Kjolekupp i New York
Hun har aldri brukt dem på fest før, og den grønne er til og med for stor! Likevel vil ikke Karita Bekkemellem (44) kvitte seg med filmstjernekjolene for alt i verden.
Plaggene jeg aldri kaster? Åh, det blir vanskelig! Jeg har så mange kjoler jeg er fryktelig glad i, ler Karita i telefonen. Noen dager senere møter vi den tidligere statsråden til fotografering. Etter mye frem og tilbake har hun endelig klart å bestemme seg for to antrekk.
- Disse kjolene har jeg riktignok aldri hatt på meg på fest før, men tro ikke at jeg gir dem bort av den grunn! Til det er de altfor spesielle, smiler hun og trekker opp de medbrakte skattene sine fra en liten koffert.
Karita kjøpte kjolene da hun var likestillingsminister. Sammen med statssekretær Kjell Erik Øie var hun i New York i forbindelse med et møte i FNs generalforsamling. Ut på ettermiddagen tikket det inn en tekstmelding på mobilen hennes: "Hiv deg av gårde! Jeg har funnet en butikk du kommer til å elske." Den var fra Kjell Erik, og Karita lot seg ikke be to ganger.
- Det var en butikk i Soho-området med klær, accessoirer og masse andre effekter fra gamle filmstjerner. Kjell kjøpte et Joan Collins-smykke, og jeg endte altså med disse to kreasjonene, smiler hun og stryker varsomt over det vakre silkestoffet.
Ingen moteslave
- Se på snittet og kjenn på kvaliteten! Er de ikke fantastiske?
Karitas øyne formelig tindrer. Hun aner ikke hvilke filmstjerner som har eid de eksklusive kreasjonene. Det betyr heller ikke så mye.
Ifølge Karita har hun et ganske avslappet forhold til trender og klesmerker og om ting er dyrt eller billig. Hun kan godt bruke en tusenlapp ekstra på noe hun synes er fint, eller hun kan kjøpe et antrekk til hundre kroner og være vel så fornøyd. Det viktigste er at hun selv synes klærne er fine.
Hun har fått mye ros for sin personlige og elegante stil, og da hun var likestillingsminister, ble hun omtalt som "den mest glamorøse statsråden" og "regjeringens best kledde".
- Er du like velkledd også privat?
- Nei, langt ifra. Hjemme pleier jeg å gå rundt i en brun velurdress. Jeg tar den alltid på når jeg gjør rent, så den er veldig slitt og full av hvite klorflekker. Jeg ser ut som en teddymor, ler Karita.
Kosedressen skal hun snart kvitte seg med, men UGG-skoene hun kjøpte for om lag syv år siden, akter hun å bruke til det ikke er såler igjen.
- De er fantastisk gode og ett av mine aller beste kjøp. Selv om skoene er blitt grusomt stygge av veisalt og gjørme, klarer jeg ikke å kaste dem. Fortsatt bruker jeg skoene på tur eller når jeg handler, men jeg får en del blikk, jeg skal innrømme det¿
Lærte av fadese
- Hvor havner klærne dine til slutt? I secondhandbutikker eller på loftet?
- Før sparte jeg på alt, men de siste årene er jeg blitt flinkere til å sende klær til Fretex. Ellers har datteren min Julia begynt å passe inn i kjolene mine, og det er selvfølgelig veldig stas. Snart skal hun på skoleball, og hun har funnet frem en lilla kjole fra skapene. Det er hyggelig at ting kan gå i arv, synes jeg.
- Har du noen gang angret på klær du har kastet?
- Før jobbet moren min som sydame på si, både for private i Molde og senere også for en butikk. Hun sydde fire lekre haremsbukser til meg i silke, med tilhørende topper og belte. De ble flittig brukt, men havnet til slutt i søpla, noe jeg er veldig lei meg for i dag. Klær med affeksjonsverdi er det viktig å ta vare på. Det lærte jeg av den fadesen, smiler Karita.
Denne saken ble første gang publisert 26/01 2009, og sist oppdatert 02/05 2017.