Venninnene mine forstår meg ikke. Jeg har en liten baby og kan ikke gå ut når jeg vil. Jeg prøver å la være å misbruke mamma og pappa som barnevakt. De fleste kveldene er jeg dessuten så sliten at jeg foretrekker en hjemmekveld med et langt bad og en god bok. Jeg går ut en gang iblant. Mamma sier at jeg skal treffe unge på min egen alder, men jeg har funnet ut at vi har lite til felles. Jeg føler meg så gammel.

19 år.

Det er viktig at venner befinner seg på samme nivå i livet. Det skaper samhold. Du har gått inn i en ny fase og vet hvor du nå må ha fokus. Jeg er glad du kan kose deg hjemme, men jeg er også glad for at du noen ganger går ut og treffer jevnaldrende. Du får heller velge hva du vil være med på. Kjenn etter hva du har lyst til, det pleier å være en god pekepinn.

Du får heller invitere noen av dem hjem til et enkelt måltid eller en film. Så kan dere slarve og kose dere, også med babyen. Om noen år er du sikkert ikke den eneste i flokken som har barn. I mellomtiden vil du treffe andre mødre og knytte nye bånd til kvinner som er i din livssituasjon, og som du kan dele dine erfaringer med. Det er nyttig og hyggelig. Jeg tipper at din kommende vennekrets vil bli utvidet til også å romme jenter som er eldre enn deg av år, men like gamle når det gjelder å være mamma.

Hilsen Bjørg.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!