Jeg skal på fjellet i vinterferien sammen med en hel gjeng, og jeg er en kløne på ski, skikkelig dum. Det er greit med langrenn, men jeg har knapt stått slalåm, og skiheis tør jeg bare ikke ta. Det verste er at jeg ikke har sagt noe til noen, og nå snakker de hele tiden om flotte dager i bakken etc. Jeg vil gjerne være med, men jeg kan heller være på hytta. Hjelp!

Feig.

Vet du hva? Nå tar du mot til deg og forteller en eller flere i gjengen hvordan du har det. Si at det var flaut å fortelle det siden alle andre er så flinke. Og så får du tenke slik: Jeg skal reise sammen med en entusiastisk gjeng som sikkert vil hjelpe meg! De har alle selv vært nybegynnere en gang. Utstyr kan du sikkert leie på stedet, eller kanskje noen kan låne deg. Du sier ikke hvor du skal, men det arrangeres sikkert kurs. Det kan du melde deg på. Da viser du deg sporty og ivrig, og så kan du en gang for alle finne ut om du er så dum som du tror, eller om du klarer å pare bena og få sving på dette. Dersom du får noen timer med en instruktør, tør du snart kjøre med heisen og til og med gjøre det helt alene også.

Hvis dette ikke er et alternativ, får du si at du bare vil gå langrenn og kose deg i sporet. Det er en real sak. Og gidder du ikke det mer enn en gang eller to, er det mye godt å si om peiskos, en god bok og fjellstille hytte.

Er vi enige? Prøv før du gir opp! Tenk om du blir en riktig kløpper i løpet av ferien? Tenk om du etter hvert blir den beste av dem alle? Tenk om du vinner et renn en gang? I så fall kan du maile meg et bilde. Det skal jeg love å sette inn!

Hilsen Bjørg.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!