Biffy Clyro

Ikke like cool som Lemmy, men nesten...

Norgesaktuelle Biffy Clyro spiller på flere festivaler i sommer. Vi tok en prat med bassist James Johnston.

Sist oppdatert

Hvordan føles det å komme opp med svære allsanglåter som «Biblical», «Many of Horror» og «Black Chandelier»?

- Ren, skjær begeistring. Simon (gitar, vokal) har gjerne en viss idé om hvor sangen tar oss, så allerede på et tidlig stadium i øvingslokalet vet vi hvordan det vil låte. Vi elsker alle låtene våre, men noen av dem gir deg en skikkelig buzz den aller første gangen man spiller dem.

Dere turnerte med Motörhead og Foo Fighters i 2011. Hva lærte dere av Lemmy og Dave Grohl?

- Vi lærte at vi aldri kommer til å bli så kule som Lemmy. Den mannen har en aura rundt seg som det er en fryd å være en del av. Og alt du har hørt om at Dave Grohl er en suveren fyr, er sant. Han er så avvæpnende at du glemmer all musikken han har laget. Han er dess-uten en fantastisk showmann og artist, men bak scenen er han bare en av gutta.

Simon Neil sa ved utgangen av 2011 at «jeg tenker at jeg skal leve et liv med litt færre kjemikalier neste år». Hvordan gikk det med det nyttårsløftet?

- Vi har oppført oss ganske pent i det siste. Vi har helt klart festet bra i årene vi har holdt på, og det har vært moro, men dagen derpå er tyngre enn før og det tar lengre tid å komme seg. Vi har det fortsatt moro på turné, men nå er det større sannsynlighet for at vi husker det dagen etter!

Hvem er barskest, skotter eller nordmenn?

- Vel, jeg vil ikke havne i trøbbel nå, så kanskje nordmennene er hakket tøffere enn oss skotter. Vi er nok ganske like også, med mørke vintre og følelsen av å være isolert. Folk virker å være ganske ville når det kommer til å slippe seg løs.

Hvorfor spiller dere alltid konserter i bar overkropp?

- Vi spilte 25 konserter på 26 dager og reiste rundt i en bitte liten varebil. Vi kom hjem med en bag full av våte, råtne klær, og hadde ikke råd til å fortsette sånn, så vi kledde av oss. Det føltes riktig. Vi prøvde ikke å skjule oss bak kule antrekk. Så når vi står der i barings ute i regnet, sier vi på en måte også til publikum at vi er sammen om dette.

Hvorfor holder Simon gitaren sin høyt oppe ved brystet slik at han ser ut som Mark King fra Level 42, og ikke nede ved knærne?

- Fordi Simon ikke er normal, han er spesiell! Det føles bedre for ham, og jeg synes faktisk det ser ganske fett ut. Når du har gitaren hengende nede ved knærne, er det dessuten vanskelig å spille riktig.

Hvis jeg rappet mobilen din, hvilke kjente rockere kunne jeg da ha ringt?

- Ikke så mange kjente, er jeg redd. Jeg har riktignok nummeret til et suverent curry- spisested i Glasgow, og kiropraktoren min blir alltid glad for nye kunder.

Denne saken ble første gang publisert 03/07 2013, og sist oppdatert 03/05 2017.

Les også