Rusmisbruk og nytt barn?
Jeg har hatt en personlighetsforstyrrelse i mange år. Jeg er en voksen kvinne på 37 år. Jeg vet ikke om personlighetsforstyrrelsen min er medfødt, eller om den skyldes at jeg var borti hasj og LSD i min ungdomstid. Men i det siste, det vil si i løpet av sommeren, har de tankene som har plaget meg i flere år, sluppet taket.
I tillegg ønsker jeg meg barn igjen. Jeg har en datter på 11 år som er bortadoptert. Jeg har vent meg til det på en måte, men som mor blir man samtidig aldri vant til det. Barnevernet overtok omsorgen for barnet mitt i 1996. Og her er mitt poeng. Jeg er redd for å miste omsorgsretten for mitt neste barn også. Samtidig tikker min biologiske klokke. Jeg ønsker så inderlig å være en god mor for et barn. Jeg kunne tenkt meg å adoptere, men det får jeg nok aldri lov til.
Jeg skal snakke med min lege om dette og prøve å få til et samarbeid. Fortsatt ruser jeg meg til glede i hverdagene. Det er jeg ikke stolt av, men jeg er lykkelig med samboeren min for tiden og vil så gjerne ha et barn med ham. Er det håp?
Hilsen en som strever.
Kjære deg som strever.
Jeg tror at det er rusmisbruket ditt som er ditt største problem når det gjelder å få beholde omsorgen for et eventuelt nytt barn. Det kan godt være at du har en personlighetsforstyrrelse. Men personlighetsforstyrrelsen i seg selv er vanligvis ikke årsaken til at man mister omsorgen for sitt eget barn. Da ville mange flere ha mistet slik barneomsorg. Nei, jeg tenker nok heller at det er rusmisbruket ditt som er det store problemet. Både forsvarlig graviditet og omsorg for et lite/større barn krever at man ikke ruser seg.
Personlighetsforstyrrelser kan faktisk "brenne ut", og gjerne rundt 40-årsalderen. Kanskje er det dette du opplever for tiden, nemlig at plagsomme tanker har sluppet taket. Kanskje får du større indre ro i tiden som kommer. Og det er jo kjempefint for deg.
Men jeg tenker at du fortsatt har en viktig vei å gå hvis du skal kunne være en ordentlig god mor for et barn. Hvis du er lykkelig med samboeren din, trenger du kanskje ikke å ruse deg til glede? Både for din egen skyld og din samboers skyld råder jeg deg til å slutte å ruse deg. Når du så er rusfri, kan du kanskje se om du klarer å bli gravid. Dersom du er nykter og oppfører deg omsorgsfullt og ansvarlig, vil selvfølgelig ikke barnevernet ta fra deg omsorgen for barnet. Ellers er jeg enig med deg at du neppe får lov til å adoptere. Det er meget strenge krav som stilles til adopsjonsforeldre.
Men det er faktisk slik at når det gjelder egne, biologiske barn, må man vise seg uskikket på en alvorlig måte for at barnet skal bli tatt fra deg. Når det gjelder adopsjon, må man vise seg frisk, med ordnet økonomi og parforhold, og heller ikke ha hatt for mye psykiske problemer i fortiden. Først og fremst må du for din egen skyld avslutte rusmiddelbruket. Lykke til.
Hilsen Synnøve.
Denne saken ble første gang publisert 24/10 2007, og sist oppdatert 04/05 2017.