Han har vært her i kveld. I tre timer. Det har vært hett og lidenskapelig, og vi har tilbrakt hele tiden i sengen.

På formiddagen i dag sendte han en melding og spurte om det passet med et besøk. Selvfølgelig svarte jeg ja. Selv om jeg bestemte meg sist gang han var hos meg for at jeg skulle si nei.

Jeg ble oppglødd etter at jeg hadde svart på meldingen hans, så oppglødd at jeg løy på meg en hodepine og fikk gå tidligere fra jobben. Jeg måtte hjem for å gjøre rent og få orden på hjemmet mitt før jeg hentet datteren min, Jenny, i barnehagen. For å vise ham det beste av meg selv. Et rent og ryddig hjem, rent sengetøy og et bad som skinner. Enda jeg vet at han ikke enser det. Det er ikke derfor han kommer.

Når jeg venter ham, blir jeg utålmodig med Jenny. Jeg vil ha henne tidligst mulig i seng og orker hverken å lese eller ta meg tid til henne slik jeg pleier. Jeg må dusje, smøre meg inn med bodylotion, lufte på soverommet og få litt tid til å innhente meg før han ringer på.

Jeg vet at han har andre damer. Jeg vet jeg egentlig ikke betyr noe som helst for ham. Likevel klarer jeg ikke si nei når han vil komme.

Jeg er alenemor og har få muligheter til å gå ut og treffe noen. Derfor ble jeg mo i knærne da han kom innom bakeriet hvor jeg jobber og begynte å flørte med meg. Han kom hver dag i flere uker, og ventet alltid på at jeg ble ledig så jeg kunne ekspedere ham.

Så en dag ventet han på meg utenfor da jeg var ferdig på jobben. Han tilbød seg å kjøre meg hjem og jeg takket ja, selv om jeg egentlig skulle rett til barnehagen for å hente Jenny. I bilen begynte han å kysse meg og jeg klarte ikke å stå imot. Og vi avtalte at han skulle komme senere på kvelden, etter at Jenny hadde sovnet.

Han er en pikenes Jens, jeg er klar over det. Jeg har forhørt meg forsiktig om ham på jobben, og fått vite at han er kjent for å ha mange damer. Han skifter dem ut, og han skyr ingen midler for å få dem han vil. På en måte føles det som et nederlag å være én av alle disse damene. Det er derfor jeg tenker at nå skal jeg sette ned foten.

Vonde følelser

Men i nærheten av ham blir jeg som smør, og jeg føler en slags tåpelig takknemlighet for at han i det hele tatt kommer. Jeg savner nærhet. Jeg trenger varme og en kropp å ligge inntil.

Når jeg ikke har hørt fra ham på et par uker, blir jeg irritert, og da bestemmer jeg meg for at han aldri mer skal få komme hit. Og jeg tror på det selv der og da. Men det er helt til han tar kontakt. Da kommer følelsen av å være utvalgt, og jeg kan til og med føle meg beæret over at han vil ha meg den dagen.

Vi har ingenting til felles. Vi småprater om TV-programmer eller ting som skjer i byen vår. Alt er overfladisk tomprat for å fylle opp tiden mellom het elskov. Vi snakker aldri om følelser eller dypere ting, og jeg får meg heller ikke til å fortelle noe om meg selv. Han spør aldri heller. Han bryr seg ikke noe om at jeg har et barn eller grunnen til at jeg er alenemor. Jeg vet at jeg på ingen måte er en potensiell kjæreste for ham.

Etter at han dro i kveld har jeg blitt sittende oppe. Jeg tenker. Og jeg kjenner etter. Det er dumt det jeg driver med, for selv om alt er som det er, så berører han meg. Jeg tar meg i å lure på hvor han er og hva han gjør. Om han er hos noen andre eller om han tenker på meg. Slike tanker skaper vonde følelser i meg.

Jeg vet også at dette merkelige forholdet stenger for andre menn. Jeg lar meg ikke påvirke når en mann er hyggelig mot meg mens jeg står bak disken. Men kanskje er det nettopp det jeg burde gjøre - flørte med andre. For han er ikke verdt det, det vet jeg. Han bare utnytter meg. Og jeg vet at det er jeg selv som tillater ham å gjøre det.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!