Langt hjemmefra

Jeg leste innlegget ditt i Norsk Ukeblad nr. 49-07, og det gjelder deg som er gift i utlandet. Jeg har det nesten som deg, bare at jeg bor i Norge og er gift med en engelskmann. Han likte ikke den norske måten å feire jul på, noe jeg hadde problemer med å skjønne i lang, lang tid. Det er jo "vår" måte å feire på som er den riktige&

Etter hvert skjønte jeg at det gjaldt å fire litt, så de siste årene har vi spart en julegave som vi gir hverandre 1. juledag. Men i år gjorde vi det nesten helt "engelsk". Vi ga hverandre en gave julaften, og resten 1. juledag, pluss at vi fikk huset fullt av norske og engelske venner med alt du kan tenke deg av blandingsmat. Det ble en flott jul!

Jeg synes at mannen din og resten av hans familie burde ta hensyn til deg og dine følelser rundt dette. Du har vel lært ham litt norsk slik at han kan lese dette? Hvis ikke, får du oversette så godt du kan.

Nå er det lenge til neste jul, men da har du også et helt år å forberede deg på!

Takk for innspill, Frøydis. Vi må lære å gi og ta, både når det gjelder julen og andre høytider som vi er vant til å feire forskjellig. Du trenger ikke å være gift med en utlending for at det skal bli problemer. Det kan være vanskelig nok hvis du kommer fra en familie med ulike mattradisjoner. Mens noen synes ribbe er jul, sverger andre til pinnekjøtt eller lutefisk. Så får du prøve annenhver gang eller venne deg til å like noe annet. Det går også fint an.

Hilsen Bjørg.

Denne saken ble første gang publisert 13/03 2008, og sist oppdatert 04/05 2017.