Samboeren min, Eirik, sier ofte at han gleder seg til sommeren og livet vårt videre. Han er lei av at jeg studerer og alltid er opptatt av oppgaver og lesing. Da pleier jeg å svare tilbake at han var enig i at jeg skulle gjøre dette, og at det er viktig at jeg kjenner faget mitt godt når jeg er ferdig utdannet.

Jeg har vært en veldig flittig student. I alle fall utad. Eirik og venninnene mine har ingen grunn til å mistenke meg for noe annet. De tror at jeg er ytterst engasjert når jeg drar på mine ukentlige møter med studiegruppen min. Av og til drar jeg også i helgene.

De tror meg når jeg sier at vi er fire studenter som benytter oss av biblioteket på skolen og ellers møtes hos en klassevenninne som bor alene. For å få ro og fred til å diskutere og jobbe med fagene våre.

Sannheten er litt annerledes. Helt fra jeg begynte på skolen for snart tre år siden, har jeg vært forelsket i en mann i klassen. Lars er fem år eldre enn meg. Han er singel, og det var han som begynte flørtingen. Med en datter på to år og etter åtte år med Eirik, kjente jeg at det var spennende. Og spenningen førte til at vi innledet et forhold.

Lars og jeg har møtt hverandre veldig ofte i løpet av disse tre årene, og han har hjulpet meg mye faglig. Han har jobbet innen faget uten utdannelse i mange år, og det har jeg høstet godene av. Derfor har jeg også gjort det bra på skolen.

Mellom lidenskap og deilig mat, har vi snakket veldig mye fag. Men samtidig har følelsene mellom oss blitt dypere, og vi har lagt planer fremover sammen.

Jeg har hele tiden sagt til Lars at jeg ikke kommer til å gå fra Eirik mens jeg er student. Det har jeg ikke hatt ork til, noe Lars har vist stor forståelse for. Og siden jeg har klart å komme meg så ofte hjemmefra, har vi hatt masse tid sammen allikevel.

Med Lars har jeg hatt en spennende, utfordrende og engasjert tid. Denne våren skal vi skrive fordypningsoppgaven sammen, og vi har mange planer. Vi skal blant annet på hyttetur, og Eirik er innforstått med at jeg kommer til å være mye borte i forbindelse med denne oppgaven.

Men nå kjenner jeg at det begynner å knyte seg i magen min. Sommeren nærmer seg faretruende, og jeg kjenner at jeg har begynt å tvile. Jeg trodde bestemt at jeg kom til å gå ifra Eirik for å satse på Lars, men nå vet jeg ikke lenger.

Når skolen er ferdig, kommer hverdagen. Jeg skal søke jobber, og livet mitt vil bli helt annerledes enn det er nå som jeg studerer. Jeg tar meg i å tenke at jeg kanskje har lurt meg selv hele denne tiden.

I tenkeboksen

Lars er en kunnskapsrik og spennende mann. Men til nå er det vår felles interesse for skolen og faget som har bundet oss sammen. Jeg er blitt knyttet til ham, og til tider har jeg også følt meg avhengig av kunnskapen hans for å klare eksamener og arbeidspresset. Men jeg kjenner ham ikke så godt utenom det. Jeg aner ikke hvordan han er å leve med, hva som gjør ham sur og gretten eller hvordan han evner å ta ansvar i livet sitt. Og hva vet jeg egentlig om hans forhold til barn?

Jeg vet at jeg er veldig glad i Eirik. Det er meningen at vi skal gifte oss og få et barn til, bare jeg får fast jobb. Så mens Eirik har snakket om bryllupsreisen og babynavn, har jeg bare jattet med ham. For min tanke har hele tiden vært at det ikke kommer til å bli noe av.

Jeg veier for og imot hele tiden, og jeg prøver å se for meg fremtiden. Jeg får tårer i øynene bare ved tanken på at jeg fratar datteren min faren sin i dagliglivet hvis jeg går fra Eirik. Nå er den tanken blitt skremmende for meg. De to har jo blitt ekstra knyttet til hverandre mens jeg har studert.

Jeg er i tenkeboksen nå. For jeg vet at jeg står foran et valg som vil påvirke livet til flere mennesker for alltid.

Og det er jeg nødt til å ta på alvor.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!