Vi venter fortsatt

Hva skjedde? Spørsmålet plager fortsatt Janicke og Mona, fem år etter at deres 31 år gamle søster, Trine Frantzen, sporløst forsvant. Nå har de utlyst dusør i håp om endelig å finne svaret.

GODE MINNER: Området her rundt Fyllingsdalen kirke var vår tumleplass i oppveksten, forteller søstrene. (Alle foto: Bjørn Lunde)
GODE MINNER: Området her rundt Fyllingsdalen kirke var vår tumleplass i oppveksten, forteller søstrene. (Alle foto: Bjørn Lunde)
Sist oppdatert
GRAVSTED: - Hvis man finner Trine, skal dette bli hennes permanente hvilested. Englene som skal ta vare på henne, er allerede på plass, sier søstrene Mona Indrevær (t.v.) og Janicke Frantzen.
GRAVSTED: - Hvis man finner Trine, skal dette bli hennes permanente hvilested. Englene som skal ta vare på henne, er allerede på plass, sier søstrene Mona Indrevær (t.v.) og Janicke Frantzen.
FAKSIMILE: Norsk Ukeblads reportasje i 2004.
FAKSIMILE: Norsk Ukeblads reportasje i 2004.

Hele saken

Den nesten 32 år gamle Trine Beate Frantzen ble meldt savnet fra sitt hjem i Os den 13. mai 2004. Ifølge privatetterforsker Ola Thune forsvant hun fra Øvsttunveien 25 natt til 7. mai. Thune mener hun ble drept.

Fordi etterforskningen kom sent i gang, ble det ikke innhentet elektroniske spor som telefonutskrifter. Det ble heller ikke bedt om bistand fra andre enheter i politidistriktet. I stedet for straks å innhente spor tok det hele tre måneder før politiet begynte å etterforske Frantzens forsvinning som en mulig drapssak.

I 2007 ble Trines 33-årige samboer fengslet, siktet for å ha tatt henne av dage. Fengslet ble også en 46-åring som ble ansett som medhjelper. Men etterforskningen var resultatløs og 25. juli 2008 ble saken henlagt.

- Vi kommer hit veldig ofte. Selv om Trine ikke ligger her, er det godt å ha et sted å gå til, sier Janicke Frantzen (40) og Mona Indrevær (41).

En hjerteformet gravstein båret oppe av to hender og prydet med engler, er familiens eneste kontaktpunkt til 31-åringen som plutselig forsvant for fem år siden. Saken skapte mye omtale i mediene.

- Det var hennes 18-årige sønn som valgte ut steinen. Den symboliserer alt vi føler for vår sårt savnede lillesøster, sier de to.

Helt siden den fatale forsvinningsdagen den 7. mai 2004 har søstrene og familien kjempet for å få svar og finne levningene av Trine. Alle er overbevist om at hun er tatt av dage, men bare vissheten kan gi dem fred i sjelen.

- Det har vært en lang og tung kamp som har satt sine dype spor i oss begge, innrømmer søstrene.

En tøff tid

Mona har slitt med skyldfølelse og depressive reaksjoner fordi hun var den i familien som snakket med Trine sist.

- Hun ringte meg om natten, et par dager før forsvinningen, og var i sterk følelsesmessig affekt. "Han dreper meg hvis han finner meg!" ropte hun. Siden jeg hadde to barn å passe på og hun hørtes ruset ut, ba jeg henne kontakte politiet. Ordene hennes gjenlyder fortsatt i ørene mine, og jeg tenker stadig på om jeg kunne ha gjort noe for å redde henne.

Søster Janicke har hele tiden vært familiens sterke og klare talerør i kontakten med medier, synske, politi og privatetterforsker Ola Thune. 40-åringen sto også frem i programmet "Savnet" på TVNorge.

- Jeg trodde jeg hadde all verdens energi og krefter og nektet å høre på dem som ba meg ta vare på meg selv. Men for halvannet år siden var det plutselig bråstopp. Jeg gikk på en kjempesmell, knakk sammen og trodde jeg skulle dø av hjerteinfarkt. De sterke reaksjonene skapte panikkangst. Plutselig ble jeg livredd for å kjøre noen steder og for å møte mennesker. Ispedd dette var frykten for å treffe Trines drapsmann, sier Janicke.

Etter tett legeoppfølging går alt bedre nå, men firebarnsmoren beveger seg fortsatt ikke rundt i byen alene, og kikker seg stadig over skulderen.

Godt likt gladjente

Trines minnestein befinner seg på Fyllingsdalen gravplass, for det var i denne bydelen i Bergen hun vokste opp. Når søstrene får ristet av seg tungsinnet, strømmer alle de gode minnene på.

- Vi vokste opp rett der borte - i øverste etasje av lavblokken, sier Mona og peker.

- Marken rundt kirken var en del av lekeplassen vår. Både Trine og vi gikk i kirkekor. Hun elsket å synge, og jeg kan fortsatt se henne for meg med sitt lyse hår og briller, syngende av full hals.

- Hun spredte så mye latter og glede rundt seg og var alltid veldig pliktoppfyllende, sier Janicke og nikker.

For familien var det derfor vondt at gladjenta som kunne prate med alle, etter hvert havnet i et narkomiljø og begynte å ruse seg. Det skjedde etter at Trine ble utsatt for overgrep i tenårene.

- Trine var svært populær i vennekretsen og flere av venninnene besøker oss jevnlig og går på graven. Vi har nå også opprettet en egen side på Facebook med 1700 medlemmer. Her er det mange som skriver pene ting om Trine.

Lyspunkt

To personer, den ene Trine Frantzens samboer, ble siktet for forsettlig drap og satt i varetekt i 2007. Begge er nå løslatt etter at saken ble henlagt i juli i fjor. Men politiet har lovet at de vil gjenoppta etterforskningen hvis nye opplysninger dukker opp. For å få frem slike har familien utlovet en dusør på 250 000 kroner.

-Til tross for den store summen, er det ikke kommet inn et eneste tips. Men privatetterforsker Ola Thune er sikker på at saken vil bli oppklart en dag, og også vi tror at noen der ute vet hvor lillesøsteren vår er. Vi forstår ikke hvordan noen kan leve med sin grusomme hemmelighet! Trine Beate er i tankene våre hele tiden.

Janicke og Mona er overbevist om at lillesøsteren deres er død. Nå er det uvissheten ved ikke å vite hvordan og hvorfor som sliter mest. Alle de ubesvarte spørsmålene som gjør det så vanskelig å komme videre i livet.

- Vi tenker ofte på alt hun har gått glipp av. Og på hvordan hun har det i dag - om en del av henne lever videre i en annen dimensjon. I første fase følte jeg ofte nærværet av henne. Sønnen hennes forteller at han opplever veldig sterkt at moren er rundt ham. At hun passer på ham, noe som gir trygghet og håp i hverdagen. For det var jo slik hun var - alltid den omsorgsfulle som så til at alle andre hadde det bra, sier søstrene vemodig.

Mens blå øyne sveiper over den høye, klare vårhimmelen som hvelver seg over dem, tilføyer Janicke med et forsiktig smil:

- Etter mange år i sorg og fortvilelse føler jeg endelig at livet er i ferd med å våkne på nytt. Det er igjen godt å stelle blomstene i hagen og høre på fuglesangen. En virkelig stor gledesbegivenhet er det at jeg skal bli farmor til en liten jente nå i slutten av mai! Så familien og livet går videre tross alt.

Denne saken ble første gang publisert 05/05 2009, og sist oppdatert 02/05 2017.

Les også