UT PÅ TUR: Kanskje litt sur? Bror Lars smiler i alle fall fortsatt, mens Tora kanskje hadde fått nok for i dag. © Privat

«MITT VALG»

  • Tora Berger støtter opp om stiftelsen Det er mitt valg, som er en del av Lions Røde Fjær. Målet til stiftelsen er å gi barn og unge et grunnlag for å ta gode valg for å forebygge problem­adferd som sinne, mobbing og bruk av rusmidler.
  • Dette gjør de ved å tilby lærere kurs i hvordan de kan bruke skoleprogrammet MITT VALG i klasseundervisningen. Programmet skal kunne bedre klassemiljøet og styrke elevene sosialt og psykisk. 
  • MITT VALG brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. En rekke idrettslag benytter også programmet.
  • Lions arrangerer en landsomfattende innsamlingsaksjon 2.–8. februar hvor pengene går til Det er mitt valg. Les mer på www.determittvalg.no

Tora (33) er opptatt av å ta gode veivalg i livet. Etter å ha vunnet alt som var å vinne, hadde hun ikke lenger motivasjon til å være nummer én i skiskytterløypa og valgte derfor å gi seg på topp i april i fjor. I april i år får hun imidlertid et nytt gull å ta seg av på hjemmebane når hun og ektemannen Trond blir foreldre.

Oppi all gleden, finnes det en bekymring over å skulle oppdra barn i en tid med stort kroppspress, utseendefokus og der mange unge faller utenfor og blir deprimerte på grunn av for få «likes» på sosiale medier?

– Vi får nekte barnet tilgang til sosiale medier!

Tora ler lett før hun fortsetter med alvor i stemmen:

– Jeg har ikke tenkt så veldig mye over det foreløpig, men det blir sikkert utfordrende. Jeg håper vi klarer å skape en trygghet slik at barnet ikke vil være avhengig av «likes» og bekreftelser utenfra hele tiden. At en blir trygg nok til å være seg selv. Vite at man er god nok som man er, sier Tora før hun lanserer nok en strategi:

– Vi får skape så mye aktivitet at ungen ikke har tid til å sitte foran dataen. Komme oss ut i skogen uten nettilgang …

Naturbarn

Tora tror på bevegelse.

– Både jeg og mannen min er glad i naturen. Vi håper barnet vårt vil bli litt preget av det og sette pris på natur- og dyreliv. Være fysisk aktiv. Ha hobbyer. Gjøre noe. Ha et mål med livet. Det synes jeg er viktig. Men vi har jo Internett her òg da, skynder hun seg å legge til, sammen med et nytt smil.

De beste samtalene starter ikke i sofaen.

Helt fra hun som liten jente vokste opp på Lesja sammen med mor, far og broren Lars, har naturen hatt en viktig plass.

– Vi bodde nærmest utendørs, og interessen for jakt og fiske fikk jeg inn med morsmelken. I vår familie er det like naturlig at en dame går på jakt, og mamma var nesten like ofte med som pappa.

Smilet kommer frem når hun blar bakover i den mentale minneboken:

– Varm kakao under stjernehimmelen. Mmm.

Tora smaker ordene frem.

– Jeg har mange gode minner fra turer i fjell og skog. Skjønt man har vel en tendens til å huske de gode stundene best. Ryktet forteller at jeg ga høylytt uttrykk for at noen av turene var litt vel lange …

– Apropos lynne, hvordan var du som barn?

– Hjemme blant den nærmeste familien var jeg sta og bestemt. Mer beskjeden ute blant andre.

Det viktige valget

– Når tok du ditt første store og viktige valg i livet?

– Har jeg tatt noen viktige valg? He-he. Jeg føler egentlig at jeg har lekt meg fremover i livet, men sett i ettertid må det likevel helt klart være valget jeg tok som 17-åring da jeg flyttet hjemmefra for å satse på idretten.

Tora flyttet inn på hybel og begynte på idrettslinjen ved Meråker videregående skole. Dette førte også med seg et annet viktig valg; valget av kjæreste og livspartner. På skolen møtte hun nemlig Trond.

– Dette valget var nok mer tilfeldig, men følelsene vokste frem, og han har betydd og betyr veldig mye for meg, sier Tora.

At Trond ikke tok idrett som henne, var heller ingen ulempe:

– Trond gikk allmennfag. Han var en av de normale.

Tora ler. Unormalt høyt. 

– Ettersom idretten skulle komme til å bli en veldig stor og viktig del av livet mitt, har det vært godt å ha den motvekten. Å ha et tilnærmet normalt liv der hjemme når jeg ikke har vært ute på reise. Den hverdagen har vært viktig. Selv om det altså var ganske tilfeldig at vi ble sammen, angrer jeg ikke på det i dag! Jeg tror jeg hadde klart meg ganske dårlig uten ham.

 

NATURVENNER: Å være ute i naturen er en interesse Tora deler med både ektemannen Trond og sine foreldre, Kari Kjøde Enger og Trond Berger. © Jørn Grønlund

Gikk på en smell

Å ha en å støtte seg på, var godt også da Tora tidlig i 20-årene møtte motgang i skiløypa for første gang.

– Full av iver og pågangsmot ble jeg tatt opp på Elitelaget i en alder av 21 år. Der ble det rett og slett altfor mye trening for fort. Jeg gikk på en smell. Etter to år vurderte jeg å gi meg.

I stedet tok hun tak i ting på egen hånd.

– Jeg besluttet å tenke mer på meg selv. Mine behov. Tok styringen selv, rett og slett. Ble mer selvstendig. Etter dette kom også fremgangen og den indre motivasjonen tilbake. Jeg lærte veldig mye av smellen. Ikke minst at det er viktig å våge å være selvstendig og ta sine egne valg for å kunne bli best.

Resten av historien kjenner vi alle:

Som en av våre beste og mest populære idrettsutøvere har Tora fått hele nasjonen til å juble av glede. Og gråte av glede. To ganger har hun stått øverst på den gjeveste pallen av dem alle, i Olympiske Leker. Åtte ganger har Ja, vi elsker ljomet, flagget gått til topps og gåsehuden reist seg i beundring etter VM-gull. Under VM i 2013 skrev hun seg inn i historien for evig og alltid da hun som første skiskytter tok medalje i samtlige seks øvelser. 28 ganger har hun vunnet verdenscuprenn, hun er blitt kåret til Årets kvinnelige utøver i Norge, og i 2013 stakk hun også av gårde med prisen for Årets forbilde.

Selv ble hun mest overrasket over den siste.

 

Les historien om Ragnhid og Göran som mistet to barn på under et år.

Sympatisk egoist

«Det er ikke jeg som skal ha den prisen», var den første tanken som for gjennom hodet hennes da navnet ble ropt opp. 

– Jeg så ikke den komme og ble veldig satt ut. 

Selv om hun ble overrasket over prisen, har det alltid vært viktig for Tora å være et godt forbilde for barn og unge.

– Det er viktig for meg å synliggjøre gode verdier og holdninger. Selv om man på mange områder må være egoistisk for å bli best, kan man fortsatt være en hyggelig person. Man trenger ikke fremstå som en drittsekk. Selv har jeg vel aldri vært av den tøffeste typen uansett, sier hun og ler høyt.

Hun synes det er hyggelig dersom hun kan være med på å inspirere andre.

– Noe av det jeg er mest fornøyd med i livet mitt, er at jeg torde satse. Jeg brenner for at unge mennesker skal våge å følge drømmen sin! At de skal være trygge nok til å ta de valgene de selv ønsker for seg og sin fremtid.

 

GLAD I DYR: Tora har vært glad i hunder helt fra hun var liten jente. Her er hun sammen med broren Lars og de engelske setterne Tina og Rypa på Blåhø. © Privat

Åpner for comeback

– Hva drømmer du selv om for fremtiden?

– Jeg er åpen og nysgjerrig for det som skal komme. Gjennom idretten hadde jeg et ensporet liv i mange år. Idretten var rett og slett hele livet mitt. Det har vært godt å gjøre noe annet nå. Tidligere trodde jeg ikke at jeg var en person som likte å prøve nye ting, men det er jeg visst likevel.

For tiden leder hun et prosjekt som skal øke rekrutteringen til skiskyting blant barn og unge frem mot VM på hjemmebane i Holmenkollen i 2016. Når dette engasjementet slutter, er hun åpen for nye utfordringer.

– Det kan godt hende jeg fortsetter med studier også.

– Ingen mulighet for at du «tar en Liv Grete Skjelbreid» og gjør comeback etter svangerskapet?

– Da jeg ga meg, følte jeg meg veldig ferdig. Jeg hadde ikke den motivasjonen som er nødvendig for å være på topp. Skal du bli best, holder det ikke å gi 99 prosent. Det er ikke tilfredsstillende å kare seg til en topp ti-plassering når man har vært nummer én, sier Tora før hun setter døren litt på gløtt:

– I den tilstanden jeg er nå, som gravid, ville det jo uansett ikke vært aktuelt. Men en skal vel ikke utelukke noe helt kategorisk. Kanskje våkner konkurranseinstinktet igjen på et senere tidspunkt. Det er jo ikke sånn at jeg har sluttet å trene. Jeg har fortsatt stor glede av å holde meg i aktivitet uten resultatpress. Jeg koser meg med treningen.

treningstips av en annen norsk skijente: Marit Bjørgen.

Ett valg Tora definitivt aldri kommer til å ta, er å flytte til storbyen:

– Jeg gir mening til begrepet «bonde i byen». Jeg føler meg ikke hjemme der. Shopping er noe jeg gjør fordi jeg må. Det gir meg ingen som helst form for glede. Dersom jeg er i Oslo, har jeg kun fokus på to ting: Holde på vesken og komme meg fortest mulig ut igjen!

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!