Margit Sandemo

LYST SINN: - Heldigvis er jeg velsignet med mye humor og et lyst sinn, sier Margit.

Margit Sandemo

NEKTER Å BRUKE PC: Her blir "røverhistoriene" til - som Margit kaller dem selv. Om hun da ikke skriver på kroen eller på reiser. Den gamle skrivemaskinen nekter hun å bytte ut. Hun har PC-angst...

Jeg har hatt et utrolig bra liv, sier seriedronningen Margit Sandemo mens hun skjenker champagne til oss - siden hun blir så trett av hvitvin. Øynene hennes smiler mildt under ravnsvarte øyebryn. Hun løper for å sminke seg litt før vi skal ta bilder.

- Og jeg har absolutt ikke tenkt å gi meg ennå! fastslår jubilanten, som er Nordens mestselgende forfatter med svimlende 35 millioner solgte kopier av sine 200 bøker.

Rik fantasi

Det eneste hun savner i livet sitt, er den avdøde ektemannen Asbjørn og inspirasjon og spenning i hverdagen fra den åndelige verden. Ikke et eneste lite gjenferd har vist seg på flere år, forteller hun.

- "Den andre siden" har gitt meg så mye. Både stoff til bøkene mine, en annen forståelse av livet og døden, trøst - og ikke minst spenning.

Nå kan Margit bare ane åndeverdenen, og hun kan oppleve småting som at gjenstander hun har mistet, plutselig kommer på plass igjen, eller at ting hun ber hjelperen sin Virgil om, skjer.

- Men jeg ser ikke noe lenger. Det er rett og slett litt kjedelig! Jeg savner det veldig. Kanskje er det alderen? Jeg vet ikke. Mine evner har kommet og gått hele livet, men de har aldri vært borte så mange år om gangen som nå, sier hun.

- Heldigvis er fantasien min fortsatt like rik, legger hun til med et smil.

Selv om hun nå runder 85 år, er Margit fortsatt en travel dame. Hun elsker å reise og har ingen planer om å legge fra seg pennen med det første. I fjor reiste hun på flere utenlandsturer, blant annet til London på sin egen lanseringsfest for "Sagaen om Isfolket" på engelsk. Og hun skrev den historiske romanen om sin stammor Yrsa. Nå er Margit nettopp ferdig med en grøsserroman, og neste plott ligger allerede ferdig i hodet - klart til å skrives ut.

Innimellom slagene drømmer den eventyrlystne forfatteren om ny raftingtur til Island og gamle slott i Toscana.

Men først skal hun feire! 23. april er den store dagen, og da blir det fest med venner og familie på Havnekrogen i idylliske og snømagre Skillinge lengst syd i Skåne. Hit emigrerte Margit og datteren Tove (60) for syv år siden, og det har de ikke angret på.

- Både vinteren og menneskene er varmere her, mener de.

Samtidig synes Margit det er godt med anonymiteten. I Norge blir hun gjenkjent hele tiden, det skjer sjelden i Sverige.

Trodde hun var gal

Margits kontakt med åndeverdenen begynte med at hun så en hengt mann i et tre da hun var åtte år. Hun syklet forferdet hjem til mor og fortalte det, og hun fikk høre fra nabokonen at det var en mann som en gang hadde hengt seg i nettopp det treet. Det var et gjenferd hun hadde sett.

- På grunn av mange traumatiske hendelser med overgrep i barndommen tror jeg at jeg stengte av mye for det bevisste, og åpnet opp mer for det ubevisste, forklarer Margit, som hadde hele tre opphold på psykiatrisk sykehus før hun var 21.

Det vil hun ikke snakke så mye om, men forteller at det var en stor lettelse da en professor på sykehuset kunne fortelle at alt var normalt med henne. Hun var på ingen måte gal - bare veldig åpen for andre dimensjoner.

Også hjelperen sin så Margit første gang da hun var åtte. Hun kjente ham raskt igjen fra flere drømmer.

- Virgil har vært ved min side hele livet, og han har hjulpet meg mye! Både med den enorme godheten og kjærligheten han utstråler, og ved å guide meg, påstår forfatteren.

Hjelperen har for eksempel flere ganger stoppet Margit fra å gå inn steder hvor det har hendt mye vondt, ifølge henne selv.

- Jeg tok nemlig inn alt slikt før. Datteren min har det på samme måte. Hun har fått mange av de samme evnene som jeg hadde. Vi har ofte renset hus sammen, og begge har tatt imot mennesker som har trengt hjelp i livet. Da bruker vi hver vår krystallkule som personene holder i fem minutter. Slik får vi inn personens sjel og kan komme med gode råd, forteller Margit.

Men hun vil ikke kalle seg synsk.

- Jeg har aldri kunnet spå om fremtiden, bare hatt vage anelser. Og jeg har heller aldri tatt betalt annet enn for reise når jeg har hjulpet folk. Nei, jeg har da tjent nok på bøkene mine, smiler hun.

Det overnaturlige

Krystallkulen hun kjøpte tidlig på 80-tallet, bruker forfatteren sjelden nå.

- Det tar for mye krefter. Jeg merker jo at jeg er blitt eldre, og jeg gir meg selv mer ro, forteller bestemoren, som har syv barnebarn og fem oldebarn i Norge.

Når Margit ser tilbake på livet sitt med det overnaturlige, er det særlig sterke hendelser på Island og i Irland hun tenker på. På Island tok hun inn det meste av det hun forteller om i "Heksemesteren"-serien. En gang hun skulle besøke et historisk hus på øya, kom hun ikke ut av bilen engang! Det var Virgil som beskyttet henne mot makabre syn og store påkjenninger, mener hun selv.

- Alt jeg skriver om i bøkene mine, er fantasi, foruten om historiske og overnaturlige ting. Før så jeg gjenferd omtrent hver uke, og jeg hadde god kontakt med småfolket - de som bor under jorden.

- Men hvordan vet du at du ser gjenferd og ikke et ordentlig menneske?

- Jeg forsto det ofte ikke før de plutselig gikk gjennom vegger eller andre mennesker, forklarer Margit.

I Irland opplevde også hennes kjære Asbjørn mye. Han har alltid trodd på henne, og hans mor så mye, forteller hun. På et gammelt slott de bodde en uke, var det til og med ektemannen som opplevde mest.

- Vi så munker som gikk gjennom murvegger, branner og andre historiske hendelser. Vi fortalte om det til dem i resepsjonen, og de kunne bekrefte at alt hadde skjedd. Det var så spennende, smiler den eventyrlystne jubilanten.

- Jeg håper virkelig jeg får evnen tilbake før jeg blir en del av den andre siden selv, avslutter vår seriedronning, som har en sterk fornemmelse av at hun kommer til å bli 95 år. Minst!

Og skulle det ikke dukke opp flere gjenferd, har Margit fortsatt sin daglige spenning i å skrive røverhistorier, løse kryssord og sudoku, se krimserier på TV - og planlegge neste reise!

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!