På gjensyn i himmelen

September 2007: Birgitte tar et varmt farvel med ektemannen Bo i Lahore, Pakistan. Ekteparet har vært i det folkerike landet i ett år og stortrives - med menighetene, hjelpearbeidet, kulturen og menneskene.

Hun reiser til London for å delta i et internasjonalt rådsmøte for butikkjeden Sally Ann. Dette er ekteparets tredje "barn", et resultat av et brennende ønske om å gi fattige mennesker muligheter i livet. Så blir Birgitte kalt opp på kontoret til topplederen i Frelsesarmeen. Det utenkelige har skjedd: "Mannen din er skutt og drept," er beskjeden hun får. Brutale leiemordere hadde skutt en av de fattiges tjenere.

- Det er noe du ikke helt tar inn over deg med én gang. Sjokket var stort, jeg skjønte det bare ikke, sier Birgitte og fortsetter:

- Det var ingen grunn til å tro at vi var i livsfare!

Hun får spørsmål om hvor hun ønsker å reise, til Pakistan eller til sønnene og barnebarna.

- I Norge var de levende, så jeg valgte å dra til Oslo, sier 54-åringen stille.

Da hun møtte sønnene på Gardermoen, begynte det å gå opp for henne hva som var skjedd, at livet aldri mer ville bli det samme. Drapet rystet Frelsesarmeen internasjonalt og hele Norge.

- Når noe sånt skjer, har man ikke noe valg. Man bare må takle det, sier Birgitte.

Hvorfor Bo?

Det er gått et drøyt år. Birgitte fokuserer på at Bo brukte den tiden han fikk, på en god måte. Men sorgen er der, alltid.

- Man har to valg i en slik situasjon. Du kan bli bitter, eller du kan se på det gode som har vært. Velger du bitterheten, mister du alt du har, sier Birgitte.

Hun var tilbake i Pakistan etter begravelsen, for å pakke ned hjemmet hun hadde delt med Bo, og for å ta farvel med venner og kolleger. Tanken på hvorfor Gud ikke forhindret det som skjedde, er der.

- Hvorfor Bo? Selvfølgelig har jeg stilt meg det spørsmålet mange ganger. Men jeg har kommet frem til at det ikke er Guds oppgave å beskytte oss, men å hjelpe oss til å håndtere det som er vondt. Jeg har sett lidelsene, urettferdigheten i verden. Det er ingenting som tilsier at jeg skal være forskånet, forteller Birgitte.

- Har du vært sint på Gud?

- Nei, jeg har ikke vært sint, men jeg har ikke helt forstått ham. Det som skjedde, var meningsløst. Jeg må prøve å vende det til noe med mening, sier Birgitte.

Stor fattigdom

Hun minnes første gang de møttes på Frelsesoffiserskolen i London i 1978. De forelsket seg, giftet seg og ønsket å være sammen om å gjøre andre menneskers liv bedre.

Etter hvert reiste de til Sri Lanka sammen med barna Benjamin og Bo Christoffer. Møtet med den voldsomme fattigdommen var en ny opplevelse, og ekteparet kjempet med hvordan de skulle klare å skape forandring i folks liv.

Det ble et langt "svangerskap", men i Bangladesh kom ideen om Sally Ann, en butikkjede som fører varer laget av fattige. Det gir arbeid, det gir inntekt, og det gir nytt liv til mange familier.

Den første butikken var på et rom i Frelsesarmeens kontorer i Bangladesh. I dag er det blitt til en kjede med butikker i Oslo, Stockholm og Dhaka. Titusenvis av mennesker har fått muligheten til å forandre sine liv ved å selge produkter gjennom Sally Ann-butikkene

- Jeg vil så gjerne at konseptet skal leve videre. Dør det ut, vil det føles som om jeg mister noe igjen, sier Birgitte om det hun var med på å bygge sammen med Bo. Det betyr litt ekstra at de har vært med på å skape det sammen. I fremtiden er målet å åpne en rekke nye butikker. Det slår an i den vestlige verden; å kunne shoppe med litt bedre samvittighet.

Svindel og drap

I forkant av drapet ledet Bo Brekke en intern etterforskning vedrørende eiendomssvindel. Etter at han selv ble skutt og drept utenfor kontoret i Lahore er tre mennesker fengslet. Det pågår parallelle saker for svindelen og drapet.

- Jeg håper at de som står bak, får sin straff. Ikke fordi jeg er hevngjerrig, men jeg vil at en slik handling skal få konsekvenser.

- Hvordan vil du beskrive Bo?

De klare, blå øynene til Birgitte blir blanke. Hvordan med noen få ord dele alle de gode egenskapene som karakteriserte ektemannen?

- Troen på Gud var en naturlig del av hans personlighet. Bo var en god ektemann, far og farfar! Bo var flink til å lytte til andre mennesker og hadde mye livslyst og pågangsmot. Han syntes livet var spennende, sier Birgitte og legger smilende til: - Han var ikke en som tok seg selv høytidelig. Det var mye humor med Bo!

Etter tragedien var det umulig for Birgitte å fortsette arbeidet i Pakistan alene. I dag arbeider hun i Frelsesarmeens internasjonale hovedkvarter. Hun har ansvaret for å organisere en verdensomspennende ungdomskonferanse i 2009. Den jobben er blitt en måte å holde Bos minne og hans visjoner levende.

- Jeg vil bruke mine erfaringer til å prege unge mennesker til å ta riktige valg. Bo brukte livet og den tiden han fikk, bra. Han tok et riktig valg da han var 21 år, og jeg tror hans historie kan fortelle ungdom noe. Om vår innsats er aldri så liten, kan vi alle gjøre noe for å skape forandring, sier Birgitte.

Fremtiden

54-åringen bor i Norge nå - tilværelsen er totalt forandret etter den dramatiske dagen 27. september i fjor. Familiens tragedie var førstesidestoff i avisene. Pressen var til stede i begravelsen. Hele Norge var i sjokk.

- Guttene mine fortalte at det var i nyhetene, men jeg ble veldig skjermet i den tiden. Jeg så et bilde av Bo i en avis. Det var helt uvirkelig! Uvirkelig - og jeg var midt oppe i det, forteller Birgitte.

- Hva tenker du om fremtiden?

- Jeg klarer ikke å tenke langt frem og tar én dag om gangen. Fremtiden ble jo ikke som jeg hadde tenkt meg.

Om spørsmålene har vært mange - spesielt det vanskelige "hvorfor" - har Birgitte funnet mye styrke i troen på Gud. Hun sier med et lite smil at Bo ikke ville ønsket at hun skulle gi opp, så det er bare å gå videre. Skritt for skritt. Men hun gleder seg til å se mannen sin igjen.

- Vi sammenligner himmelen med det gode vi kjenner her på jorden, men i himmelen blir det noe enda bedre. Noe vi ikke kan forestille oss. Uansett er jeg sikker på at jeg skal se Bo igjen.

Denne saken ble første gang publisert 03/12 2008, og sist oppdatert 05/05 2017.