Kultklassiker:
Kom igjen, Lena!
Det er 20 år siden Pelle, Lena og «Døden på Oslo S» ble satt opp på kino. Hvilken betydning fikk den egentlig?
«Faen, jeg fikser det ikke, Pelle, jeg fikser det ikke». Det berømte sitatet fra ungdomsfilmen «Døden på Oslo S» fikk en hel generasjon nordmenn til å kaste inn håndkleet og erklære seg selv for ubrukelig. Ok, kanskje ikke, men det er i hvert fall en av de mest siterte av alle norske filmreplikker, og den stammer fra en film som alle ungdommer og nestenvoksne i det herrens år 1990 har et forhold til.
I år er det 20 år siden Eva Isaksen regisserte kultklassikeren basert på Ingvar Ambjørnsens bok av samme navn. Det var filmen som ga ungdom et møte med Oslos narkomiljø gjennom øynene til 15 år gamle Pelle (Håvard Bakke) og den lett irriterende kompisen hans, Proffen (Tommy Karlsen). Den gjorde mødre livredde for det da nyoppstartede kjøpesenteret Oslo City, og Gud forby at du skulle rote deg ned på Oslo S. Glemmes må heller ikke Lena (Helle Beck Figenschow) - ei jente alle gutta ble forelsket i. Kanskje mest fordi hun viser full frontal nudity i to viktige sekunder. Og det har aldri vært så stille i en kinosal som under den scenen (i hvert fall ikke før Agnes i «Fucking Åmål» ser på klassebildet og putter hånda ned i buksa åtte år senere, God bless her). Filmen gjorde dessuten DumDum Boys til allemannseie med «Englefjes» og andre låter fra skiva «Pstereo» som kom ut samme år.
Nesten nøyaktig 20 år etter står den fortsatt som en påla i norsk filmhistorie, og vi har snakket med tre MANN-menn om filmens betydning for dem.
</p> </div>
HARALD EIA
Hva slags forhold har du til «Døden på Oslo S»?
- Jeg har lest manus - jeg hadde en periode en idé om å lage musikal av den, jeg tuller ikke - og har latt meg inspirere av Lena-karakteren til å lage min egen Lena.
På hvilken måte preget filmen deg da den kom ut?
- Jeg var over mine formative år da «Døden» hadde premiere (Eia var 24, red.anm.), men jeg merket at generasjonen under meg ble veldig påvirket. Ikke minst da jeg jobbet med regissør Arild Frølich, som hadde veldig bra grep om karakteren Stein - bestevennen til Filla - og utnyttet denne generasjonens pregethet til egen vinning.
Er det spesielle scener du husker bedre enn andre?
- Da Lena ikke ville ligge med Pelle, fordi Lena hadde vært prostituert og ikke lenger forbandt sex med kjærlighet, og Pelle høflig og sympatisk forholdt seg til dette. Jeg kjente meg igjen i denne avholdenhetens ridderlighet.
STEINAR SAGEN
Hva slags forhold har du til «Døden på Oslo S»?
- Jeg har et ganske fint forhold til DøPOS, som jeg kaller den. Har sett den en haug med ganger, og det var vel en av de første norske filmene som snakket direkte til meg. Jeg identifiserte meg ganske mye med Proffen; han var litt tjukk, smattet på smørdrops og hadde Amiga 500. Men det var jo Pelle alle ville være.
På hvilken måte preget filmen deg da den kom ut?
- Jeg begynte å gå med islender i all offentlighet. Jeg trodde også at alle gamle junkier var kloke, men det har jeg senere skjønt ikke er tilfelle.
Er det spesielle scener du husker bedre enn andre?
- Jeg husker godt når Filla stjeler pengene som Pelle skulle bruke til nye 501, og selvsagt telefonsamtalen mellom Skånseth (Bjørn Sundquist) og Stein (Pepito Gutierrez), og selvfølgelig scenen der man får se Lena naken. Når Lena sa det der om de bare kunne sove sammen, tenkte jeg «Nå sliter Pelle, ass».
ZAHID ALI
Hva slags forhold har du til «Døden på Oslo S»?
- Jeg syntes filmen var forferdelig dårlig da jeg så den første gang. Tror det var den som satte standarden for norsk film for meg. Denne filmen er nok grunnen til at jeg sjelden leier norske filmer, og de gangene jeg gjør det, får jeg bekreftet at de fortsatt er like dårlige.
På hvilken måte preget filmen deg da den kom ut?
- På ingen måte, bortsett fra at jeg syntes at Oslo S var kult fordi det hadde blitt laget film om ting som hadde skjedd der. Oslo S ble stedet jeg kunne henge hvis jeg ville være «der det skjer», på grunn av «underground»-statusen den hadde fått etter at filmen kom ut. Selv om filmen sugde for meg, så jeg hvordan folk digget den og gikk rundt i de samme klærne som gutta i Oslo-versjon av Don Johnson-stil. Jeg var påvirket av indiske filmer og gikk rundt i stramme olabukser og svarte boots med vernetupper, lange skjorter og røyka «bidis» (tynne sigarer på størrelse med en lang fyrstikk, red.anm.).
Er det spesielle scener du husker bedre enn andre?
- Jeg husker bare brunt, krøllete hår, tørkle i halsen, ullgenser, svart skinnjakke og mye unødvendig roping.
Denne saken ble første gang publisert 20/10 2010, og sist oppdatert 06/05 2017.