Fremtiden er NÅ

Nå har vi opplevd å gå fra hest og vogn til bil, vi har fått fly, fax og internett. For våre foreldre var det en lang utvikling. For våre barn, derimot, vil slike store oppfinnelser nærmest være en ukentlig foreteelse fremover. Vi står overfor en eksponentiell vekst. Det er ingen som kommer til å snakke om det som skjedde før 2015. Kanskje Google og Facebook blir nevnt i en bisetning. Men det er nå det starter. Og det er utrolig spennende. Vi er heldige som lever nå, sier Jan Grønbech, sjef for Google Norge.

– Vi får spørsmål om det er søkeord igjen på Google. Folk har en tendens til å tenke at «jeg kjøpte ikke aksjer i Facebook, Google eller Tesla, og nå er alle mulighetene gått». Det er bare tull! Det er ingenting i forhold til det som kommer til å skje.

Det er få i Norge som er i besittelse av så mye kunnskap om hvordan verden vil se ut i fremtiden som Grønbech. Googles egen oppskrift for suksess er nærmest banal. Det er to faktorer som ligger til grunn; tilgjengelighet og brukervennlighet. Finn alt du trenger og finn det lynraskt. Samtidig er Grønbech og Google tvunget til å ta inn over seg hvilken retning verden beveger seg inn i. Og ved hjelp av verdens fremste ingeniører og forskere kan de både spå og skape din fremtid.  

– Tenk deg hva som har skjedd de siste tyve årene, hva slags rivende utvikling det har vært. I 1994 var det 623 nettsteder i hele verden, det var da Google ble født som et forskningsprosjekt som skulle hjelpe folk med å finne det mest relevante øverst når man søkte på noe. Men allerede med 623 nettsteder var det kaos. Det var mange måter å jukse seg til toppen av et søk. Så eksploderte det. I 1995 var tallet på et sted mellom 10 000 og 50 000 nett-sider. I 2003 var det fem exabyte, eller 536 millioner gigabyte. For å gjøre det forståelig trengs det fem milliarder Toyota Hiace varebiler fullastet med A4-papir tettskrevet på begge sider i fontstørrelse 12. Dette var i 2003. I dag produserer vi minst fem exabyte om dagen, sier han og begir seg inn på en rekke utsikter om fremtiden.

Om at alt er koblet til nett:

– I dag er om lag syv milliarder dingser koblet på nett. I løpet av 2015 vil det være en billion, eller 1000 milliarder. Det vil om kun kort tid være helt absurd for eksempel å ha opptaksutstyr som tar opp noe lokalt, som du deretter må plugge inn i et annet apparat for å få til å fungere. Alt vil være nettsky-basert. Sengen din vil være nettoppkoblet. Du vil stå opp om morgenen, og skjermen ved siden av sengen din vil fortelle deg hvordan det står til med deg. Den har da testet alt ved deg og sendt det til nettskyen for å sammenligne det med 100 millioner andre mennesker. Så kan den for eksempel fortelle deg at du brygger på en forkjølelse og gjør best i å holde sengen den dagen. Vi vil ha skiklær som forandrer seg i løpet av dagen. Du legger ut på skitur i 10 minus på morgenkvisten, og når sola kommer opp og det er fem plussgrader, har jakken din forandret kvalitet slik at den har begynt å puste og slippe inn mer luft. Vi snakker nær fremtid her nå.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Om teknologi:

– Menneskeheten har vist at vi har en enestående evne til å overvurdere teknologi på kort sikt og undervurdere teknologi på lang sikt. Alt tar stort sett mye lenger tid enn antatt. Det er bare på effekten av smarttelefoner at vi virkelig har bommet. Der gikk det mye raskere enn man trodde.

Om 3D-printing:

– Et bilverksted vil i fremtiden ikke trenge et delelager. Det er bare å 3D-printe den delen man trenger. For et par år siden var 3D-printere ekstremt dyrt, over en million kroner. Nå koster de 15 000 kroner for hverdagsbruk. Om noen år får du dem for 800 kroner på Elkjøp, for å lage enkle ting barna kan leke med. At man i fremtiden også vil kunne printe ut ganske mange ulike typer kroppsdeler, er jeg også overbevist om. Men først og fremst er det for industribruk.

Om medisiner:

– Snart kan du bare svelge en pille som suser rundt i kroppen din og diagnostiserer, og som sier «se her, kom og sjekk», om det skulle være noe.

Om det som finnes i dag:

– Det finnes kontaktlinser som allerede er sluppet på markedet i USA. Disse er koblet til internett og har en skanner som leser av glukosenivået i tårene dine, som er veldig hendig for de som har diabetes, slik at de slipper å stikke seg i fingeren hele dagen. De vil få en melding på klokken eller mobilen når det trengs medisin. Og linsene har også gps som gjør at dersom ulykken er ute, vil den sende et signal til pårørende eller en alarmsentral som forteller at man for eksempel har falt om på tur i skogen, og at man er å finne på disse koordinatene.

Annonsørinnhold

De beste mascaraene i alle prisklasser

Om fremtidens leger:

– Selskapet Scanadu har laget en helsescanner som man setter inntil pannen. Etter et halvt minutt forteller den deg alt det fastlegen din kan fortelle deg; blodtrykk, oksygenmetning, temperatur, puls. Dette blir sendt til en nettsky og analysert og sammenlignet med 100 millioner andre. Så kommer den tilbake med en diagnose. En ekstremt dyktig fastlege har omkring 60-70 prosent treffsikkerhet. Dette apparatet hevdes å ha 90 prosent treffsikkerhet. Alt er finansiert gjennom crowdfunding. De håpet å få inn et par hundre tusen dollar. De fikk inn tigangeren – på en dag. Dette er fremtiden.

Om nettskyer:

– Nettskyer vil fullstendig eksplodere. Det går ikke mange dagene før din nyinnkjøpte pc går tregere, og trenger en tvungen oppgradering. Etter tre år må man bytte pc eller mac. Slik er det i dag. Selv har jeg ingen harddisk på min pc. Alt lagres i nettskyer, den blir bare bedre og raskere for hver dag, og jeg kan logge meg på en hvilken som helst pc og få tilgang til alt jeg trenger av mitt eget.

Om bilder og video:

– Da Ellen DeGeneres tok det berømte bildet på Oscarutdelingen i mars i fjor, startet hun den virkelige selfiebølgen. Ti prosent av alle bilder menneskeheten har tatt gjennom historien, ble tatt mellom mars og juni i fjor. Hvert minutt blir det lagt ut 300 timer med video bare på YouTube, altså flere timer video på nettet per minutt enn antall timer NRK sendte fra Sotsji-OL. For ett år siden var tallet 100 timer. Internett eksploderer, Google indekserer 40 milliarder dokumenter på nett daglig.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Om fremtidsfilmene:

– Det er faktisk «The Matrix» som er mest nærliggende den virkeligheten vi befinner oss i om et par år, utrolig nok. «The Internet of things», head-up-displays, piller du kan svelge for å bli overvåket, chips under huden – alt dette finnes jo i dag.

Om fremtidens personvern:

– Jeg mener at personvern er utrolig viktig. Det finnes teknologi i dag som gjør at jeg kan gå nedover gaten med et par Google Glass-briller, se deg og ta et bilde av deg med brillene mine uten at du merker det. Bildet vil fortelle hvem du er, og jeg kan da få opp all info om deg. Det har vi valgt ikke å gjøre, det har Google selv satt en stopper for. Men jeg vil gjerne ha en chip under huden på meg selv som kan finne meg dersom jeg skulle være borte, eller som kan bidra til å hjelpe forskningen, eller som gjør at man kan ringe uten at man har en telefon. Alt dette er bare et tidsspørsmål.

Om tidsreiser og levealder:

– Det finnes folk i dag som forsker seriøst på tidsreiser – muligens er det oss, hehe! Det finnes også folk som forsker på hvorfor mennesket bare lever i snitt åtti år, som er fire ganger det vi kaller vår sexual peak. En katt eller en hund lever ti ganger sin sexual peak, så vi prøver å finne ut hvorfor mennesket lever så kort i forhold. Vi bruker en del penger på å forske på dette. Så kan man si at det vil bli kaos i verden om alle lever til de er 150 år. Men det er en annen skål. Og den engelske forskeren Aubrey de Grey, som man kan se på Ted, er av den oppfatning at den første personen som lever til å bli 500 år allerede er født. Det åpner jo for spennende muligheter for noen.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Om fremtidens børs:

– Innen 2025 vil 40 prosent av de 500 største børsnoterte selskapene i verden være borte. Det gjelder selvsagt i Norge også. De ser det ikke selv, men de skal snart bort, for de har ingen funksjon. De skaper ingen merverdi for sluttbrukeren overhodet. I 1920 var gjennomsnittsalderen for et børsnotert selskap i USA 67 år. Nå er det 15 år. Det betyr at det ikke er noen leverett å være her om 50 år. Man skal hele tiden levere noe av verdi.

Om fremtidens jobber:

– I løpet av de neste 5-10 årene vil to milliarder jobber forsvinne. Det positive er at de vil bli erstattet av fire milliarder nye jobber. Problemet vil være at de to milliarder menneskene som mister jobbene ikke vil få noen av de fire milliarder nye jobbene, fordi de ikke er kompetente til å utføre dem. Så det vil være en generasjon som har det litt vanskelig. Men så vil det være en utrolig spennende tid for dem som kommer etter. Derfor er det utrolig viktig for den oppvoksende slekten ikke å bli sosionomer, psykologer eller økonomer som meg, men heller studere teknologi. Det er et stort problem i den vestlige verden akkurat nå at det ikke tas nok grep om dette. Det uteksamineres flere ingeniører i India hvert år enn det finnes ingeniører i USA. Det er ganske spektakulært. Vi trenger ingeniører her også. Det er nok en del yrker man ikke vil trenge.

Om skolesystemet:

– Den viktigste jobben i fremtiden vil kanskje være læreren, men i en helt annen rolle. Professor ved NTNU, Karl Klingsheim, er en veldig klok mann. Han sa at «våre barn er den første generasjonen på      100 000 år som ikke har noe å lære av sine foreldre». Innenfor alt som har med teknologi å gjøre har vi nå en innovasjonstakt som verden ikke har sett maken til, slik at vi rett og slett ikke har noe å lære av våre foreldre. Vi har ikke noe å lære på undervisningssteder rundt omkring i verden heller. All informasjon du lærer på et universitet er – i det sekundet du lærer det – utdatert, for du lærer det sannsynligvis av en professor som igjen har lært det av en annen professor. Folk lærer i dag markedsføring der Kotlers prinsipper fortsatt er gjeldende. Vi snakker 1950, ikke sant! Det som blir spennende for bedrifter i dag blir ikke hvor du har studert og hva du har lært, men hvor fort du kan lære deg nye ting og hvor villig du er til å forandre på deg. Bedrifter som skal overleve fremover må gjennom dramatiske forandringer hvert år, kanskje hver måned.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Om droner:

– For bare to år siden kunne en drone løfte en gjenstand på 50 gram. I dag har vi droner som lett løfter en container med en bil inni. Ja, det kan et helikopter gjøre også. Men helikopterne må flys av noen, og de er ekstremt dyre. Det er ikke dronene. Nå lages det droneluftveier i USA. Snart vil de ta over transportnæringen.

Om bedrifter:

– Når vi er ute og snakker med bedrifter, pleier vi å si at «dagen i dag er den mest vanskelige og komplekse dagen i din karriere. Men det er også den minst vanskelige og komplekse i resten av ditt arbeidsliv». Tenk deg den dagen det kommer en Uber eller Airbnb og erstatter DNB eller Nordea, eller Gjensidige og Storebrand. Det er ikke lenge til den dagen.

Om aviser og magasiner:

– I et tyveårsperspektiv vil papirblader og magasiner opphøre. Det er jeg hundre prosent sikker på. Av den enkle grunn at det ikke er bærekraftig. Det er en dum og dyr måte å kommunisere på. Forretningsmodellen med å frakte papir rundt omkring er helt «lost». Men om man produserer innhold av høy kvalitet som også er unikt, ser jeg svært optimistisk på fremtiden. Det spiller ingen rolle for deg om du leser det på papir eller iPad. Bladene må fornye seg og sette brukeren i sentrum. De må ta steget fra papir til skjerm i løpet av 15-20 år.  Her tror jeg at nisjemagasinene av høy kvalitet vil gå bra.

Om språkbarrierene:

– Folk ler litt av det, for Google Translate er bare sånn passe bra fra norsk til engelsk og omvendt. Det er likevel vanvittig mye bedre enn for bare et par år siden. Og i løpet av relativt kort tid vil det være minst like godt som det en NRK-tekster kan utføre.

Om selvkjørende biler:

– Selvkjørende biler kommer til å bli enormt stort. De som har lyst til å kjøre bil, vil få lov til det. Men jeg tror det vil bli forbudt å kjøre bil på enkelte trafikkerte steder. Hovedpoenget med selvkjørende biler er at veisystemet i byer som Oslo, London og San Francisco er godt nok utbygget. Og hvis alle bilene vet hva de andre bilene gjør og kan holde 30 centimeters avstand i 80 km/t, da begynner det å bli spennende. Problemet er de to-tre tullingene hver morgen eller ettermiddag som ligger ti km/t under fartsgrensa og lager kø. Se for deg følgende scenario. Bor du på Eiksmarka, kjører du selv bilen derfra til Lysaker og E18. Da tar bilen automatisk over og frakter deg til jobben på Aker Brygge. Så frakter bilen seg selv til en egnet parkeringsplass, og det kan godt være på Ekeberg, om bilen ser i din kalender at du ikke har noen avtaler i løpet av dagen. Eller den bare svitsjer over til Uber og kjører taxi for deg mens du er på jobb, slik at bil-lånet ditt betales. Taxisjåfører i fremtiden kommer ikke til å eksistere, det kan jeg nærmest garantere. Om det tar 10 eller 30 år, det er vanskelig å si.

Denne saken ble første gang publisert 23/07 2015, og sist oppdatert 01/05 2017.