerket å strikke småting. Derfor handler boken om småstrikk i gammel stil.
Boken er for dem som aldri har strikket før, samt for dem som har lyst på ny inspirasjon. Hun viser alt fra enkel strikketeknikk steg for steg, til oppskrifter på vakre gammeldagse håndklær eller tepper.
En tilfeldighet
I fjor høst overrasket Arne og Carlos verdenen med sine strikkede julekuler. Boken ble én av fjorårets største suksesser, med utgivelser i mange land.
I én av de nærmeste dagene kommer de med en oppfølger, der de presenterer sine mange strikkedukker - og oppfordrer leserne til å strikke dem selv.
- Er man en habil strikker, er ikke disse dukkene vanskelige å lage. Og vi håper leserne blir inspirert til å lage sine egne dukker i tillegg. Og et selvportrett er jo kanskje ekstra morsomt å prøve seg på, sier Carlos.
- Hvordan kom dere på ideen om å lage strikkedukker?
Arne og Carlos ser på hverandre:
- Nærmest ved en tilfeldighet. Jeg satt med en strikket julekule i hånden, og så tenkte jeg at dette kanskje kunne fungere som et hode på en dukke, og dermed var vi gang, sier Arne, som forteller at det er han som strikker selve kroppen, mens Carlos har ansvaret for ansiktene og hårpryden.
Alltid fascinert
- Er strikking populært?
- Det går i bølger. Akkurat nå er det veldig populært, og ikke bare blant de eldre generasjonene. Vi får mange henvendelser fra folk i alle aldre, ikke minst blant unge jenter, sier Carlos.
- Har dere alltid vært opptatt av dukker og strikking?
- Vi har alltid vært fascinert av den magiske miniatyrverdenen der dukker og små figurer kunne bevege seg og få liv, og selv har jeg strikket fra jeg var liten gutt. Jeg kan ikke huske at noen mobbet meg for det. Og jeg har dessuten aldri brydd meg om hva andre folk mener, forteller Arne.
- Og nå skal dukkene deres ta innersvingen på Barbie?
- Det er jo det som er meningen, svarer de to smilende.
Denne saken ble første gang publisert 08/09 2011, og sist oppdatert 06/05 2017.