Da jeg var barn, var jeg veldig lite syk. Det eneste jeg gjennomgikk, var stort sett forkjølelser og omgangssyke. Jeg hadde ikke de vanlige barnesykdommene. Jeg ble vaksinert mot flere barnesykdommer, bl.a. meslinger og kikhoste, men vannkopper var en sykdom jeg visste jeg ikke kunne få vaksine mot, og en sykdom jeg regnet med å få før eller siden.

Jeg hadde omgangssyke da jeg var syv år og synes det var helt forferdelig. Jeg følte meg dødssyk, hadde fryktelige magesmerter og grusom kvalme og kastet opp mange ganger. Etter dette ble jeg vettskremt for å oppleve noe like vondt eller verre. Jeg var 10 år da jeg spurte moren min hva som var verst av omgangssyke og vannkopper. Hun svarte vannkopper, og jeg ble helt fortvilet. Jeg kunne ikke begripe hvordan jeg skulle takle det etter den grusomme omgangssyken. Jeg ble rett og slett livredd! Så engstelig var jeg for å bli syk og føle store smerter og ubehag som barn, at jeg heller ville dø. Min mor hadde visst barnesykdommene veldig hardt, og derfor skremte hun vettet av meg med bl.a. at det var grusomt å ha vannkopper.

Som 21-åring fikk jeg vannkopper, og det gikk helt greit. Det hadde absolutt ikke vært nødvendig å være så livredd. Kløende utslett, men ingen komplikasjoner. Tenk om jeg hadde fått det ti år tidligere og forsøkt å ta livet av meg i panikk! Hva synes du hvis et barn på ti år tar livet av seg når det er i ferd med å få vannkopper, fordi barnet ikke tør gå gjennom noe som er vondere enn omgangssyke? Jeg ser jo i dag at det ikke er verdt det. Det var langt fra så grusomt som min mor hadde fortalt meg.

Hva synes du om at jeg var så livredd for å gjennomgå sykdom som barn, at jeg overhodet ikke taklet tanken på å skulle gjennomgå noe som var vondere enn omgangssyke? Det høres kanskje pysete og sykt, men jeg var oppriktig helt forpint den gangen jeg hadde omgangssyke som barn. I ettertid synes jeg også at omgangssyke er noe av det verste jeg opplever som voksen. Jeg føler meg rett og slett dødssyk.

Tror du jeg er veldig spesiell som syntes det var vondere å ha omgangssyke enn å ha vannkopper - enda jeg fikk vannkopper som 21-åring?

Anita.

Kjære Anita.

Takk for et interessant brev. Jeg synes du beskriver svært godt hvordan barn kan lage seg skrekkfantasier og være redde for rare ting. Barn har livlig fantasi, og fantasien kan skape skrekkscenarier inne i dem som vi voksne ofte ikke vet om. Jeg har møtt pasienter i min praksis som kan fortelle om de skrekkeligste forestillinger de hadde som barn, for eksempel at foreldrene kom til å dø når som helst. Skrekkelig angstfylt, ikke sant? Foreldrene kan ofte intetanende eller i god tro gjøre vondt verre, som din mor, som understreket hvor fryktelig det var å ha vannkopper.

Jeg tenker at kanskje lille deg som syvåring, faktisk følte deg så syk med omgangssyke at du var redd for å dø av det. Du skriver i brevet ditt at du rett og slett følte deg dødssyk. Når mor sier at vannkopper er verre, kan jeg godt forstå at du virkelig ble livredd.

Men jeg vil ikke anklage din mor et øyeblikk. For henne kan det godt være sant at vannkopper var verst, og hun kunne faktisk ikke vite hva du tenkte. Syvåringer kan være ganske dramatiske i sin fantasiverden uten at foreldrene er klar over det. Så vil jeg også si at det er ikke lett for en tiåring å ta sitt eget liv, spesielt ikke hvis tiåringen ligger til sengs, er syk og har en mor eller far som er til stede og ser etter. Derfor tenker jeg at du faktisk kan slutte å tenke på "hva hvis&", da du var ti år. Du lever jo i beste velgående, ikke sant? Derimot høres det som om du fortsatt har noe dødsangst, og er redd for å føle deg like syk (les: dødssyk) som den gang du hadde omgangssyke.

Dødsangst er på en måte en normal følelse. De fleste av oss er vel redde for å dø. Sjansen for at du skulle komme til å dø av omgangssyke i Norge med stort sett "snille" bakterier og et godt utbygd helsevesen, er nok mikroskopisk. Jeg råder deg til å bruke litt energi på å tenke på sannsynligheten for at du faktisk vil komme til å leve i svært mange år til, og kanskje kan du sjekke dødsalder og dødsårsakene for kvinner i Norge. Lykke til, med ønske om et langt og friskt liv til deg og dine. Hvis du har barn eller en gang får barn, råder jeg deg til å minnes din egen angstfylte fortid og passe på å berolige barna dine når de er syke, slik at de føler seg trygge på at de nok blir aldeles friske igjen.

Hilsen Synnøve.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!