FILM og BØKER

På kjøret

«On the Road» (eller «På kjøret» som er den fiffige tittelen den fikk i Norge) er et av beat-generasjonens mest betydningsfulle verk. I forbindelse med filmatiseringen som snart kommer på dvd, gir vi deg en kjapp innføring i boka.

«Sal» Paradise (Sam Riley, bak), Marylou (Kristen Stewart) og Dean Moriarty (Garrett Hedlund) fra den kinoaktuelle filmen «On the Road», regissert av Walter Salles.
«Sal» Paradise (Sam Riley, bak), Marylou (Kristen Stewart) og Dean Moriarty (Garrett Hedlund) fra den kinoaktuelle filmen «On the Road», regissert av Walter Salles.
Sist oppdatert

USA på midten av 1940-tallet: Andre verdenskrig blir avsluttet med et kjempesmell i Hiroshima, kommunisme er nå den nye trusselen, og den kalde krigen ligger over landet som et kvelende ullteppe. Senatoren Joseph McCarthy går hardt til angrep mot alt som har et tilsynelatende snev av rødt i seg, og venstrevridde skuespillere og regissører, forfattere og musikere, intellektuelle og universitetslærere blir verbalt angrepet og boikottet. Den amerikanske regjeringen flagger for ordtaket «Heller død enn rød» (ikke helt ulikt George W. Bush sin «Enten er du med oss, eller så er du mot oss» litt over 50 år senere), og det oppstår en paranoia som setter seg i ryggmargen på det amerikanske folk. Det er frykten for verden, frykten for revolusjonen, frykten for alt som er uamerikansk.

DET ER MED dette som bakteppe at en gjeng poeter, skribenter og generelle livskunstnere møtes i New York. De var Lucien Carr, Herbert Huncke, Hal Chase, John Clellon Holmes, Neal Cassady, Allen Ginsberg, William S. Burroughs og Jack Kerouac, og disse skulle bli kjent som grunnstammen i det som ble kalt beat-generasjonen; en gjeng med forvirrede, retningsløse og slagne (beat) menn. Felles for dem alle var at de var glade i alkohol, jazz, poesi og droger. De utfordret den tradisjonelle amerikanske livsstilen og eksperimenterte med alt og alle når det kom til sex. Og de søkte etter svar på et av de viktigste spørsmålene man kan stille når verden rundt deg ser ut til å rase sammen, nemlig: Hvordan skal man egentlig levva detta livet?

Dette spørsmålet er også hovedtemaet i romanen «On the Road», som Jack Kerouac ga ut på Viking Press i 1957. Ved siden av Allen Ginsbergs dikt «Howl» og William S. Burroughs' novelle «Naked Lunch» står den som det viktigste verket beat-generasjonen produserte. Historien er semibiografisk, og handler om vennene «Sal» Paradise og Dean Moriarty, og deres reise rundt om i USA på slutten av 40-tallet. Her pules, drekkes og dopes det til den store gullmedaljen. Du kan nesten høre saksofonen til Miles Davis mellom permene, og gjennom det hele søkes det etter en mening og en tro og en slags holdbar definisjon av hva det innebærer å være mann. Selv mente Kerouac at «On the Road» i bunn og grunn handlet om to katolske venner på leting etter Gud, men det er klart at det er lett å bli koketterende når du har skrevet en av populærkulturens mest innflytelsesrike romaner.

JACK KEROUAC ble født som Jean-Louis i Lowell, Massachusetts i 1922. Foreldrene var franskkanadiske katolikker, og Kerouac hadde sitt første skriftemål som seksåring. Presten ba ham si noen bønner som botshandling for sine synder, og under disse bønnene skal den unge gutten ha hørt Gud fortelle ham at han hadde en god sjel, at han ville lide mesteparten av livet og dø en smertefull død - før han til slutt skulle bli frelst. Dette gjorde Jack overbevist om at han var en helgen, og hendelsen skulle prege ham og skrivingen hans livet ut.

Viggo Mortensen spiller rollen som Old Bull Lee aka William S. Borroughs
Viggo Mortensen spiller rollen som Old Bull Lee aka William S. Borroughs

På videregående skole utmerket han seg som amerikansk fotballspiller, hvilket ga ham stipend til Columbia University, der han ble kjent med blant andre Allen

Ginsberg og Neal Cassady. Han droppet etter hvert ut av studiene og var en kjapp tur innom militæret før han begynte å skrive. Kerouac rakk også å bli involvert i en drapssak da kompisen Lucien Carr tok livet av en fyr i selvforsvar i 1944.

Det som likevel skulle komme til å prege Kerouac mest, var de mange rundreisene rundt om i USA som han og Neal Cassady gjorde unna på slutten av 40-tallet. Disse la grunnlaget for «On the Road», som han skrev i 1951. Kerouac mente at en god tekst nærmest burde renne ut av ham i en konstant strøm, og derfor limte han sammen papir til en 37 meter lang remse, slik at han ikke skulle behøve å stoppe for å skifte ark i skrivemaskinen. På en diett bestående av ertesuppe og kaffe skrev han førsteutkastet av romanen på tre uker.

DET VAR IKKE bare enkelt å få «On the Road» utgitt. Skrivestilen var altfor eksperimentell, og de svært fargerike beskrivelsene av dopbruk og homsesex ble for kraftig kost for de fleste forleggere. Dessuten hadde den et altfor sympatisk syn på minoritetsgrupper.

I løpet av de neste årene fortsatte Kerouac å jobbe med boka. Han kuttet ut en del av de mest «pornografiske» beskrivelsene og ga karakterene nye navn. I originalmanuset brukte han ordentlige navn på faktiske personer, og så å si alle beatgutta er med. «Sal» Paradise er således Kerouac selv, Neal Cassady er Dean Moriarty og William S. Burroughs er Old Bull Lee.

William S. Burroughs (t.v.), Allen Ginsberg (midten) og Jack Kerouac (t.h.) står som de tre mest innflytelsesrike beat-poetene.
William S. Burroughs (t.v.), Allen Ginsberg (midten) og Jack Kerouac (t.h.) står som de tre mest innflytelsesrike beat-poetene.

Endringene førte til at Viking Press til slutt kjøpte rettighetene til boka og publiserte den i 1957.

I 2007 ble for øvrig førsteutkastet gitt ut under navnet «On the Road: The Original Scroll» som en 50-årsmarkering av boka.

«ON THE ROAD» fikk en blandet mottagelse av kritikerne. Noen var raskt ute med å kalle den et mesterverk og mente Kerouac var en betydningsfull stemme for sin generasjon. Andre var ikke fullt så begeistret. Forfatteren Truman Capote mente blant annet at boka var mer preget av «tasting enn skriving». I senere tid er den likevel hyllet som en av de viktigste amerikanske bøkene noensinne skrevet, og den går igjen på utallige Topp 100-lister.

Som den første ordentlige «road-boka» (i mangel av andre beskrivelser av litteraturens svar på roadmovies) hadde den stor innflytelse på andre forfattere og kunstnere. Bob Dylan har sagt at den forandret livet hans, Tom Waits har omtalt Kerouac som en farsfigur, og The Doors-keyboardisten Ray Manzarek skrev i sin selvbiografi at «jeg antar at dersom ikke Jack Kerouac hadde skrevet "On The Road", ville ikke The Doors eksistert».

Det er også vanskelig å se for seg at bøker som Hunter S. Thompsons «Fear and Loathing in Las Vegas» ville blitt skrevet, eller at filmer som «Easy Rider» og «Paris, Texas» ville blitt laget, dersom ikke Kerouac hadde gått foran og asfaltert veien for dem.

OG NÅ ER det da altså laget film av boka. Indiefilmen «Big Sur», som også er basert på en roman av Kerouac, forventes i tillegg å bli utgitt i løpet av året.

Før Jack Kerouac døde som 47-åring av indre blødninger forårsaket av et langt kjærlighetsforhold til alkohol, rakk han å skrive et tjuetalls bøker. Mange av dem ble utgitt etter hans død.

«On the Road» har premiere på norske kinoer 14. september.

«Sal» Paradise 
(Sam Riley, bildet) er boken og filmens hovedkarakter, og er basert på Jack Kerouac selv. «Sal»s kompis, Dean Moriarty, er modellert etter beatpoeten Neal Cassady.
«Sal» Paradise (Sam Riley, bildet) er boken og filmens hovedkarakter, og er basert på Jack Kerouac selv. «Sal»s kompis, Dean Moriarty, er modellert etter beatpoeten Neal Cassady.

Denne saken ble første gang publisert 10/09 2012, og sist oppdatert 03/05 2017.

Les også