- Folk sier til meg at jeg er en sterk kvinne, men jeg føler meg ofte ganske svak. Det er så unaturlig å miste et barn, og sorgen bærer i seg en protest: Dette er ikke rett! I begynnelsen var det en kamp bare å stå opp av sengen og komme seg gjennom dagen, forteller Frøydis.

- Du tenker at dette er noe som skjer de andre, dette skjer ikke meg. Men det gjorde det, altså, og jeg måtte revurdere slagordet mitt, som var "det verste er best". Før trodde jeg at jeg kunne takle alt og komme styrket ut av det. Men nå hadde jeg mistet et barn, og det var mye verre enn alle andres plager.

I fjor ga Frøydis ut boken "Å seile på en dør. Fortellinger om barn som overlevde tsunamien". Utgangspunktet var et hefte der Frøydis skrev om katastrofen og gjenfortalte svigersønnen Espen og barnebarnets Balders fortellinger om hvordan de hadde overlevd.

Les hele intervjuet i Norsk Ukeblad nr. 49.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!