Sint og bitter
Fru MS
Jeg synes livet er forferdelig urettferdig og vet ikke om jeg burde få hjelp til å se litt annerledes på livet. Til saken: Jeg er 45 år og uføretrygdet fordi jeg har MS. Jeg fikk sykdommen for ca. ti år siden, og den har utviklet seg raskt, så nå har jeg blant annet vansker med å holde balansen. Jeg er også fryktelig sint og deprimert. Jeg var yrkessjåfør og måtte kort tid etter at jeg fikk diagnosen være ansvarlig og si fra meg sertifikatet. Jeg er mor til to barn som heldigvis er voksne. De er i dag over 20 år begge to, men de var jo ganske små da jeg ble syk.
For tiden bruker jeg oftest rullestol, og jeg begynner å bli avhengig av hjelp fra andre til små og store ting. Jeg føler meg så bitter og syns at det er forferdelig ufortjent at jeg, akkurat jeg, får en slik sykdom. Jeg har levd et strevsomt liv. Jeg har jobbet siden jeg var 17 år. Jeg har aldri drukket eller røykt og heller aldri vært til bryderi for andre. Og takken er å bli lenket til rullestol (jeg skjønner at det går den veien ganske raskt nå).
Jeg skriver til deg som psykiater fordi jeg har en smerte inne i meg som jeg tror er psykologisk. Det føles som en kronisk, gnagende smerte som sitter i brystet, av og til mellom skulderbladene og av og til i magen. Den eneste tilstanden som gir meg fri fra smerten er når jeg sover. Jeg har snakket med fastlegen min om denne smerten, og han sier også at bitterhet kan kjennes som smerter som river i kroppen. Jeg tror han har rett. Og her kommer spørsmålet til deg. Er det noe jeg kan gjøre for å bli kvitt denne smerten? Finnes det en form for psykologisk behandling som hjelper?
Du har all min medfølelse, men livet er urettferdig. Det er et faktum som vi mennesker strever med å akseptere fordi vi har en sterk, medfødt rettferdighetssans. Barn er veldig opptatt av rettferdighet, ikke sant. MS er en vanskelig sykdom, og den kan utvikle seg i ulikt tempo for dem som er rammet. Det høres dessverre ut som du har fått en type som utvikler seg ganske raskt. Så vil jeg si til deg at sykdom eller helse, for den saks skyld, kommer ikke til oss som belønning eller straff for vår livsførsel. I riktig gamle dager trodde man faktisk det, fullt og helt. Jeg traff en gang en ung kvinne som fikk brystkreft. "Og så jeg", sa hun, " som har levd et ekstremt sunt liv med trening, vegetarkost, ingen røyk og alkohol".
Sykdom treffer oftest blindt. Ingen av oss har oppskriften for et langt, friskt liv. Hvis noen hadde hatt det, skal jeg si deg at den hadde vært mye verdt!
Til spørsmålet ditt: Psykologisk smerte kan oppleves helt uutholdelig for mange. Den ledsager ofte bitterhet og sterke opplevelse av urettferdighet. Den forsvinner ikke selv om man tar smertestillende, men blir borte når man sover og hvis man doper seg med alkohol eller andre rusmidler.
Det beste du kan gjøre for din egen livskvalitet er å få hjelp til å akseptere at du dessverre har trukket et dårlig livslodd. Du har ikke skyld i at du fikk MS. Du kunne ikke ha gjort noe annerledes som hadde hindret at du fikk sykdommen. Men når du nå engang har fått den, kan du gjennom aksept og sorg over at du er den uheldige, få hjelp til å forsone deg med din skjebne og bli kvitt din psykologiske smerte. Slik behandling kan psykologer og psykiatere gi gjennom samtaleterapi. Du vil trenge henvisning fra din fastlege.
Jeg tror din fastlege stiller riktig diagnose på deg. Bitterhet og urettferdighet oppleves som psykologisk smerte. Men han burde ta seg god tid til å hjelpe deg med den psykologiske utfordringen det er i å leve med en slik sykdom. Dersom han ikke gjør det, og det høres ut som han forsømmer seg der, burde du be om henvisning til psykologisk samtaleterapi.
Hilsen Synnøve.
Denne saken ble første gang publisert 27/11 2007, og sist oppdatert 04/05 2017.