Kan man trekke noen klare linjer mellom hva som er normal og unormal seksualitet? Nylig fortalte en kollega av meg på jobben at mannen hennes likte at hun hadde på seg en gjennomsiktig regnfrakk når de hadde sex. Først ble jeg nærmest litt lattermild, men siden litt oppgitt og lei meg på min kollegas vegne. Det var nemlig tydelig at hun gjorde dette for hans skyld. Hvor langt bør man gå for å tilfredsstille sin partner og, som sagt, hva er egentlig "normalt"?

Undrende.

Kjære undrende.

Hva som er normal sex mellom to partnere defineres bare av de to. Dersom begge liker aktiviteten, er alt i orden, om det nå er med regnfrakk, gummistøvler eller pisk. Når det gjelder hvor langt en skal gå i å etterkomme den andres ønsker, synes jeg nok at det ikke er veldig langt.

De aller fleste har vel opplevd at de har hatt sex med sin partner uten at lysten har vært helt på topp. Noen ganger vil hun heller sove enn å ha sex, men gir seg og vet at mannen er takknemlig etterpå. Ulike stillinger kan også av noen oppleves som masete og vanskelig, mens andre oppfatter det som fantasirikt og pirrende.

Dersom hun begynner å føle direkte motvilje mot mannens foretrukne aktivitet, for ikke å snakke om aversjon, altså sterke negative følelser, er selvfølgelig grensen hun av og til kan flytte, passert for lenge siden.

Det er interessant at dette i grunnen er et kjønnsspesifikt spørsmål. Hvis en mann ikke har lyst, blir det ikke noe sex, av rent tekniske grunner. I likestillingens navn tenker jeg derfor at kvinner har full rett til å si nei til alt hun ikke har lyst til, selv om hun er i stand til å gjennomføre samleiet rent teknisk sett. Hvis man overkjører sin egen motvilje, lukker øynene og lar det stå til, er det stor fare for at all hennes seksuelle lyst ødelegges.

Hilsen Synnøve.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!