En solrik dag i april 1999 var pappa Harald alene hjemme med lille Nicolai. De var ute i hagen og lekte. Nicolai var 17 måneder og flink til å krabbe. Harald tok en tur inn i huset for å hente noen papirer. Den turen skulle bli skjebnesvanger for dem alle.

- Jeg husker alt helt tydelig, minnes Harald.

Nicolai var ikke å se noe sted, så Harald løp på baksiden av huset. Der fant han ham liggende i det kalde vannet. Førstehjelp var til ingen nytte, men ambulansehelikopteret var på plass i løpet av noen minutter. De neste 18 dagene lå Nicolai i koma.

Etter to uker på sykehuset tok Harald og Inna et viktig valg.

- Selv om legene sa det ikke var mye håp for Nicolai, ville vi ikke gi opp. Vi ville gjøre alt vi kunne for å gi ham de mulighetene han fortjente, sier Harald.

Inna jobber sammen med Nicolai. Mange timer om dagen trener de både fysisk og psykisk. Inna angrer ikke på at hun er hjemme med sønnen. Den store innsatsen har gitt resultater, noe flere leger har vist sin forbauselse over.

Les om foreldrenes kamp for at Nicolai i Norsk Ukeblad nr. 44.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!