Øyne møter hverandre i varm og nær fortrolighet. Paret har vært samboere i bare to år, men kjærligheten har vokst seg inderlig og sterk gjennom alle påkjenningene.

- Takket være Reiduns fantastiske hjelp og støtte klarer jeg å holde håpet og troen levende. Jeg har alltid vært optimist, men uten henne ville alt sett mye mørkere ut. Målet vårt er at jeg skal bli kreftfri og frisk igjen, sier Bjørn Åge Moe.

De ble kjent da Reidun Iversen jobbet i dyrebutikken der Bjørn Åge pleier å handle hundefôret. Etter hvert som de møttes på felles lufteturer med bikkjene, utviklet følelsene seg.

- Man kan godt si at det var en felles og lidenskapelig hundeinteresse som førte oss sammen, smiler Reidun.

Paret bor i Åsane utenfor Bergen. Her deler de gleder, håp og fortvilelse i en livssituasjon som er blitt som en berg-og-dal-bane.

Føflekkreft

Bjørn var frisk da han ble sammen med Reidun, men var åpen om at han hadde vært rammet av ondartet føflekkreft og hjernesvulst.

Problemene startet i 2003 med et sår på ankelen som ikke ville gro. Etter at det ble fjernet i to omganger, var den erfarne dykkeren overbevist om at han var frisk og fullt arbeidsfør igjen. Men en vårdag i 2005 begynte det å flimre for øynene og han følte seg kvalm og ekkel. Da dette gjentok seg, oppsøkte han fastlegen, som først bare ville gi ham et par smertestillende og sende ham til sengs. Men Bjørn Åge insisterte på å få en MR-sjekk, og han fikk det.

Skanningen påviste en svulst på hjernen. Heldigvis kunne den effektivt fjernes med såkalt gammakniv, og alle kontroller var gode.

I april 2006 falt han plutselig sammen. På sykehuset fant man en stor og en liten svulst, som begge ble fjernet med stråling. Men nye svulster dukket etter hvert opp. Og da ble det full stråling av hodet.

- Det var i september i fjor, og resultatet var tilfredsstillende for hodet sin del. Men så viste det seg at kreften hadde spredt seg til binyrene og den ene lungen. Det ble en voldsom nedtur, forteller Bjørn Åge. Da han ba om å få vite hvor alvorlig situasjonen var, fikk han klart svar: Siden han var såpass ung og sprek, mente legen at han kunne leve fra til to til seks måneder til!

Dykkererfaringen og en sterk psyke har gjort at Bjørn Åge alltid har klart å takle vanskelige situasjoner. Hjemme i sofahjørnet er stemmen forbausende sterk og rolig når han forteller om sjokkbudskapet og kampen for livet.

Den første av tre cellegiftbehandlinger gikk bra. Men nummer to lot seg ikke gjennomføre fordi han var for syk og ikke klarte å ta til seg næring. Til samboer Reiduns store fortvilelse. Før dette hadde en onkel av Bjørn tipset dem om en kreftklinikk i Beijing, hvor pasienter fra hele verden ble behandlet med nye og revolusjonerende metoder - blant annet genterapi.

- Etter dødsdommen her hjemme var vi ikke i tvil om at Bjørn Åge måtte dra dit - selv om det medførte at han måtte ta opp lån, sier Reidun og stryker kjæresten ømt over skulderen.

Da reisen startet 25. november, var han i en så elendig forfatning at broren måtte følge ham til København og se ham vel av gårde med Beijing-flyet.

KJÆRESTER: Det var en felles lidenskapelig hundeinteresse som brakte dem sammen. T.v. Aiko og t.h. Memfis. (Foto: Bjørn Lunde)

Optimisme

Før behandlingen kunne starte på den halvstatlige klinikken i Kina måtte nordmannen gjennom en periode med næringstilførsel og kroppslig oppbygging. Pasienter som ble betegnet som uhelbredelige, ble sendt hjem med det samme. Selv fikk Bjørn senere vite at de hadde vurdert ham til å være i grenseland, og at kun livsforlengelse var en realistisk målsetting.

- De ville ikke gi falske forhåpninger bare for å tjene ekstra penger. Min behandling besto av cellegiftbehandlinger tilført naturmedisin og annen medisin - blant annet endostar, et nytt middel som var blitt frigitt nokså nylig. Behandlingen pågikk i mange dager. I tillegg fikk jeg varmebehandling, og svulstene ble nedkjølt til over 100 minusgrader.

Da Reidun kom på besøk selveste julaften, møtte hun til sin glede en samboer som synes å ha respondert godt på behandlingen. Faktisk så han nesten uforskammet godt ut.

- Det var deilig å ha henne der, og jeg følte meg friskere enn på lenge. Vi bodde fint i egen leilighet, men måtte handle maten selv. Både legene og personalet var fantastisk imøtekommende og dyktige, skryter Bjørn Åge.

På fødselsdagen hans, 29. januar, ble det arrangert fest på avdelingen, og bursdagsbarnet ble behørig feiret med bløtkake og kongekrone.

Gir ikke opp

En ny, månedslang cellegiftkur ble igangsatt, men et stykke ut i behandlingen kom tilbakeslaget: Blodverdiene var for lave til at siste del kunne gjennomføres.

Etter hjemkomsten til Bergen i slutten av mars er det blitt nye cellegiftkurer ved Haukeland sykehus, kombinert med intravenøs behandling. Snart skal Bjørn Åge til Oslo og Radiumhospitalet for å forsøke en helt ny kreftkur.

- Livet går i bølgedaler. Før veide jeg 80 kilo, nå er jeg nede i 60. Men livsviljen er fortsatt sterk, og jeg skal kjempe og gi alt for å bli frisk!

- Angrer du på de dyre behandlingene i Kina?

- Overhodet ikke! Selv om jeg har betalt 650 000 kroner av egen lomme. Hadde jeg ikke dratt til Beijing-klinikken, ville jeg trolig ikke vært i live i dag. Så dårlig var jeg. Nå lever håpet fortsatt, og jeg har tross alt overlevd legens dystre prognose med flere måneder.

- Vi tror Bjørn Åge kan bli helt frisk, og det skal vi kjempe for, sier Reidun med besluttsomhet i stemmen.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!