Her skapes en hit

Du er sikkert - som oss - gått lei av å høre Gabrielles «Ring meg» om igjen og om igjen og om igjen og om igjen og om igjen og om igjen og om igjen og om igjen og om igjen og om igjen og om igjen og om igjen og om igjen og om igjen og om igjen på radio. Slik er det også med andre låter som til slutt føles som irriterende repetitivt skurr i ørene dine. En dag på vei til jobben for noen år siden hørte jeg Duffy sin «Mercy» spilt i tre kanaler samtidig. Da ba jeg om nåde, og tenkte jeg måtte finne ut av hvem som faktisk satt og laget spillelistene på radio.

- Akkurat da skjønner jeg at du blir irritert, det var jo en låt som ble spilt ekstremt mye en periode, sier Mats Borch Bugge. Han er musikksjef i P3 og en av menneskene i Norge med mest makt over hva vi skal like av musikk. I dag har vi fått lov til å være med på et av disse spillelistemøtene i P3s aller helligste der sjefsavgjørelsene blir tatt. I et radiostudio på Marienlyst sitter fire unge menn på link til Trondheim, der to like unge og musikkinteresserte damer er med oss.

- Det er synd det er litt skjev fordeling av kjønn her. Marie og Christine i Trondheim hadde nok vært bedre for dere å ta bilder av enn oss, smiler Borch Bugge, og har selvsagt evig rett i det.

For øyeblikket er det seks personer som er med i utvalget av hvem som skal bestemme hvilken musikk P3-lytterne får høre på. Bugges høyre hånd er Wolfgang Wee, som er musikkprodusent, DJ og fungerende musikksjef i kanalen når Bugge er fraværende. Ronny Brede Aase er programleder på P3morgen, og er en av Norges blideste og mest engasjerte musikkelskere. «Lydverket» er også representert, i dag ved Amund Grepperud, god på rock og hiphop. Og i Trondheim sitter Christine Dancke, musikkprodusent, anmelder og rapper, i tillegg til at hun er DJ, sosiolog og SV-politiker (se opp for denne dama i fremtiden). Der er også Marie Kommisar, elektronika-elskende musikkprodusent og kjent som DJ Marie Curie.

Vi går inn i radiostudio med følgende fordommer/påstander:

* P3 har ekstremt mye makt over hva som blir populært blant målgruppen 15 til 30 år.

* De som sitter i utvalget, velger inn sine egne favoritter.

* Det er mye kompiskjør. Den lille andedammen som er musikk-Norge, kjenner alle hverandre, og musikkprodusenter, artister og journalister omgås hyppig.

Vi har litt rett, og mest feil. Du skal vite at de som sitter i utvalget, er seks mennesker som virkelig kan jobben sin, som er glødende opptatt av musikk, og som velger hva som skal spilles ut ifra en omstendelig prosess.

- Vi er klar over at vi sitter i en maktposisjon, men vi tenker veldig lite på akkurat det. Da ville vi vært fucked. Dette er NRK. Vi skal opptre ryddig, forteller Mats Borch Bugge.

En del av prosessen med å velge ut hvilke låter som skal over eteren, er å samle opptil 500 mennesker i store auditorier og utstyre dem med mentometerknapper som måler i hvilken grad de liker låtene.

- Musikkformatering funker. Men vi spiller mange flere låter nå enn bare for et par år siden. Da var det 40 låter på ABC-lista. Nå er det 90, forteller musikksjefen, som ikke vil høre snakk om at det er kompiskjør i bransjen.

- Det er viktig for oss å melde inn inhabilitet. Selv møter jeg utrolig mange folk hele tiden. Men låtvalgene mine går på en tro av hva som vil funke. Ikke fordi jeg kjenner artisten personlig, forteller Bugge.

- Ta for eksempel Margaret Berger. Hun jobbet som musikkprodusent hos oss i Trondheim. Men da hun ble plateaktuell, kunne vi ikke spille det nye materialet hennes. Det mest hensiktsmessige var at hun sa opp, sier musikksjefen.

- Dessuten er vi flinke til å lytte til publikum. Vi var alle drittlei her i P3 av Madcons «Glow», og ville droppe den fra spillelistene. Men vi fikk aldri innspill fra noen som ville ha den vekk, så da ble den værende. I hele tre måneder til.

Nå sitter de seks begravet i hver sin bunke papirer. Møtene er ukentlige, og det skal bestemmes låter til A-, B- og C-lista. Noen skal ut, andre skal inn, nye låter skal lyttes til. Alle har sine svært bestemte meninger som de ønsker å bringe til torgs. Musikksjefen åpner møtet med en gladmelding.

- Først av alt, gratulerer til alle med rekordhøye lyttertall. Så får vi spørre oss selv, er det godt innhold eller er det den gode musikken? Vi sier selvsagt musikken, ler han.

- Ok, så over til A-lista. Nå bør vi sæla på her! David Guetta, hva med ham?

- Han skal opp-opp-opp, sier Ronny (vi vil nevne at akkurat dette møtet ble gjort før jul, men halvåret senere er Guetta fortsatt like poppis, red.anm.).

- Neste er Veronica Maggio med «Välkommen in». Vi har «Satan i gatan» og «Jag kommer» også. Den nye låten er ikke fullt så fet, og den sperrer litt for de to andre, fortsetter Mats.

- Jeg vil ha «Satan i gatan» inn, sier Marie.

- Sorry, her bindes vi av oppsettet vårt, mener Wolfgang.

- Er det greit at vi spiller én Veronica Maggio-låt i timen? undrer Christine.

- Ja, gjennomsnittlig lyttertid er mindre enn en time. Så det går bra, fortsetter musikksjefen.

Musikkildene finner de overalt: Plateselskaper, albumutgivelser, PR-byråer, nettsteder, Facebook og band som sender inn egenprodusert musikk. Musikkprodusentene er dessuten svært opptatt av å følge med på hva som skjer i USA, Storbritannia og Sverige.

- Segmentet vårt, altså de fra 15 til 30 år, er i en identitetssøkende, definerende fase av livet. Man må sette seg i lytterens sted. Selv om jeg personlig står inne for mange av låtene vi spiller på P3, sier Borch Bugge.

- Vi blir i liten grad påvirket utenfra av musikkbransjen. Det er oftest slik at vi finner låter før selskapene sender låtene ut, og sånn sett er de for urørt natur å regne, hevder Mats.

Og mens vi er inne på ordet, så er nettopp Urørt - P3-nettstedet der uetablerte norske band kan promotere musikken sin - en betydningsfull kilde for musikkpolitiet.

- Urørt er veldig viktig for NRK P3. Det er en vesentlig plattform der vi finner de nye, norske bandene gjennom hele året. Og disse bandene eller artistene breaker vi fordi de fortjener det. Vi velger ut låtene ut fra mange kriterier. Det handler om anslag, magefølelse, melodi, produksjon, interesse og tekst, blant mye annet. Vi opererer ikke med noen klare kriterier som må oppfylles. Slik sett er vel magefølelsen den sterkeste av komponentene, sier Bugge.

Donkeyboy er et slikt eksempel. De hadde P3-hit etter P3-hit, uten at de spilte nevneverdig mange konserter. De ville trolig aldri vært kjente, hadde det ikke vært for P3. Mats er delvis enig.

- Vi i P3 var de første som plukket opp Donkeyboy, gjennom Urørt-finalen i 2006. Deretter var P3 den første kanalen som listet «Ambitions» da den kom. Jeg tror ikke Donkeyboy ville blitt omfavnet av så mange om ikke vi hadde A-listet dem fra dag én, men i lys av hvor sterk den singelen er, tror jeg de ville gjort seg bemerket før eller siden uansett. Det som er interessant, er at de andre store radiokanalene avventer og ser hva vi gjør med låter før de tør å hive seg på - og slik sett har vi nok større påvirkningskraft enn de fleste, mener han.

Ofte, som i Donkeyboys tilfelle, presser de nærmest folk til å like låter.

- Erfaringsmessig tar det åtte uker før en låt setter seg hos lytterne våre, lett avhengig av hvilken liste den ligger på, selvfølgelig. «Midnight City» av M83 er en låt vi ga nesten et halvt år på listene før lytterne begynte å elske den. Det sier litt om hvilken seig materie lytterne er som helhet. Dette er en låt vi mener folk er nødt til å elske, og da har vi ingen grense for hvor lenge vi er villige til å presse den inn gjennom ørene til folk, sier musikksjefen.

Møtet fortsetter. Det er latter, temperatur, sarkasme, uenighet og humør.

Christine: - Sirkus Eliassen gjør det bra på alle lister.

Amund: - Pøh. Hvilke lister da?

Christine: - Spotify og iTunes, holder det for deg?

Amund: - Hrmf.

Mats: - Rihanna-låten har surret og gått mye her nå.

Christine: - Ja, men den selger fortsatt sykt bra på iTunes.

Ronny: - Vi må spille den nye låten hennes i stedet nå.

Christine: - Men alle elsker denne.

Mats: - Ja, for Hvermannsen er dette en helt ny låt. Den blir.

Mats: - Coldplay med «Paradise». Opp eller ned?

Amund: - Jekk den ned.

Ronny: - Opp, den er nydelig.

Christine: - Æsj, den er kjedelig.

Amund: - Det er en skammelig låt.

Mats: - Coldplay blir.

Amund: - Om Lydverkets terningkast seks-låter blir tatt inn, bør man også droppe terningkast to-låtene. Dette er en terningkast to-låt!

Mats: - Når Red Hot Chili Peppers, Muse eller Coldplay kommer med en ny låt, MÅ vi ha den første singelen.

Amund: - Vi KAN ha et annet standpunkt også!

Ronny: - Nei, denne må ligge. Det er ikke nødvendigvis en god låt å sette på hjemme, men god over radioen.

Christine: - Jeg sliter med Timbuktu, ass. Jeg synes han er en gjøgler. Og jeg sliter med den låta, det har jeg sagt i 13 uker.

Amund: - Det er ikke en bra låt.

Wolfgang: - Jeg er veldig trygg på at den er riktig.

Ronny: - Enig.

Mats: - Her er den nye Florence + the Machine.

Ronny. - Den er syyykt bra! Rett inn på A-lista.

Mats: - Vi må gi den litt mer tid.

Amund: - Er ikke folk kjent med Florence nå, da?

Ronny: - Vi legger den to uker på vent, så kjenner vi litt på den igjen.

Mats: - Jeg vedder en god flaske vin på at den vil toppe VG-lista.

Wolfgang: - Seriøst? Det veddemålet er jeg med på. En god flaske Chablis!

Mats: - Done deal! Shake hands! Her er Arctic Monkeys.

Amund. - Det er en rar låt. Og det er ingen som ønsker seg den!

Wolfgang: - Linnéa (Myhre, sjefsblogger, P3-frilans og Norges mest sexy kvinne i MANN 2011) ber om den stadig vekk.

Amund: - Det er vel et sikkert tegn på at vi bør droppe den.

Mats: - Og her er Charlotte Thorstvedt og del Mar.

Christine: - Forferdelige greier!

Amund: - Helt jævlig!

Wolfgang: - Skulle vi spilt den, måtte det vært for å le av den på radio!

Og slik holder de på. Dagens store samtaleemne blir Svers «Bankman Gangster». Det er norsk rap på dialekt. Alle ler. Men av ulike grunner.

Noen fyrer seg opp og blir sinte:

Amund: - Om denne skal på, hopper jeg fra fjerde etasje her!

Mats: - Ok, da har vi hørt alle låtene. Vi går gjennom lista.

Amund: - Kommer den «Bankman Gangster»-låta med, så går jeg, altså. Mats, nå driter du deg ut. Det er greit med litt odde elementer her og der, men fy faen. Jeg tror du kødder nå, ass!

Ronny: - Jeg stemmer imot den låta. Tror jeg. Jeg er usikker.

Mats: - Jeg skjønner at dette er en låt som mange kan oppfatte som provoserende, men ¿

Wolfgang: - Vi er på et musikkmøte, folkens, da må vi være saklige.

Christine: - Men vi som er imot, er så sykt imot den låta.

Ronny: - Vent litt, jeg kjenner at jeg er for den låta nå. Ja, den må på lista.

Etter nok et meningstungt gi-og-ta-møte som resulterer i at noen låter dyttes ut mens andre kommer inn i P3-varmen, blir spilt ditto varme i lytternes ører og får et sikkert liv som hit, reflekterer musikksjefen over den utfordrende og givende jobben han har.

- Det er hele tiden en balansegang, det å velge låter. Vi prøver å være innovative og hele tiden presentere noe nytt. Samtidig skal vi være en kanal med stor bredde, og ikke for de spesielt interesserte. Det har vi jo alle spesialprogrammene til, og dem er det mange av på P3. Og i dag kan man jo høre programmer når man vil, forteller Mats Borch Bugge til MANN. ><

Denne saken ble første gang publisert 18/04 2012, og sist oppdatert 03/05 2017.