Flyhelt med bena på jorden

Den 29. september 2004 har politiker Odd Eriksen deltatt på møter i Narvik. Temaet har vært sikkerhet i transportsektoren. Nå skal han videre til Bodø. Å ta fly er som å ta buss for nordlendingen, og han ser frem til å sove litt. Og lese dagens aviser. Odd snakker litt med en kamerat på Stortinget før han går om bord.

Det er strålende vær, den mektige naturen og fjellene i Nord-Norge åpenbarer seg når flyet klatrer mot marsjhøyde. Han registrerer ikke noe spesielt og sovner i setet nest bakerst i flyet.

Så våkner han brått. En kvinne roper, og han ser en person som slår. Det er et voldsomt bråk. Han løper frem og ser en mann som har angrepet pilotene og forsøker å ta kontroll over spakene. Han ser øksen.

Flyet stuper. Sammen med medpassasjer Trond Frantzen klarer han å få lagt den desperate kapreren i bakken. Odd ligger på alle fire over ham. Flyet stuper videre. Øksen glir fremover mot cockpiten igjen. Kapreren får tak i den og gjør seg klar til nok et angrep.

- Han ville bruke øksen mot meg, forteller Odd.

30 meter over bakken får pilotene kontroll over flyet og får vendt snuten oppover. Det er en stor prestasjon. Den ene ser hva som skjer på gulvet rett bak dem og hiver seg over øksedesperadoen. Det redder trolig Odds liv.

Først når de lander, merker Odd smertene, og han må legges på båre for å bli fraktet til sykehuset.

- Jeg fikk brudd i ryggen og skader i høyre fot og arm. Smertene merket jeg ikke før vi kom på bakken.

- Er du blitt bra igjen?

- Nei, jeg er ikke hundre prosent bra og blir det nok ikke heller. Men det er til å leve med. Alternativet er dårligere, sier Odd med en latter.

Vi sitter på kontoret hans i Bodø. Som fylkesrådsleder er han levende engasjert i alt som foregår i Nordland fylke. Og han er like glad i å fly.

Vil ikke være helt

Kaprerdramaet sjokkerte Norge. Og Odd Eriksen ble helt.

- Jeg var skrekkelig redd. Tenkte at nå styrter vi. Jeg lurte på om det ville gjøre vondt. Det var en forferdelig følelse, forteller Odd og legger til:- Jeg gjorde opp status over livet.

I Mosjøen fikk kona Laila en merkelig telefon. Historien hun fikk høre, var så utrolig at den kunne ikke være sann. Kapring? Øksemann? Odd ringte fra sykebilen, og sammen med ham var en venninne av ekteparet.

- Kona trodde vi tulla, flirer Odd.

Historien kom ut i mediene, Odd fortalte, fikk snakket og snakket om dramaet. Han erkjenner at det nok har vært til hjelp i ettertid. Heltene fra Kato Air ble de kalt. På hjemmebane holdt Laila og døtrene Maia (7) og Marte (11) ham ørene. Konas håndtering av det ubeskrivelige er beundringsverdig, sier han. Hun var og er nøktern og jordnær.

- Å være helt, vel, de hjemme holdt meg nede på bakken. Datteren min kom hjem en dag og fortalte at noen i barnehagen hadde sagt at "Faren din er helt". Hun hadde ganske enkelt svart: "Helt? Nei, han er bare pappaen min", smiler Odd.

I ettertid har han og flere av de andre fått flere utmerkelser for sitt mot, både nasjonalt og internasjonalt. "Hyggelig," mener Odd. Og understreker at det var passasjerene sammen som klarte å avverge at flyet styrtet.

- Vi var alle aktive på hver vår måte. Ingen av oss kunne gjort det alene, vi gjorde det sammen!

Sover godt

Alle overlevde skrekkturen. Gjerningsmannen sitter fortsatt i fengsel og vil bli sendt ut av Norge etter endt soning. Da han gikk til angrep i 2004, hadde han nettopp fått endelig avslag på asylsøknaden. Mannen fra Algerie ble dømt til 15 års fengsel. Straffen ble redusert med to år med begrunnelsen: "Det gikk jo godt."

Én ting er å overleve, men hvordan er det å leve videre etter en slik opplevelse?

- Det er nok noen som sliter mer enn meg, erkjenner Odd og fortsetter: - Jeg er veldig glad for at jeg kan fly uten problemer. At jeg var så involvert under kapringen kan være en grunn til at jeg ikke har fått psykiske men i ettertid.

Et par måneder etter flydramaet bestemte familien seg for å reise til Thailand. For å få litt tid sammen, og for å få dramatikken fra Kato Air på avstand. Da slo tsunamien inn over Sør-Øst Asia. Familien var på trygg grunn, men Ap-politikeren beskriver det som veldig spesielt å se overlevende komme til den trygge havnen de befant seg i. I år dropper familien strand og sol og skal feire jul hjemme i Mosjøen. Lutefisk, ertestuing, mandelpoteter, bacon og sennep skal serveres julaften.

- Julen er familietid, sier Odd.

Selv om 53-åringen har sovet godt hver eneste natt siden han var med på å overmanne øksedesperadoen, har prioriteringene etter hvert forandret seg. Året etter ble han kalt til Kongens bord som statsråd for Næringsdepartementet. Det ble en hektisk hverdag med arbeid døgnet rundt. I Mosjøen var kona og Maia og Marte.

- Det var ikke tid til dem hjemme. Jeg bestemte meg for at jeg ikke ville bo i Oslo når ungene er små. Erkjennelsen av at livet ikke er evig og at det er viktig å være til stede for ungene ble sterkere etter flydramaet. Jeg fant rett og slett ut at livet handler om andre ting enn jobb og karriere, smiler Odd.

Han dro hjem, og familien kjøpte campingvogn og båt. Fjell og hav er med på å gi 53-åringen kvalitetstid med dem som er aller viktigst for ham.

Tenker positivt

Men før Odd Eriksen dro fra Oslo fikk han oppleve kongefamilien på nært hold, både i inn- og utland. Han har stor respekt for jobben vår rojale familie gjør for Norge.

- Mange unge mennesker ville slitt med å holde tritt med dem på jobb! Jeg har nesegrus beundring for den dama!

Det er dronning Sonja den tidligere statsråden snakker om. Han drømmer om å være like sprek som henne når han runder 70 år!

For å få et langt og sprekt liv er han overbevist om at to ting er viktige: tilgivelse og en erkjennelse av at mennesket ikke er ufeilbarlig. Det menneskesynet har vært godt å ha med seg etter kaprerdramaet.

- Noen begår grusomme handlinger, men de er ikke født onde. Kapreren hadde en historie med seg som gjorde at han var i stand til å styrte flyet og ta andre med seg i døden. For meg er det viktig at jeg ikke lar meg fange av hevngjerrigheten, av negative tanker. Det rammer mest en selv.

- Du sliter fortsatt med skadene. Er det bittert?

- Jeg kan irritere meg når jeg merker de fysiske smertene, men nei, hadde jeg hatt en jobb hvor jeg var avhengig av en god rygg, hadde nok situasjonen vært en annen. Men skadene hindrer meg ikke i å gjøre det jeg skal. Jeg tror jeg er minst like blid som før!

Denne saken ble første gang publisert 24/11 2008, og sist oppdatert 02/05 2017.