Livet er herlig – eller?

Vit at du langt fra er alene dersom du sliter med tunge tanker. Og vær ikke redd for å søke hjelp! Her er en guide i den store terapijungelen.

(Alle foto: Scanpix)
(Alle foto: Scanpix)
Sist oppdatert

Henvisning

Du må få henvisning fra fastlegen din for å få time hos en psykolog eller psykiater.

Ti krav

En god terapeut skal lære deg å finne svaret i deg selv. Du har det i deg, du må bare ha hjelp til å finne det frem. Dette er forfatter Elisabeth Arnet sin liste over ting du bør tenke på når du velger terapeut:

1. Spør alltid hvilken utdanning terapeuten har.

2. Finn ut om han er medlem av en fagorganisasjon.

3. En god terapeut har empati og forståelse.

4. Terapeut bør skjønne når du trenger støtte, og når du trenger motstand.

5. En god terapeut skal være ryddig.

6. Han skal ikke være dømmende eller moraliserende.

7. Terapeuten skal ikke gå i forsvarsposisjon dersom du tar opp vanskelige ting.

8. En god terapeut forteller ikke om seg selv i tide og utide.

9. Har han respekt for deg?

10. En god terapeut gir deg ikke råd om hvilke valg du skal ta i livet. Han hjelper deg heller å finne ut av det selv.

Terapeuters utdanning

Psykiater: utdannet lege med fem års spesialistutdanning i psykiatri i tillegg. Beskyttet tittel.

Psykolog: seks års profesjonsstudie ved universitetet. Beskyttet tittel.

Psykoterapeut: driver med psykisk behandling, men dette er ingen beskyttet tittel. Ettersom hvem som helst kan kalle seg psykoterapeut, er det viktig å undersøke bakgrunn og utdanning til den du oppsøker. Les mer på Norsk forbund for psykoterapi sine nettsider: www.psyko-terapi.no

Hvorfor er det verre å søke hjelp når en sliter psykisk, enn når en har vondt i et kne? Det er ikke det! Ofte kan det være godt å få hjelp av en utenforstående for å få klarhet i tankene sine. Men terapiene er mange...

Hver fjerde nordmann vil en eller annen gang i livet søke hjelp for psykiske problemer, og psykoterapimarkedet har eksplodert de siste tiårene. Søker du på gule sider på Internett finner du en jungel av begreper som omfatter terapi; gestalt, psykodramaterapi, rosenterapi, kognitiv terapi og transpersonlig terapi. For å nevne kun et fåtall. Hvordan i all verden skal vi vite hva som er best i en allerede vanskelig livssituasjon?

Vil skammen til livs

Elisabeth Arnet, som selv er gestaltterapeut, har skrevet en guide til terapijungelen.

- Jeg ønsker å senke terskelen for å søke hjelp, sier 56-åringen som tidligere slet med angst.

- Mange tenker det er et nederlag og en skam å søke hjelp. Men egentlig er det en seier. Det krever mot for å ta tak i ting som er vanskelige.

I boken "Terapi - hva passer for meg? "gjennomgår Arnet de vanligste og mest anerkjente terapiformene. Den flotte 56-åringen forteller åpent om når hun selv ble rammet av angst. Det var i slutten av tyveårene at angsten innsnevret livet hennes mer og mer.

- Psykiske lidelser var enda mer tabu den gang enn de er i dag, sier hun og beskriver det første, store angstanfallet:

- Det kom plutselig, jeg trodde jeg skulle dø!

Hun gikk noen timer til en psykolog, men fordi hun så flyttet, ga hun opp terapien. I ett og et halvt år slet Elisabeth med angsten på egen hånd.

- Jeg gikk langt for å unngå situasjoner som var angstfylte og måtte til slutt gjøre noe!

Forfatteren valgte igjen å gå til psykolog. Det ble en lang reise, men Elisabeth Arnet vant kampen mot angsten.

Forskjellig sårbarhet

Hun understreker at det å gå i terapi ikke gir enkle og kjappe løsninger. Det er du selv som må gå aktivt inn for å skape forandringer i livet ditt.

- Det er ikke alltid slik at problemene forsvinner av seg selv. Da trenger vi verktøy for å håndtere dem. Terapi kan også handle om å bearbeide et problem, slik at problemet mister kraften, sier Elisabeth.

Forfatteren er opptatt av at vi alle er født med forskjellig sårbarhet. At livets slag virker forskjellig på hver og en av oss. Og at psykiske problemer kan ramme hvem som helst.

I Norge har alt fra statsminister, til komikere, til vanlige folk gitt psykiske problemer et ansikt.

- Det er ingen skam å ha problemer! I vårt vellykkethetssamfunn er det mange som sliter bak maskene, understreker Elisabeth Arnet.

Terapien for deg:

Terapi hos psykolog

En psykolog har som utgangspunkt Freuds tanker om at samtale hjelper: noen som lytter, noen som vet, noen man utleverer seg til. Psykologterapi passer for alle som føler de trenger endring i livet sitt.

Vite mer? www.psykologforeningen.no

Kognitiv terapi

Med denne terapien settes søkelyset mot tankene dine. Gjennom å oppdage, utfordre og endre tankemønstre kan du påvirke følelsene dine og dermed også situasjoner du finner vanskelige. Skal du ha glede av denne terapien, må du akseptere at det du tenker, påvirker hvordan du føler deg. Og du må være villig til å jobbe målrettet med hjemmeoppgaver.

Terapien har vist seg å være spesielt effektiv overfor angstlidelser og depresjon. Kognitiv terapi kan også brukes i tidlig fase ved psykoser.

Vite mer? www.kognitiv.no

Gestaltterapi

Med gestaltterapi legges stor vekt på det som skjer her og nå. Gjennom samtale og andre metoder øver du deg på å bli fullt oppmerksom på hva du gjør og hvordan du gjør det. Gjennom hyppig bruk av eksperimenter i terapirommet får du ny innsikt og nye valgmuligheter.

Terapiformen blir mer og mer vanlig og hevdes å passe godt for korttidsterapi, og for mennesker som intellektuelt sett vet mye om seg selv uten at det fører til noen endring. Men terapien brukes også i forbindelse med livskriser, tyngre lidelser, personlighetsforstyrrelser, avhengighet og spiseforstyrrelser.

Vite mer? www.gestaltnett.no

Psykodrama

Terapien bygger på tanken om at du oppnår innsikt gjennom handling. Ved å iscenesette situasjoner fra ditt eget liv, fra både fortid, nåtid og fremtid, kan du oppleve og utforske deg selv og din verden av følelser, tanker og sanser. Spiller du ditt liv på en scene, vil du på en helt annet måte blottstille din indre verden og engasjere deg på et dypere plan enn om de bare bruker ord. Du kan oppdage nye muligheter og dermed ta mer ansvar for din egen livssituasjon.

Metoden skal være godt egnet for problemer som angst, depresjoner, spiseforstyrrelser, overgrep, sorg og følelsen av å stå fast i livet. Den brukes også for å jobbe med konkrete valgsituasjoner du står oppe i.

Vite mer? www.psykodrama.no

Kunst- og uttrykksterapi

Noen ganger finner vi ikke ord for det vi sliter med. Eller vi bruker mange ord, uten egentlig å komme til kjernen av problemet. I kunst- og uttrykksterapi tar du i bruk alle sansene ved hjelp av musikk, bevegelse, skriving, skulpturering, maling eller drama. Tanken er at sjelen skal snakke direkte til deg gjennom kunstuttrykkene. Jo mindre erfaring du har med å uttrykke deg kunstnerisk, dess større utbytte vil du sannsynligvis ha av denne terapiformen.

Terapien passer særlig for innadvendte personer som trenger hjelp til å ta i bruk flere ressurser. Mennesker som sliter med spiseforstyrrelser, angst og depresjoner skal også kunne ha stort utbytte av denne formenf or terapi.

Vite mer? www.kunstterapi.org

Selvhjelpsgrupper

Dette er ingen hyggeklubb, men et arbeidsfellesskap. Selvhjelp er å ta utgangspunkt i opplevelsen av ens eget problem, gå inn i en prosess sammen med andre, for på den måten å tilegne seg innsikt som aktiverer bruk av egne erfaringer for å oppnå forandring. Og hele tiden har man sterkt fokus på mestring av situasjonen som er her og nå.

Det er ingen profesjonell helsearbeider som leder gruppen, som først og fremst består av mennesker som sliter med samme problem. Personer med angstlidelser, spiseforstyrrelser, alkoholisme eller depresjoner kan ha nytte av å være med i en selvhjelpsgruppe. Det kan for eksempel være til god hjelp enten før du begynner i terapi, eller i etterkant. Deltagelse i en slik gruppe kan i seg selv være nok til å finne løsning på problemet.

Vite mer? www.selvhjelp.no

Denne saken ble første gang publisert 05/06 2009, og sist oppdatert 06/05 2017.

Les også