HELE NORGES PASTOR: Egil Svartdahl reiser rundt og snakker med mennesker på deres arbeidsplass. Tema er tro, og de nære samtalene sendes på TV 2.

TV-pastoren elsker mennesker, og det synes! I beste sendetid på TV 2 får han folk til å åpne seg og prate overraskende åpent om livets store spørsmål. Er det fordi han ikke er redd for livets skyggesider selv?

- Det finnes ikke noe smertestillende som kan ta bort følelsen av sorg og tap. Julehøytiden kan være med på å forsterke denne følelsen. Det vonde blir verre, men det gode blir også bedre. Slik er det bare, sier Egil.

Det vet han og kona Turid alt om. De møttes som tenåringer, og giftet seg unge. Da de var bare 25 år gamle, døde Turids foreldre av hjernesvulst. Det skjedde med bare én måneds mellomrom. Det brutale var med på å gjøre julen enda viktigere for paret, og de innførte en helt spesiell tradisjon. Barn, svigerbarn og barnebarn møtes alltid ved graven til Turids foreldre etter julegudstjenesten.

- Vi tenner lys, synger "Deilig er jorden" og sier en takkebønn for alle de gode

verdiene mine svigerforeldre ga oss, forteller en åpenhjertig Svartdahl.

I år blir julen enda mer spesiell. Egils far, Hans Svartdahl, døde i en alder av 88 år i midten av november.

- Vi er takknemlige for alt han ga oss, og vi gleder oss over at han nå er hjemme hos Jesus. Han fullførte løpet og bevarte troen, sier Egil om faren.

Om å bli gammel

Vi møtes på en kafé i sentrum av Oslo. Egil har allerede varslet at han kommer noen minutter for sent. Da han smilende dukker opp, beklager han og setter seg godt til rette. 54-åringen liker å prate, og han har ordet i sin makt. Det er rene poesien å høre på mannen med de dypblå øynene og den milde stemmen. Peisen knitrer varmt like ved, og høytidsstemningen sniker seg på.

- I høytiden er vi litt familieegoistiske. Mine arbeidsdager er ikke alltid det beste bidraget til familielivet, så vi velger å skjerme oss, forteller Egil.

Første desember startet det: adventsstaker, peiskos, lys i trærne utenfor og julemusikk i store mengder.

- Desember er en viktig måned for oss. Selv om barna er blitt store, samles vi til juleverksted. Jeg liker samholdet rundt de små tingene i adventstiden. Det er jo ikke resultatet som teller, men opplevelsen!

Gjennom sitt virke som pastor i Filadelfia i Oslo, gjennom fjernsynsruten og som sjelesørger har Egil vært sammen med mange mennesker de siste timene i deres liv. Opplevelsene har vært med på å understreke hva som er viktigst i livet.

- Kjærlighet. Det er det eneste som betyr noe i en slik situasjon. Når livet tar slutt, er det relasjonen til andre mennesker som sier noe om hvor meningsfullt livet har vært, sier Egil.

Vi er mange som er opptatt av hvor mye penger vi tjener, fine julegaver, premieskapet som bekrefter gode prestasjoner. Som hele Norges TV-pastor sier: - Det er ingen som ligger på dødsleiet og spør om de kan få se fjorårets ligningsattest en gang til! Jo nærmere døden man kommer, desto mer betyr de aller nærmeste, sier Egil.

Finanskrisen som har herjet denne høsten, kan dempe julestress og julehandel. Egil håper det; at folk tar seg tid til hverandre i førjulsstresset. At julefeiringen ikke blir så krevende at den truer relasjonene.

Fikk hjerteinfarkt

Det har vært en spesiell høst for pastoren. Ukene har vært fylt av besøk til faren og moren. At foreldrene har trengt ham de siste årene har markert overgangen til en ny fase i livet.

- Å følge mine foreldre inn i alderdommen har gitt meg en større respekt for det å bli gammel, sier Egil.

80 prosent av nordmenn som dør, avslutter livet i det Egil kaller en dødsprosess. Ettersom årene går mister en synet, bena blir skrøpeligere, og hørselen forsvinner. Venner og søsken begraves. Det blir færre og færre av ens egen generasjon igjen.

- Dette er tap som er endelige, og mennesker som er på det stadiet i livet, vet at det er en del av en dødsprosess. Å holde livsmotet oppe i alderdommen står det stor respekt av, sier Egil.

- Frykter du alderdommen?

- Nei, jeg har hatt nok med å svelge livet som har kommet i store doser. Det har vært større enn drømmene mine. Døde jeg nå - og jeg bare skulle tenkt på meg selv - ville jeg konstatert at jeg har hatt et innholdsrikt liv. Jeg har levd, sier Egil.

Selv fikk han hjerteinfarkt for noen år siden. Pastoren klør seg litt i hodet og lurer på om det var i 2004 eller 2005. Opplevelsen var tøff, men det ble ingen milepæl i livet. Mange som har hatt hjerteinfarkt, sliter med angst i ettertid. Egil har sluppet det, og 54-åringen innser at han er heldig som kan leve livet som før.

- Jeg har ikke meldeplikt for kona om jeg går i skogen, smiler han.

Opplevelsen har likevel fått ham til å reflektere over hvor små marginer det kan være i grenselandet mellom livet og døden.

- Hva ønsker du deg til jul?

- Jeg ønsker meg en tro som fortsatt tåler livet, og som overlever døden, sier hele Norges TV-pastor.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!