Jeg nekter alltid å bli med til fjells om vinteren fordi jeg er så livredd ras. Foreldrene til samboeren min har en hytte vi gjerne kan låne, men den ligger under et fjell. Tenk om snøen raser nedover og begraver oss. Er jeg helt tullete? Det sier samboeren min.

Redd.

Det er ikke tullete å være redd. Det er mye å være redd for, men noen ganger kan redselen bli urealistisk og styre livet vårt. Siden du ennå ikke har våget dette om vinteren (jeg antar du tør være der om sommeren?), har du sikkert hørt mange og lange taler om hvor sikkert det er der. Det skal du tro på. Det er ikke vanlig å bygge hytter på rasfarlige steder. Slikt vet lokalbefolkningen masse om. Så hvorfor ikke spørre noen utenom familien og vennekretsen til din samboer, noen som er helt nøytrale og samtidig kjenner dette stedet? Det er ikke sikkert at det har vært noen ras i området i det hele tatt! Det går ikke ras selv om det ligger snø der. Det er mer som skal til.

Gå inn på nettet og les om ras. Se hva som utløser et ras og hvilke områder som er utsatt, og hvorfor. Da vil du trolig se at hytta ligger trygt. Men kanskje du er redd for noe helt annet? Kanskje det er fjellets mektighet som uroer deg, naturen, vær og vind, kulde og is. Eller at du overfalles av en ensomhetsfølelse du ikke kan forklare. Det kan kjennes sterkt ubehagelig.

Eller kanskje noen en gang har skremt deg med historier som har levd videre i deg og som skremmer deg, selv nå.

Prøv en liten tur til snøfjellet. Det er viktig å ta tak i det vi skremmes av og bekjempe det. Hvis ikke, kan det forringe livskvaliteten din og vokse seg til et stort og vanskelig innvendig troll. Bli med, selv om det er masse motstand inni deg, og fortell samboeren din at du er redd, men at du vil prøve. Det vil han sikkert sette veldig pris på.

Hilsen Bjørg.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!