Denne sommeren har det vært mye spetakkel i familien. Alle barna med sine egne familier reiste som vanlig hjem til mamma og pappa på Sørlandet. Der har de et stort hus med plass til alle. Mamma venter at vi kommer hit, hver sommer, hver jul og helst så ofte som mulig ellers. Så fyker hun rundt og steller mat, rer senger, vasker klær, luker blomster, klipper plen og klager over hvor sliten hun er. Jeg og mine søsken snakket om dette og bestemte oss for å si til henne at hun kunne ta seg fri. Vi skulle ta over alle oppgavene hennes. Det er jo urimelig at hun opptrer som vår tjenestepike og hotellvertinne. Vi fordelte oppgavene oss imellom, og hadde en vanntett plan, trodde vi.

Da regnet vi ikke med mamma. Planen gikk i to dager. Så begynte hun å klage over at vi var utakknemlige som kom og gjorde tingene på vår måte og ikke slik hun pleide. Dessuten klaget hun over at hun kjedet seg og ikke visste hva hun skulle ta seg til. Hun kunne ikke bare sitte med hendene i fanget. Enden på visa var at både mamma og vi søsken begynte å krangle. Noen ble sinte på henne, andre følte med henne og overlot gladelig oppgavene sine til henne. Trivelig hadde vi det i alle fall ikke. Langsomt overtok mamma de fleste oppgavene igjen og fortsatte da med klaging over hvor sliten hun var, og ventet samtidig ros for at hun sto på pinne for oss.

Har psykiateren noen råd til en velmenende, men fortvilet datter på 40 år om hvordan vi skal takle denne situasjonen neste gang.

Hilsen datter nr. 1 av 5 søsken.

Jeg tror det er flere lesere som vil nikke gjenkjennende til din historie om den oppofrende moren som klager uansett hva de rundt henne gjør. Det ble galt når dere tok over oppgavene, og det ble galt når dere lot henne holde på som før. Samtidig lar dere mor ha makt over dere ved å komme som bestilt, hvert år.

Jeg vil råde dere til å snakke om situasjonen i løpet av kommende høst og vinter og fordele oppgavene litt bedre neste gang. Ikke slik at mor blir fratatt alt eller må gjøre alt. Det blir for mye enten-eller-strategi.

Jeg tror mor aldri vil bli helt fornøyd. Noen mennesker er slik at de ikke er helt seg selv dersom de ikke har noe å klage på. Mor høres som en slik person, og dere må nok leve med at hun har det med å klage. Ta henne med på planleggingen litt uti prosessen. Spør henne hva hun aller helst vil ta hånd om. Hun vil sikkert klage litt, men slik er hun. Ikke sant? Forhåpentlig får dere litt bedre samvittighet ved å bidra med litt, og mor klager mindre ved å yte mindre.

Ellers tenker jeg at det er vel på tide å ta opp til revisjon om dere alltid må følge mors forventninger med full familiesamling hver sommer og hver jul? Det er svært så mye makt dere gir henne. Er det dette dere egentlig har lyst til? Er det ikke på tide å drøfte jule- og sommerferieplaner med egen mann og barn og sette dem foran hensynet til din mor? Jeg forstår at mor kan føle seg såret eller avvist dersom dere ikke tropper opp hver eneste gang, men likevel. Det er ikke lett å løsrive seg fra en mor som øser omsorg over dere og samtidig spiller på den dårlige samvittigheten deres hvis dere ikke kommer på besøk. Jeg råder alle dere søsken til å snakke sammen om forholdet til mor. Kanskje alle parter ville få det bedre hvis dere besøkte henne én eller to om gangen.

Hilsen Synnøve.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!