Sammen er vi sterke

Først mistet de sin kjære pappa og ektemann. To måneder senere brant hele huset ned til grunnen. – Fremfor å dyrke sorgen forsøker vi å konsentrere oss om de positive tingene, sier den tapre trebarnsmoren Anne Lise Flåterud.

Sist oppdatert

«Nå hadde jeg fått kjeft av Frank,» tenker Anne Lise mens hun fortvilet forsøker å kvele de sinte flammene som herjer inne på soverommet. Den kullsvarte og tunge røyken gjør det vanskelig å puste. Det er som om noen forsøker å dytte et håndkle ned i halsen hennes. Etter hvert skjønner Anne Lise at det aldri kan nytte. Hun får de tre sønnene sine i sikkerhet. Sammen blir de stående og se på at huset deres går opp i flammer.
- Det var et varmeteppe som forårsaket brannen. Jeg pleier alltid å dra ut kontakten før jeg skal legge meg, og det gjorde jeg også denne kvelden. Midt på natten våknet jeg av en lukt som minnet om svidd gummi, sier Anne Lise. Ved siden av henne i sengen ligger Jørn Ingvar. Rommet hans er under oppussing, og hele inventaret er nytt. I morgen skal han endelig flytte inn. «Mamma, det brenner,» roper guttungen. Anne Lise river bort dynen og overmadrassen, og et stort hull i begge madrassene kommer til syne. Det ulmer i det enorme krateret som har dannet seg i sengen hennes, og oksygenet som nå slipper til, gjør at flammene blusser opp.
- Jeg husker at jeg grep fatt i et teppe og prøvde å slukke brannen, men det hjalp ikke. Til slutt tok vi fysisk tak i den ene madrassen og løftet den ut på verandaen. Da kom det enda mer luft til i soverommet, og flammene fra madrassen som fremdeles lå igjen i sengen, sto med ett opp til taket, forteller Anne Lise. Hun løper ut i gangen for å finne brannslukningsapparatet, men på grunn av oppussingsarbeidet husker ikke Anne Lise at hun nylig har flyttet på det. Samtidig ringer Jørn Ingvar til brannvesenet.

Les hele den gripende historien i nummer 17 av Norsk Ukeblad.

Denne saken ble første gang publisert 21/04 2008, og sist oppdatert 04/05 2017.

Les også