Reise:

Moder Madrid

Vi hadde hørt at Madrid var en vel så fet by som Barcelona, og tok tre netter før våren kom til Norge for å sjekke den ut. Og jada; Madrid er det store bankende hjerte av det genuine Spania. Her får du byen som har alt i ti punkter.

Sist oppdatert

1. Hola

Som gammel Barcelona-beboer smerter det mitt Orwellske hjerte å si dette her, men: Det er nok nå! Barcelona har nådd sitt metningspunkt. Så la den hvile og løft blikket innover i landet mot Madrid, og alt hva den spanske hovedstaden har å by på. Det hevdes at Moder Madrid er den mest spanske byen av dem alle. Her er kulturlivet enestående, utelivet eksepsjonelt, shoppingen upåklagelig og restaurantene varierte.

Madrid har mye av alt som er godt, og det skulle bare mangle. Byen er tross alt Europas tredje største. Samtidig er Madrid kanskje en av kontinentets mest oversette. For midt i virvaret av museer, monumenter og barer mangler de kjente landemerkene som definerer byens brødre. Her finnes intet Colosseum, intet Eiffeltårn, intet Sagrada Familia. Madrid er litt som hun dama du skulle ha gått for på videregående. Hun som hadde alt. Hun som var morsom, pen, snill og utfordrende, men som du dumpa til fordel for blondineknerta med de store puppene.

¤

2. De få klassikerne

Det finnes riktignok noen klassikere i Madrid au. Palacio Real de Madrid er et av dem. Den offisielle kongeboligen har et par hundre meter med turistkø foran porten, men er du først inne, kan du bli vitne til rojal arkitektur, en god og rojal kunstsamling og kongens Stradivarius-fioliner. Selv om kong Juan Carlos strengt tatt ikke bor der, har eiendommen vært rojal i over tusen år. Slottet, slik det ser ut i dag, sto ferdig i 1755.

Hjertet av Madrid er utvilsomt Plaza Mayor. Torget stammer fra slutten av 1500-tallet og er i dag omkranset av restauranter og turister. Tidligere er det blitt brukt til blant annet tyrefekting, fotballkamper og offentlige henrettelser under den spanske inkvisisjon.

Selvsagt har du også et utvalg kirker og domer som Basílica de San Francisco el Grande, og en og annen knallbra park som Parque del Buen Retiro, men ellers er det lite som lizzom er eksepsjonelt (ref. punkt «Hola»).

¤

3. The Golden Triangle of Art

Bedre er det da med de tre store kunstmuseene i Madrid; kjent som Den gylne kunsttriangel. Disse sitter på noen av verdens største kunstsamlinger. På Museo del Prado finnes en av de mest omfattende samlingene av europeisk kunst fra 1100-tallet og frem til 1800-tallet. Samlingen har tatt utgangspunkt i den gamle kongelige kolleksjonen, men kun et lite utvalg på¿ vel, 1300 malerier er på display for publikum. Den totale samlingen er på 7800 malerier. I tillegg finnes 5000 tegninger, 2000 trykk, 2000 dekorative objekter, 1000 mynter og medaljer og 700 skulpturer.

Selv besøkte vi Thyssen-museet, som baserer seg på samlingen til mannen med verdens mest imponerende navn - Heinrich Freiherr Thyssen-Bornemisza de Kászon et Impérfalva - og som kan skryte av bildekunst fra 1600-tallet og ut 1900-tallet.

Siste vinkel i trekanten er nasjonalmuseet Museo Nacional Centro de Arte Reina Sofía, der du finner verker av de store spanske kunstnerne, som Picasso, Dalí og Miró.

¤

4. Shopping

Denne journalisten kastet ikke det lille han hadde av tid bort i motebutikker, og kan derfor ikke komme med korrekte prisanslag på stringtruser og merkesko, men generelt sett kan man si at shoppingen i Madrid forekommer på tre ulike steder.

I sentrum finner du de store kjedene og alle klesbutikkene du finner i alle andre metropoler. Nordover ligger området Chueca, som - ved siden av å være Madrids homsesentrum - er stedet for det überhotte og fasjonable. Undertegnede befant seg for øvrig midt i Chueca for ti år siden under det som var en stor homsefest. Du kan si hva du vil om homofile, men en ting er sikkert: De kan feste. Uansett endte vi med å stjele en 50 liters øltønne fra en provisorisk utebar ved å løfte den over i en handlevogn og løpe som faen.

Den eksklusive «lille svarte» som skal sikre en god avkastning på årets julegavekjøp til kjæresten, finner du i bydelen Salamanca. Dette er et av de dyrere områdene i Madrid og her finner du merkene du ikke har råd til. Den spanske skokjeden Camper har flere avdelinger her, og du finner også det som skal være Europas største vinforretning.

¤

5. El Rastro

Det er fullt mulig vi gikk feil. Det er mulig vi overså noe. Vi hadde i hvert fall sett frem til å besøke det mye omtalte loppemarkedet Rastro en søndag formiddag. Det finnes mange gode marked i verden, men dette var så absolutt ikke et av dem. Rastro betyr «spor», og navnet kommer angivelig fra blodsporet som oppsto da de fraktet kyr mellom de gamle skinnfabrikkene og slakteriene som lå i området i gamle dager. Det vi da ikke så spor etter, var feite gjenstander på markedet. Faktisk fremsto El Rastro som et relativt lite og ubetydelig marked, noe som får meg til å lure på om vi tok en feil sving et eller annet sted. I skrivende øyeblikk sitter jeg med en litt uggen følelse av nettopp det. El Rastro har egen nettside, og angivelig skal markedet ha 3500 boder. Jepp, vi må så definitivt ha gått feil, og dette til tross for at vi gikk ut på rett T-bane og befant oss på et marked som har en uslåelig likhet med det vi kan se på bildene til nettsiden. Uansett er det sikkert lurt å passe på lommeboka. Her finnes tyver.

¤

6. El Sobrino de Botín

I 1725 åpnet en fransk kokk ved navn Jean opp en restaurant rett ved Plaza Mayor. Jean og kona kalte den «Botín», og visstnok skal de blant annet ha ansatt den da fortsatt ukjente hoffmaleren Goya som oppvaskgutt. Restauranteierne fikk aldri barn, og en nevø av kona tok etter hvert over driften. Han skiftet navnet på restauranten til «El Sobrino de Botín» (Nevøen til Botin), og i dag er restauranten verdens eldste, ifølge Guinness rekordbok. Spesialiteten er, som for flere hundre år siden, urspansk mat, og da særlig grisunger og lammestek. Stedet er veldig populært, og det er lurt å bestille bord noen dager i forveien. Vi bestilte samme dag og var ikke på plass før halv elleve på kvelden.

¤

7. Uteliv

El Rastro ... antar vi ...
El Rastro ... antar vi ...

Når det kommer til utelivet, og utelivet skal man jo ha med seg, er det svært mye å ta tak i for enhver smak.

Du har de mange atypiske spanske kafeene som serverer utepils i området mellom Plaza Mayor og bykjernen Puerta del Sol. Du har hipster/gay-området Chueca for alt som er hipt og trendy. Vi, som de mer avslappede rockerne vi er, tok utgangspunkt i T-banestasjonen Bilbao og jobbet oss nedover. Her finner du de mørkere bulene som «Ramones», som nødvendigvis spiller punkrock à la the Ramones, og en og annen puffdaddy-hangout for hverdagsnarkomane hasjrøykere.

Det er enkelt å bli full i Madrid. Drinkene inneholder mer alkohol enn blandevann, og på de riktige stedene koster de ikke skjorta. Prøver du deg med noen spanske gloser, kan du lett komme i kontakt med lokalbefolkningen, og de er vennlige nok. To av dem inviterte oss med på fest. De så ut som to helt normale gutter, men knasket piller som angivelig skulle inneholde en blanding av kokain, heroin og Viagra.

¤

8. Fotball

Fotball er viktig for spanjolene, og i Madrid er det to lag som gjelder: Real Madrid og Atlético Madrid.

For de av oss som ikke er spesielt interessert i fotball, men som heller velger lag på bakgrunn av historiske årsaker, seirer arbeiderklasselaget Atlético Madrid. Dette til tross for at de ikke nødvendigvis lider av minstelønn nå til dags.

Estadio Santiago Bernabéu heter stadion der Real Madrid spiller, og den er hakket større enn Briskeby på Hamar. En eller annen smart fyr (mulig det var Dag Solstad) sa noe à la det at alle bør, om de er interessert i fotball eller ei, se en fotballkamp i byen de besøker - fordi stemningen på tribunen forteller noe om folkesjela.

Vel ... vi var klare for Madrid, men én hendelse førte til en annen og så hadde undertegnede plutselig kastet to 100-eurosbilletter i søpla. Da var det vondt å komme hjem.

¤

Baren Ramones
Baren Ramones

9. Tyrefekting

Derimot kom vi oss på tyrefekting. Du kan si hva du vil om denne blodsporten. Seriøst. Men for best å kunne beskrive følelsen av å sitte ringside i en bullfight, må en dra opp igjen det gamle velbrukte uttrykket om å onanere med et rivjern: Litt spennende og litt smertefullt på samme tid. Tyrefekting er dypt forankret i spansk kultur, og Spanias største tyrefekterring ligger i Madrid og heter Las Ventas.

En seteplassering sånn midt på treet en god søndag koster rundt 10 euro. Da får du anledning til å se opptil flere okser bli torturert før de dør. Det er den realistiske måten å se det på. Vi så tre kamper før vi måtte på bar.

¤

10. Sånn til slutt

Leser man de ni øvrige punktene, er det lett å tenke at en bør legge langhelga til en annen storby. Dette fremstår ikke som en ren reklameplakat for Madrid, og det er heller ikke meningen. Men det er noe med Madrid som vanskelig lar seg fange i ti punkter. For å bruke et litt svulstig ord, har byen en autentisk sjel du ikke finner i til dømes Barcelona. Joda, Barcelona har også sjel, men det føles litt som om den forsvinner litt fortere der enn i Madrid. Madrid er ikke så overveldende, ikke som de andre metropolene. Den har mye av alt uten å bli for intens, og det kan virke som om de har slått seg til ro med det. Den takler turismen godt også. Turistene sklir på en måte bedre inn i mengden, og blir en mer naturlig del av byen.

For der hvor Barcelona er den tøffe storebroren, er Madrid på en måte mora, og har lang erfaring med å være nettopp det, uten å bli ødelagt av besøkende. Så skal du ta deg tre dager i høst - kall det en post-ferie - er byen perfekt om du kan sitte på kafé med en nese som plukker opp den spanske stemningen uten at du på død og liv må bestille en Sangria.

Tyrefekting på Las Ventas
Tyrefekting på Las Ventas

Denne saken ble første gang publisert 15/07 2010, og sist oppdatert 06/05 2017.

Les også