MANNS VINSKOLE

Del 2. De hvite vinene

I første runde av MANNs vinskole fikk du et innblikk i de røde druers verden. Her er de viktigste hvite druetypene.

Publisert Oppdatert

Viner som er produsert på chardonnay-druen får ofte en god fylde med fedme i inngangen, moderat med syre og et høyt alkoholinnhold.

I likhet med i frukt som for eksempel epler, varierer smakene fra druetype til druetype. Dette er naturlig nok med på å prege vinene de ulike druesortene brukes til. I den hvite verden er det disse tre grønne druene som er de mest utbredte til bruk når det skal lages kvalitetsvin:   

 

Chardonnay  

Denne druen kommer opprinnelig fra Burgund, men dyrkes i dag over hele verden. Aromatisk sett er den faktisk ganske nøytral, men den har den egenskapen at den lett tar smak fra omgivelsene den vokser i. Den påvirkes også sterkt av den fremstillingsmetoden den utsettes for. Derfor kalles den gjerne for druen med de tusen ansikter. Viner som er produsert på chardonnay-druen får ofte en god fylde med fedme i inngangen, moderat med syre og et høyt alkoholinnhold. Det siste er noe som kjennetegner en god vin. Dersom chardonnay-druen vokser under varme vilkår, har den en tendens til å inneholde for lite syre. Disse blir derfor syrejustert under fremstilling. Dette gjelder spesielt de vinene som produseres i California og Australia. Smaksmessig er det ulikheter i viner laget på Chardonnaydruen. De kan variere fra de friske og epleaktige, type champagne og chablis, via smør- og nøttearomaer i vinene som lages i Burgund, til de sødmefylte med innslag av tropiske frukter, som du finner i viner fra Australia og California.   

 

 

Riesling  

Dersom det brukes godt modne rieslingdruer i produksjonen, vil det resultere i en smak av honning. Litt DeLillos der, altså.

Her må vi skille snørr og bart. Riesling, også kjent som rheinriesling, må ikke forveksles med welschriesling eller italiensk riesling. De to siste ligger i en langt lavere kvalitetsklasse enn den førstnevnte. Vi holder oss til den med kvalitet på samme nivå som chardonnayen. Den er ikke like utbredt, mest fordi den er mer kresen når det kommer til vekstvilkår. Den er også langt vanskeligere å forholde seg til på grunn av sitt høye syreinnhold, noe som gjør den mindre tilgjengelig for de som er uerfarne i vinfaget. Rieslingen blir ofte forbundet med Tyskland, og det er Tysklands kvalitetsdrue nummer én. Det er den som brukes i de store kjente vinene fra Mosel og Rheingau, men den er også utbredt som drue i Australia, nord-Italia og i de deler av Østerrike som grenser til Slovakia og Tsjekkia. Viner som er produsert på riesling er sarte, og tåler ikke lagring på nye eikefat. I likhet med chardonnay preges de ofte av hvor de vokser, og de har alltid mye syre. Typiske aromaer i disse vinene er epler, blomster, sitrusfrukter, fersken og mineraler. Dersom det brukes godt modne rieslingdruer i produksjonen, vil det resultere i en smak av honning. Litt DeLillos der, altså. 

Sauvignon blanc 

Her snakker vi en aromatisk druetype som gir gode viner både med og uten lagring. Disse vinene har alltid noe grønt i duften, og en aroma som minner om stikkelsbær, solbær, urter og gress. De beste vinene kommer fra den øvre delen av Loire – eksempelvis Pouilly-Fumé og Sancerre – Bordeaux og New Zealand. Druen har spredd seg til store deler av verden og finnes nå både i Frankrike, California, Sør-Afrika og Australia. De fleste sauvignon blanc-viner skal drikkes unge og friske. Kanskje med unntak av enkelte viner fra Bordeaux og Steiermark, som har godt av å få litt tid til å utvikle seg.

De fleste sauvignon blanc-viner skal drikkes unge og friske.»

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning