Ny film om James Brown
Eks-maskin
Han var voldelig og sjalu, fikk 14 unger med åtte forskjellige mødre, kjente bare til misjonærstillingen og fikk sagd av beina etter sin død. Da «Sex Machine» James Brown døde i 2006 sto et titalls arvinger i kø for å kreve formuen.
– All verdens avskum og slim-åler kom krypende ut fra gjemmestedene sine for å grabbe til seg penger den dagen mannen min døde. Jeg er i et levende helvete, sier Tomi Rae – enken etter James Brown, hans fjerde kone, mor til hans barn James Brown Junior, og tilsynelatende den eneste kona som James Brown satte av tid til.
James Brown: Gudfaren av soul, R&B og dansetrinn. Men også en konedengende junkie med paranoide trekk.
Da Brown døde første juledag i 2006, etterlot han seg en formue i hundremillioners-klassen. Men han etterlot seg også 14 barn, 16 barnebarn, åtte mødre til sine barn og et utall elskerinner, 30 advokater, en tidligere manager, en tjener, en aldrende danser, en parkeringsvakt (!) og en søster som ikke er hans egentlige søster, men som kaller seg for The Godsister of Soul likevel. Og alle ville de ha en del av formuen etter Papa, som utvilsomt var en rolling stone.
Tomi Rae Hynie var bare 25 år gammel da hun møtte den 39 år eldre James Brown. Hun levde av å være Janis Joplin-kopi i Las Vegas da hun troppet opp på audition til jobben som backup-sangerinne for soulsangeren. Han hadde passert middagshøyden som artist, men var en levende legende og entret hotellrommet i en rød silkeoverdel med jakkeslag i gull. På føttene hadde 64-åringen tøfler med «J.B.» brodert inn. Han var omringet av digre livvakter i dress.
– Det var ingen romantikk i lufta for min del den dagen, men James sa senere at mitt «hello» gjorde det for ham. Han syntes stemmen min var sexy.
Det tok ikke lang tid før soulsangeren ble hennes guru og elsker. Men hun ble fort oppmerksom på hva for en snodig verden James Brown befant seg i.
– James var en kontrollfrik. Folk rundt ham var redd for ham, sier Tomi Rae.
Paranoia kombinert med en dyp usikkerhet førte til at han ofte var voldelig eller truende mot sine aller nærmeste.
– Han insisterte på å bli kalt Mr. Brown. Hvis folk ikke gjorde det, snakket han aldri med dem igjen. Huset vårt skulle alltid være skinnende rent, og jeg måtte være inne før solnedgang fordi han var så sjalu. Bare hans egen musikk ble spilt hjemme hos oss, for James var kongen, og alle måtte bøye seg i støvet for ham. En gang kom jeg for sent på scenen til takken før teppefall. Jeg fikk en bot på 400 kroner. Da hadde vi vært gift i to år.
(Saken fortsetter under bildet)
Utenfor scenen var han langt unna The Sex Machine. Brown hadde blitt en sykelig gammel mann som kjempet mot å akseptere sitt sviktende libido. Men han kunne fortsatt være voldelig, som oftest når han var ute på kokain, marihuana og ikke minst PCP – englestøv – som alle var narkotiske midler han elsket. Han var dessuten vant til at alle rundt ham var ja-mennesker, men Tomi Rae sa nei. Da fikk hun ved flere tilfeller smake Mr. Browns knyttneve. En gang truet han også med å drepe henne. Politiet kom, men tiltalen ble senere droppet.
– Vold var noe jeg ble vant til. I det ene øyeblikket var han elskelig og romantisk, før det kunne rable for ham i det neste. Da ble han til et monster. Men jeg elsket ham likevel, og ville ikke leve uten ham.
Før Tomi Rae var han imidlertid en kåtskalk som var glad i yngre damer. Selv om han var i forhold, hadde han minst to damer i hver by han spilte i USA. Mr. Brown var en skikkelig rundpuler. Og vi bruker ordet pule bevisst, for han var ikke interessert i å «elske med» eller «ha sex med» damer. På det området hadde han ikke noen myke sider. Damene skulle føkkes, pules, knulles, pøkes. Så lite interessert var han i small talk og forspill at han ofte fikk sine ansatte til å «varme opp» damene med drinker og småprat. «Er hun klar?» pleide han å spørre. «Har ikke tid til å vente mer nå.» Så hoppet han på i misjonærstillingen, gjorde det han hadde behov for, og rullet av igjen. Han var ikke engang klar over at det fantes andre stillinger, som for eksempel doggystyle, før han så det på Playboy Channel da han var i 60-årene. Da ringte han tjeneren sin, Roosevelt Johnson, og sa «den svarte mann vet ingenting. En hvit mann, han klyver opp på dama si bakfra!».
– Jeg måtte late som om jeg var overrasket og spille med, for du visste ingenting som Mr. Brown ikke visste om, sier Roosevelt Johnson til GQ.
Og slik pøking, det blir det kids av. Helt tilbake til 60-tallet strømmet det på med farskapssaker, og antallet unger er oppe i 14. Og etter hans død var det mange som ville gjøre krav på formuen.
James Brown hadde tatt sine forholdsregler. I 2000 skrev han et testament som tilsa at hans seks voksne og «offisielle» barn, med fire ulike mødre, skulle arve ham (det utelot også Tomi Rae og James Junior, siden testamentet var signert lenge før Junior var født og Tomi Rae og Mr. Brown var gift). Ingen andre. Men det de skulle få var husholdningsartikler som porselensservise, duker og sengetøy. Alt annet, hans enorme herskapshus i Beech Island inkludert, skulle deles i to fond. Ett fond skulle gå til barnebarnas utdannelse, et annet – og mye større fond – skulle veldedig nok gå til å betale skolepenger for økonomisk trengende barn i South Carolina og Georgia. Hvor mye var fondene verdt? Forsiktig antatt rundt 200 millioner kroner, men sannsynligvis ville de fortsette å stige. Elvis har vært død i snart 40 år, og han tjener fortsatt omkring 100 millioner kroner i året.
Med andre ord: James Brown etterlot en formue til fattige fremmedfolk. Men ingen av dem vil se et rødt øre. Den etterlatte familien var nemlig opptatte med å røske til seg det de kunne. Mange tvilte også på at Tomi Raes sønn James Junior – eller «Little Man», som han ble kalt av Mr. Brown – faktisk var hans sønn, siden han etter sigende hadde sterilisert seg på åttitallet som følge av alle farskapssakene han havnet i. Etter masse krangling internt i familien, beordret til slutt en dommer at James Brown skulle DNA-testes etter sin død.
– Men de kunne ikke foreta en vanlig DNA-test på grunn av balsameringsvæsken i kroppen hans. Så de var nødt til å sage av beina hans for å komme til beinmargen. Jeg gråt i dagevis etterpå. Min ektemann, verdens beste danser, fikk beina sine hugget av etter sin død, sier Tomi Rae, som var på rehabilitering for pillemisbruk da Brown døde. Da hun returnerte til huset der hun bodde, var det intet mindre enn åtte låser på porten, og Tomi Rae ble nektet inngang. Inne hadde diverse familiemedlemmer forsynt seg med alle smykkene, kontantene og alle andre løse verdigjenstander de fant rundt i huset.
– Dette er ikke familie. Det er tyver og løgnere som kaster en enke og hennes sønn på gata, sa Tomi Rae til USA Today etter Browns bortgang.
Han hadde ikke forventet å dø såpass ung som 73 år, godeste herr Brown. Men da han forlot denne verden var håret hans kritthvitt under den fargede, svarte manken, prostata var full av kreft og det var sukker i blodårene hans.
James Brown skulle vært gravlagt ved siden av sin egen mor, som døde bare tre år før ham, på den store kirkegården ved Laney Walker Boulevard i Augusta, South Carolina. I stedet ligger han begravet i en bakgård, som et kjæledyr. Liket etter James Brown ble nemlig flyttet 14 – fjorten – ganger etter hans død, og til slutt ble han gravlagt i hagen til datteren Deanna. Hans andre datter Yamma rakk bare så vidt seremonien. Hun ble nemlig arrestert dagen før for å ha knivstukket mannen sin i armen med en slakterkniv.
Ved flere anledninger hadde Brown uttalt at ingen av hans barn fortjente å arve noe, egentlig. Å få være barn av James Brown var en stor nok ære i seg selv. Etterkommerne følte det ikke helt på samme måte.
Både barn født innenfor ekteskap, utenfor ekteskap og påståtte barn dukket opp for å hente ut arv. Åtte år etter hans død er de fortsatt ikke enige om hvem som arver hva. Hans siste kone Tomi Rae og sønnen James Junior eier ikke nåla i veggen.
Verst var det kanskje for Roosevelt Johnson, som var James Browns egen tjener og nærmeste i 40 år. Han forlangte 15 millioner kroner for sine år med soulstjernen. Kanskje han var den som fortjente pengene mest av alle. Og det fulgte ingen pensjonsordning med jobben for James Brown. Hva satt så Johnson igjen med? En av James Browns kammer, en av hans halvfulle Viagra-pilleesker, noen hundre bilder av seg selv med berømtheter som Brown møtte på sin vei, og en mengde gode historier.
Traileren til filmen om hans liv ser du her:
Denne saken ble første gang publisert 14/01 2015, og sist oppdatert 02/05 2017.