Humoren reddet meg

Selv om vi har dette adelige navnet, er jeg ikke fostret opp i materiell overflod. Far drev som kunstmaler ved siden av, men tjente ikke stort på det. Vi var imidlertid ikke fattige i ordets forstand. Vi hadde det vi trengte, men heller ikke mer, forteller den svenske skuespilleren Tomas von Brömssen (65).

Sammen med mor, far og søsken vokste Tomas opp på to rom og kjøkken i Göteborgs arbeiderstrøk. Tomas var nummer tre i rekken av brødre på fire. Han var den første i familien som fikk gå på gymnaset. Her møtte han mange medelever fra mer økonomisk velstående familier, og han måtte tåle mange slengbemerkninger. Men en egenskap hadde den unge svensken som ikke kunne kjøpes for penger - han var morsom! Det oppdaget også de andre elevene, som derfor begynte å invitere Tomas inn i det gode selskap.

- Det var nok på mange måter humoren som reddet meg.

Tidlig start

Den sympatiske, folkekjære svensken har hatt en fantastisk karriere både i hjemlandet og her i Norge. Når han tenker tilbake, ble skuespillerspiren sådd i tidlig alder.

- Det første minnet jeg har fra barndommen, var da morfar døde. Jeg var fire år. Han lå hjemme etter at han døde, og jeg husker hvordan moster Anna gråt. Da gikk jeg etter henne og hermet.

Tomas trekker på smilebåndene.

- Man kan vel si at skuespillerkarrieren hadde sin spede start allerede der.

Like fullt var han flere år senere i tvil om han skulle våge å satse på skuespilleryrket.

- Det var en periode hvor jeg lurte på hva det skulle bli av meg. Skuespilleryrket fristet, men jeg hadde ikke så mye selvtillit på området. Det var ingen i familien eller folk jeg kjente, som hadde gått i den retningen. Til slutt var det en kompis som sparket meg bak, så jeg fikk søkt meg inn på den veien.

Gjennombruddet kom med rollen som Herbert i "Albert og Herbert".

- Jeg har veldig mye å takke denne serien for. Det var den som gjorde meg kjent, og som er årsaken til at jeg har fått gjøre svært mye spennende og morsomt siden. Det er også grunnen til at jeg har fått jobbe så mye her i Norge, et annet land enn mitt eget. Det synes jeg er fantastisk! At jeg nå får debutere som forfatter, er også et resultat av dette.

Sorgen

Tomas er for tiden aktuell med boken "Den blå tråden".

- Det var en "galen" norsk idé. Det finnes så mye galskap i Norge, sier han og smiler.

- Først tenkte jeg at jeg ikke hadde tid, men fra jeg sa ja i mai har det gått unna i raskt tempo, og det er veldig stas å kunne titulere seg som forfatter.

Den allsidige svensken har selv stått for illustrasjonene i boken:

- Jeg har alltid likt å tegne, men jeg har aldri gjort det profesjonelt på noe vis. Jeg gikk virkelig helt opp i arbeidet. Det var vanskelig, men utrolig gøy!

I boken tar Tomas oss med på en reise fra vi blir skapt og til vi dør. 65-åringen har selv opplevd døden nært. For åtte år siden måtte hans daværende kone Eva gi tapt for kreften. De hadde levd sammen i 36 år. Han har tidligere uttalt at å miste noen som står en så nær, er noe man aldri kommer over:

"Jeg tror det er bra å gråte mye. Tårer har en helbredende virkning. Jeg vet ikke hvor mange dager jeg gikk omkring i vårt tomme hus og bare gråt. Men livet må gå videre," fortalte han i et tidligere intervju. Nå ønsker ikke Tomas å snakke mer offentlig om denne delen av sitt liv:

- Jeg snakket litt om det i mediene akkurat i tiden etterpå. Da hadde jeg kanskje også behov for å snakke om det. Nå ønsker jeg imidlertid ikke å si noe mer om det.

Glad i julen

Tomas har ingenting imot om boken hans skulle komme til å befinne seg under mange juletrær i år. Selv har han et nært forhold til julen.

- Jeg har alltid syntes at julen er en fin høytid. Jeg husker godt barndommens jul med pyntet tre, gaver og alt som hører med. Det var pappa som pleide å være julenisse. Mamma sto for maten.

Tomas lager selv et spesielt brød hver eneste jul, etter oppskrift fra moren.

- Så har vi juleskinke på og en liten støyt ved siden av, sier han med et salig glis. Ettersom hans kone er dansk hører leverpostei etter dansk oppskrift også med, sammen med andre godsaker som pølse, sylte og sild.

- Og gløgg selvsagt!

En annen bra ting med julen er fridagene. Tomas er nemlig glad i å ha fri, selv om han elsker jobben sin.

- Jeg er en bedagelig anlagt person.

- Hvordan liker du å tilbringe fritiden?

- Jeg liker å lage mat; hovedretter og desserter. Jeg nyter å spise godt, i alle fall én gang i uken. Man må passe seg litt, vet du, sier han og titter ned på magen.

- Fløytespilling inngår også gjerne i en fridag. Jeg spiller klarinett og seljefløyte. Seljefløyta fant jeg forresten i Molde under jazzfestivalen. Og så har jeg en annen fløyte, en metallvariant som jeg fant på nettet. Vil du se?

Tomas får dette gutteaktige draget over seg. Som om han brått hadde et komma mellom seks- og femtallet.

Han iler inn i rommet ved siden av og kommer tilbake som en storfornøyd skjære med sitt blanke bytte. Han stiller seg opp ved vinduet. Fester blikket mot himmelen mens han lar myke toner trille over de forbipasserende nede på gaten.

Denne saken ble første gang publisert 27/11 2008, og sist oppdatert 02/05 2017.