Helseguide til nettet

Bekymret hypokonder eller opplyst pasient? Mens vi venter på time hos fastlegen kan Internett rekke å gjøre oss til begge deler. Men hvem og hva kan vi egentlig stole på, på nettet?

Allmennlege Tina Jakobsson gir råd om nettbruk. (Petter Berg/HM Foto)
Allmennlege Tina Jakobsson gir råd om nettbruk. (Petter Berg/HM Foto)
Sist oppdatert
(Foto: Petter Berg)
(Foto: Petter Berg)

Ikke lek lege

- Internett i seg selv gjør deg ikke til hypokonder. Spørsmålet er heller hvilken holdning du har til liv og død, helse og sykdom, før du leser eller surfer på nettet, mener Ingvard Wilhelmsen.

Han er lege ved Haraldsplass Diakonale Sykehus i Bergen hvor de har en egen klinikk for hypokondere. Wilhelmsen mener du ikke må leke lege og stille diagnose på deg selv, hvis du er amatør på helseområdet.

- Du kan lese hva du vil på nettet uten å få problemer, men da må du forstå at du ikke kan kontrollere døden og ikke gjøre unntak til hovedregel. Dessuten må du tåle livets usikkerhet. Hvis du derimot søker etter et konkret svar fordi du er livredd for en eller annen plage, og frykter det er alvorlig, da vil angsten øke.

Wilhelmsen er tilhenger av holdningen "jeg er frisk inntil det motsatte er bevist". Dersom du derimot velger å tro det motsatte, vil helseangsten bli større. I tillegg vil du få en forsterket tendens til å overvåke kroppen, noe som fører til at du finner flere symptomer. Da oppstår det en ond sirkel.

- Du må velge hvordan du vil forholde deg til Internett. Hvis du har en tendens til å søke på nettet hver gang du kjenner ubehag i kroppen, og i tillegg ender opp med alvorlige diagnoser gang på gang, bør du slutte med dette, råder professoren.

Trygge nettsteder

Glem den gamle legeboken, Internett er det nye medisinske orakelet!

Enten du lurer på symptomer, medisiner, sykdommer eller forskningsresultater - Internett har som regel svar å gi deg - og det lenge før du har fått time hos fastlegen din. Men det er lett å gå seg vill i jungelen av linker som popper opp på skjermen, og plutselig kan bekymringene stå i kø...

Diskusjonsforum

Norsk Ukeblads faste lege, allmennlege Tina Jakobsson, advarer sine pasienter mot å lese for mye om sykdommer, særlig hvis de har en tendens til å bekymre seg.

- På nettet kan du finne veldig mye nyttig og viktig informasjon, som både er oppdatert og faglig korrekt. Her gjelder det å være nøktern og velge pålitelige kilder. Men det finnes også mye upålitelig materiale, særlig på ulike diskusjonsforum. Vær klar over at personene som skriver her, ikke nødvendigvis vet mer enn deg. Her er det mye synsing, påpeker Jakobsson.

En ny doktoravhandling fra Universitetet i Tromsø viser imidlertid at det å diskutere problemene sine på nettet kan hjelpe folk som har helseplager. Personer som er aktive på diskusjonsforum, finner det som regel svært nyttig både å delta og dele personlig informasjon. Men i de fleste tilfeller brukes Internett kun som et supplement til den tradisjonelle helsetjenesten. Den helsemessige effekten av å være aktiv i et forum er fortsatt ukjent, ifølge doktoravhandlingen.

- Har du allerede fått en diagnose, kan det være nyttig å utveksle erfaringer med andre som er i samme situasjon. Du kan få mange innspill og ideer, samt støtte av andre. Men selv et svar fra en lege på nettet kan ikke erstatte et ordentlig legebesøk, påpeker Jakobsson.

Kul = kreft?

Hun mener folk må være forsiktige med å forfølge alle mulige linker til nettsteder.

- Hvis du har funnet en kul et sted på kroppen, og bruker søkeordet "kul" på nettet, vil det dukke opp tusenvis av linker som inneholder ordet kreft. Da er det fort gjort å bli redd, sier Jakobsson, som også advarer mot å nilese på nettsider til ulike pasientforeninger. Her ligger gjerne fokuset på kun én diagnose.

- Bestill time hos legen din hvis du lurer på noe. Ansvaret skal ligge mellom pasient og fastlege, ikke på Internett. Dessuten bør du huske på at selv om de aller fleste symptomer kan være uttrykk for noe alvorlig, behøver de ikke å være det, sier allmennlegen.

Internett fører imidlertid ikke bare til økt hypokondri. Jakobsson forteller om kunnskapsrike pasienter som noen ganger vet mer om egen sykdom enn legen. Mye av informasjonen har de funnet på nettet.

- Det er uansett fint hvis pasientene har forberedt seg til legetimen. Da kan det være enklere å oppklare eventuelle misforståelser. For Internett kan skape misforståelser, særlig blant gravide. Det kan fort spre seg et hysteri, for på nettsider for vordende mødre står det mye rart! Ting de ikke må spise, ting de ikke må gjøre, og så videre, og dette skremmer, sier legen.

Denne saken ble første gang publisert 11/11 2008, og sist oppdatert 06/05 2017.

Les også