Sin City

1. Kasinoene

Du har sett Vegas på film, men det første som slår deg når du ankommer byen, og da helst i en old school kabriolet på Interstate 15 fra Los Angeles, er at alt - ALT - er større og mer spektakulært enn du noen gang hadde kunnet forestille deg. Dette gjelder ikke minst kasinoene og hotellene, som i de aller fleste tilfeller er en og samme greie. På mange måter kan Las Vegas oppleves som en blanding av «Alice i Eventyrland» og danskebåten. Det er overveldende, men samtidig utrolig cheesy. Det er 28 hoteller/kasinoer på The Las Vegas Strip; det ene mer spektakulært enn det andre. Alle er bygget med et tema i tankene, det være seg Paris med Eiffeltårnet som sentralt element, The Venetian med kanalen og gondolene i andre etasje eller New York-New York formet som Manhattan skyline med Frihetsstatuen i front og en enorm berg-og-dal-bane som går på både utsiden og innsiden av hotellet. I tillegg finner du haitanken på Mandalay Bay, fornøyelsesparken inne på Circus Circus, piratshowet på Treasure Island og fonteneshowet på Bellagio. Dette er bare et snevert utvalg av det enorme «tilbudet» som de ulike hotellene/kasinoene har på menyen. Glemmes må heller ikke den sinnssyke belysningen, utformingen og utsmykningen.

2. Gambling

Før gambling ble legalisert i 1931 var Las Vegas en liten jernbaneby, og før det igjen var dette landet til Paiute-indianerne som mormonerne prøvde å annektere en gang på midten av 1800-tallet. Men i dag er det gambling som er poenget med Vegas. Det kan vi delvis takke mafiaen for, som drev de fleste kasinoene i begynnelsen. Delvis kan vi også takke den lett eksentriske milliardæren Howard Hughes, som på 60-tallet kjøpte opp mange kasinoer og dermed åpnet opp for mer legal business. Gamblingkonservative nordmenn og amerikansk trailerpark-white trash sitter gjerne i timevis foran de enarmede bandittene. De mer vågale rikmannsgutta sverger til black jack og terninger. I tillegg finner du selvfølgelig poker i ulike varianter og x antall ulike asiatiske kortspill for å tilfredsstille den overraskende store mengden asiater som besøker byen. Enhver fornuftig mor vil fortelle deg at du ikke bør satse mer enn du tåler å tape. Undertegnede kvittet seg med beskjedne 650 kroner på halvannen time, men det skyldes manglende lønnsforhøyelse og absolutt null peiling på black jack (nei, det er ikke bare så enkelt som å nærme seg 21). Heldigvis satt jeg på et «hyggelig» bord der de andre tidvis guidet meg i riktig retning, men du kan fort oppleve å få relativt stygge kommentarer fra de andre spillerne dersom du gjør en hårreisende feil. Det er tross alt «oss mot dealeren», og én feil kan føkke opp alt.

3. The Fremont Street Experience

De fleste black jack-bordene på Las Vegas-stripa opererer med et minimumsbet på mellom 15 og 25 dollar, men det finnes et billigere alternativ. Downtown Gaming kalles det, og det foregår i området rundt The Fremont Street Experience (FSE) alias fattigmanns Vegas. FSE er en gågate i downtown og det nærmeste man kommer gamle Vegas. Mye skjedde først i dette området: Her ble det første hotellet bygget, her ble den første spillelisensen gitt, og legendariske Golden Nugget var den første bygningen som ble bygget fra grunn av med tanke på gambling. Det er her man finner billigbordene der du kan spille for de vekslepengene du måtte sitte igjen med i lomma når de store sedlene har forsvunnet. Og tro meg: De vil forsvinne.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

4. Liberace Museum

Den personen som best kan kalles Mr. Vegas er ikke Elvis, men Wladziu Valentino Liberace. Da Elvis var på sitt største (både i størrelse og fame) var det fortsatt pianisten Liberace som var verdens best betalte entertainer. Det var glitter og glamour, showmanship og cheesy folkelig humor.

Liberace var mannen som skapte det undertegnede vil driste seg til å kalle «the Vegas sound», og i dag kan man få et godt innblikk i denne mannens karriere på Liberace Museum i Vegas. Museet ble åpnet av mannen selv i 1979 og er som alt annet i Vegas veldig «over the top». Her finnes blant annet Liberaces mest glorete kostymer og smykker, en kopi av hans soverom og alle prisene han høstet. Liberace døde av AIDS i 1987.

5. Vince Neil Ink

Det er ikke det at Vegas ikke er syndig nok i seg selv, men litt vekk fra The Strip, på andre siden av Interstate 15, ligger to av de mer rocka kasinoene. På The Rio, et kasino der de inntil nylig hadde toppløse dansere som en gimmick ved bassengkanten (det ble midlertidig stengt i juli da politiet arresterte elleve personer mistenkt for drugdealing og prostitusjon), kan vi med et øre for gammal LA-rock besøke det nyoppstartede Vince Neil Ink. Jadda, vi hører hva du sier¿; «nok en dinosaur som skal tjene noen ekstra gryn ved å sette navnet sitt på ei sjappe for å lokke frem lommeboka til dumme turister». Kanskje så, men her kan du i hvert fall ta deg den ferietatoveringen du alltid har drømt om i en av de fem tatoveringsstolene som Vince Neil Ink kan tilby. Atmosfæren er selvfølgelig i beste Mötley Crüe-stil.

6. Penn & Teller

Etter gamblingen er det alle showene som er viktig i Vegas. Du har ikke sett show før du har sett et Vegas-show, og da snakker vi helt uavhengig av om du liker metallrock, stand-up eller teater. Showkongen var, som nevnt tidligere i denne saken, Liberace, men flere storheter har hatt sine faste rutiner på de mange grandiose scenene rundt omkring i byen. For å nevne noen få acts kan vi si at Elton John var fast på Caesars Palace en periode. Det samme var Cher, Céline Dion og Bette Midler. Bally's har «Jubilee!»; et burlesqueshow som har gått siden 1981. Monte Carlo har magikeren Lance Burton som fast inventar, og Rio har Penn & Teller.

Reklame

Pirrende tilbud hos Nytelse: Leketøy for voksne fra kr 10!

Humor/magi/illusjonist-duoen Penn & Teller har underholdt på Rio seks dager i uka siden 2001, og selv om undertegnede aldri kom seg innenfor døra har jeg, og mange med meg, sett gutta på televisjonen. Live er det sikkert dritkult. Liker du mot formodning gutter, underholder Chippendales hver kveld i en annen sal på samme hotell.

7. Playboy Club

I 1960 åpnet Hugh Hefner den første Playboy-klubben. Dette gentlemanskontoret lå i Chicago, og hadde Playboy-bunnies som servitriser og store navn på scenen. Året etter var det den mest besøkte klubben i verden. Tidene forandrer seg. I dag er det bare én Playboy Club igjen, og den ligger inne på hotellet Palms, rett over gata fra Rio. For 25 dollar kan du drikke drinker servert av bunnies sammen med andre weekendgentlemen, og for 80 dollar får du et VIP-bånd som gir deg innpass i alle klubbens kriker og kroker uten at man må stå i kø.

8. All you can eat

Det er lett å bli feit i Statene, og er du en storspiser kan det være at en av Vegas' mange buffeer frister. Mitt selskap gikk løs på en buffé på hotellet Paris, og rullet ut derfra et par timer senere. Vi fryktet at valgspråket «If it ain't fried, it ain't food» skulle være mer gjeldende i Vegas enn andre steder, men maten var på alle måter upåklagelig. Prisen varierer selvfølgelig fra sted til sted, men tommelfingerregelen ser ut til å være at jo lenger unna stripa du kommer, jo billigere er det - men jo dårligere er maten. Et annet tips kan være å prøve ut The Carnival World Buffet på Rio. Skal visstnok være verdenskjent.

9. Grand Canyon

I Statene, og særlig i ørkenen, er uttrykket «rett rundt hjørnet» tydeligvis et relativt begrep. Så selv om Grand Canyon sies å være rett rundt hjørnet fra Las Vegas, er ikke det nødvendigvis helt sant. Ikke vet vi. Mulig synet var noe skurrete på grunn av alle de blinkende neonlysene, men vi klarte det mesterstykket å bomme på en avkjørsel og med det gå glipp av verdens største hull. Det er to hovedmåter å se Grand Canyon på: Den ene er å besøke nordsiden, altså North Rim, det andre er sørsiden. Jepp, South Rim. Vi satset på nordsiden, men i etterpåklokskapens lys skulle vi sikkert ha gått for sør. Men vi fikk da en rundtur rundt i Utah, Arizona og Nevada. For nordsiden er trikset å ta til høyre rett etter St. Georges.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Alternativet blir en omvei som går gjennom landsbyer hvor du ikke har lyst til å få motorstopp og hvor banjoen kan høres fra rustne pick ups. Et lite tips er at flere operatører tilbyr helikopterturer fra Las Vegas til under 100 dollar. Småfly er også en mulighet.

10. A bit of advice

Et lite tips sånn helt på slutten. Las Vegas er et høl, og det mener jeg i ordets verste forstand. For meg representerer det alt som er ondt i den vestlige verden. Byen er fascinerende på alle måter, men snakker vi om verdiskapning er Las Vegas det fremste eksempelet på et samfunn uten evne til å ta vare på seg selv. Tenk på det: Las Vegas drives utelukkende av folks falske drømmer om at penger er lykke, og for hver sjetong som kastes på bordet tennes et lite håp - som slukkes så fort dealeren håver inn gevinsten. Og til syvende og sist vil huset alltid vinne. Det er den organiserte gamblingens natur. Slik sett er Las Vegas sitt fundament bygget på restene av knuste ekteskap, bortsløste skolepenger og ødelagte liv. For å si det med Hunter S. Thompsons ord: «For a loser, Vegas is the meanest town on earth». Når det er sagt, bør alle oppleve en tur til helvete minst en gang i livet, og det er ikke gitt at du ikke vil få noe godt ut av turen. Bare ikke book hotell for mer enn to dager av gangen. Vegas har en evne til å tømme deg for energi på en måte du ikke har anelse om før du faktisk er der. Da kan det være godt å avreagere med å reise videre til for eksempel San Francisco; en vakker by som forøvrig bare ligger rett rundt hjørnet.

Denne saken ble første gang publisert 09/12 2009, og sist oppdatert 05/05 2017.