Carlsbergprekenen

Det var én grunn, og én grunn alene, til at Ankerskogen Basketball Club fra Hamar dro til København hver påske for å delta i Codan Cup. Den grunnen var øl, og i motsetning til basketball var øl noe vi faktisk var ganske gode på. Etter å ha blitt slått ut av turneringen i løpet av noen dager, kunne vi tilbringe mer tid på puben, og ofte la vi turen innom Carlsberg bryggeri for å tilrøve oss et billig vorspiel. Det skulle nemlig vise seg at bryggeriomvisningen, som etter hva jeg kan huske var gratis, endte i et smaksprøverom. Og som morsomme, joviale nordmenn fikk vi smake på alt, flere ganger, til vi ble bedt om å gå.

Derfor var det ekstra koselig å bli bedt med på en nostalgisk reise til denne danske høyborgen i anledning J.C. Jacobsens 200-årsdag. Det hender seg nemlig av og til at vi i MANN takker ja til en sponset pressetur; og når Carlsbergs grunnlegger fyller år er vi ikke vanskelige å be. Slike presseturer er å strekke den etiske strikken en smule langt, siden Carlsberg i dette tilfellet betaler hotellrommet og byr på middag, men ingen legger føringer for hva vi skal skrive. Carlsberg kan i bunn og grunn bare håpe at vi nevner navnet Carlsberg et visst antall ganger, slik at dere ikke kjøper Hansa eller Aass neste gang dere går på butikken.

Jacob Christian Jacobsen ble født 2. september 1811 som sønn av en bryggerimester i København. Etter å ha reist, og drukket, litt rundt i Europa grunnla han sitt eget bryggeri i Valby i 1847. Tanken var å brygge et bayersk øl fremfor det tradisjonelle hvitølet, som var populært i Danmark på den tiden. Bryggeriet ble hetende Carlsberg etter Jacobsens sønn Carl og beliggenheten Valby, som den gang lå utenfor Københavns bygrense, og er hva danskene kaller et berg.

Og det er på Carl sitt berg, der J.C. Jacobsen bodde og brygget, at vi en torsdag aften skal spise mat og meske oss med god drikke. Halv syv møter jeg opp i resepsjonen som avtalt, og der står jeg alene til det dukker opp en svensk aperitiffjournalist i rosa skjorte og panamahatt. Han var en slags sponsorjournalistikkens Oscar Wilde, minus klasse, stil og humor (han hadde visittkortet stemplet til hatten, for Guds skyld). Riktignok prøvde han seg med noen morsomheter, men den velbrukte setningen «Jeg våknet opp edru, men nå går alt så mye bedre» blir fort gammel. Særlig blant drevne, og tørste, skribenter som etter beste evne prøver å virke interessert i Carlsbergs historie.

Uansett så står vi der alene til klokken er kvart på sju, og siden ingen andre dukker opp tusler vi bort til en rotdansk bussjåfør som lurer på hvor de 40 personene han skulle plukke opp er blitt av. Etter fem minutter kommer en horde kinesere, men fortsatt ingen representant for Carlsberg. Etter ytterligere 20 minutter truer bussjåføren med å kjøre, og fem minutter senere kommer Carlsbergs utsendte tuslende med restene av internasjonal presse vaklende etter. Intet vondt ord om Carlsberg, eller dansker generelt, av den grunn - jeg er tross alt bare in it for the ride - men dette noe slappe og rotete opplegget preget disse to dagene i København, og understreket det jeg alltid har trodd om dansker; nemlig at de helst ligger småbrisne og halvsteine på en sofa og tenker ut ny lampedesign.

Nu vel ... J.C. Jacobsen var en vitenskapens mann, og tilnærmet seg ølbrygging på en vitenskapelig måte. Hans mantra var at Carlsberg skulle ha «det stadige formaal uden hensyn til øyeblikkelig fordel, at utvikle fabrikationen til den størst mulige fuldkommenhed», og derfor opprettet han Carlsberg laboratorium i 1875. På den måten ville han prege moderne ølbrygging og bioteknologi på flere måter. Blant annet var det på Carlsberg at de utviklet en metode for kvantifisering av nitrogen i organisk materie, og der de utviklet en metode for å rendyrke gjær, og gjennom det sikre at kvaliteten på ølet var stabilt. De etablerte også pH-begrepet, som du sikkert husker fra naturfaget.

Vi har med andre ord mye å takke Jacobsen og hans kjemiske kompanjonger for, og det er disse vi hever en skål for der vi sitter på flere runde bord og får servert en treretters med den nydeligste mat. Riktignok blir vi først ledet inn i et rom der vi absolutt ikke skal sitte, men igjen; dette er Danmark, og vi stresser ikke.

Til maten får vi servert Carlsberg Christmas Ale (terningkast 4), Jacobsen Golden Naked Christmas Ale (terningkast 5), Jacobsen Pale Ale (terningkast 6) og Jacobsen Abbey Ale (terningkast 4). I tillegg fikk vi hver vår nummererte flaske med Jacobsen Birthday Brew. Det finnes 600 slike flasker alt i alt, så de virkelig interesserte kan følge med på Ebay om et par år.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Til MANNs store skuffelse var det bare jeg og en ire som tok denne feiringen særlig seriøst, og da resten dro tilbake til hotellet, dro vi videre ut på byen. Vi var innom studentstedet Francis Pony og et annet fylledisko for barn, før vi gjorde som strandede utlendinger flest og vandret fra sjømannsbule til sjømannsbule i Istedgade. Klokken halv fem var vi tilbake på hotellet. Da hadde jeg blant annet introdusert iren for Gammel Dansk (terningkast fem), noe han ikke takket meg for dagen etter.

Dag to starter overraskende bra. Jeg kan stolt fortelle at jeg er den første til å møte opp i resepsjonen den morgenen. Jeg er også den første til å sovne i bussen mot Carlsberg-bryggeriet, eller Carlsberg Visitors Centre som det nå er (forklaring kommer om tre setninger). Der eter vi frokost og geleides rundt i laboratoriet og gartneriet, der vi får med oss litt nerdefakta om gjær og bryggeteknikk før vi kommer til dagens høydepunkt; nemlig ølsmakingen.

Men først forklaringen. Carlsberg produseres ikke lenger på Carlsberg. Den siste Carlsberg som skummet i Valby, ble tappet i 2008. Nå produseres Carlsberg i Fredericia Bryggeri på Jylland. Det de derimot har i Valby, er et Visitors Centre og et lite mikrobryggeri som heter Husbryggeriet Jacobsen. På de mange bordene inne på prøvesmakingen står tre flasker fra Husbryggeriet og en Carlsberg Export og skinner i all sin prakt. Halleluja! Redningen er nær.

Men først lærer vi at man bør oppbevare ølet mørkt. Liker du skum, må du ikke vaske glassene i oppvaskmaskinen, og øl har mindre kalorier enn rødvin og omtrent like mange kalorier som et glass melk. Vi lærer også ymse tommelfingerregler som at mørkt øl går til mørk mat, bitter øl til fet mat og sterkt øl til krydret mat. Så åpner vi den første flaska, men heller ikke her føler jeg at resten av gjengen er særlig seriøse. De nipper fremfor å smake ordentlig, og eier ikke skam ved å la glassene stå halvfulle igjen.

Vi drakk Carlsberg Export (terningkast 4) og Jacobsen Velvet Ale (terningkast 5). Det var en aperitifføl med sitrussmak, og yes, jeg føler meg som ei jente. Vi smakte så på Jacobsen Abbey Ale (terningkast 4 pluss). Den hadde en viss karamellsmak og kan fint erstatte vin til maten. Og til slutt vanket det Jacobsen Porter 2010 (terningkast 3). Den smakte som Fernet Branca.

Dette var altså vorspielet. Nå følger lunsjen med åtte ulike og svært gode småretter, og som tilbehør drakk vi Jacobsen Saaz Blond (terningkast 5), Jacobsen Dark Lager (terningkast 4) og Jacobsen Pale Ale (igjen en sekser).

Jeg har ingen problemer med å innrømme at jeg nok en gang var den gladeste mannen i rommet. Men jeg gjorde verken skam på meg selv eller MANN, sånn rent bortsett fra å skremme vettet av ei vaskedame på guttetoalettet.

Det var egentlig meningen at Jacobsens sønn, Carl, skulle ta over driften av Carlsberg, men slik gikk det ikke siden Carl var en uansvarlig livsnyter som slengte rundt seg med penger og som ikke hadde arvet farens sans for vitenskap. Jacobsen grunnla derfor Carlsbergfondet, som skulle eie - og fortsatt eier - 51 prosent av Carlsberg. Carl på sin side startet opp Ny Carlsberg, som til farens store ergrelse i stor grad satset på hurtigprodusert pils som kunne møte det økende behovet til danskene, fremfor kvalitetsøl. De to bryggeriene ble riktignok slått sammen i 1909, og denne fusjoneringen ble bare en av mange. Deriblant kjøpte Carlsberg opp vårt kjære moderbryggeri Ringnes i 2008, og ble samtidig verdens fjerde største bryggeri. Carl Jacobsen var ikke mindre viktig for København. Han hadde nemlig en forkjærlighet for kunst, og danskene kan takke Carls fete og åpne lommebok for flere av Københavns viktigste bygg og monumenter.

Annonsørinnhold

De beste mascaraene i alle prisklasser

Derfor haster vi nå av gårde i buss på vei mot Den lille havfruen, som Carl donerte til byen i 1913. Han spyttet også penger inn i blant annet Den botaniske hagen, Det danske museum for kunst og design, kirketårnet til St. Nikolaj-kirken, Jesuskirken, og ikke minst Ny Carlsberg Glyptotek - dit Carl også donerte hele sin private kunstsamling.

Vi fikk forespeilet at vi skulle få et litt grundigere innblikk i disse byggene og utsmykningene, men i stedet fiser vi forbi mens ei dame kjapt forteller om hva vi knapt får se. Det eneste stedet vi stopper ved er Den lille havfruen, og det er mest fordi undertegnede må pisse.

De fire Carlsberg-elefantene som vokter porten inn til det gamle bryggeriet er relativt kjente. Det som er mindre kjent er at hakekorset var Carlsbergs symbol helt frem til en liten østerriker med bart tok over makta i Tyskland på 30-tallet. Dette er informasjon vi får på dagens siste tur, som går gjennom Carlsbergbyen. I skrivet fra Carlsberg står det at dette er det mest trendy området i hele København, og siden vi i MANN er så jævla trendy at det nesten ikke går an, blir vi jo nysgjerrige på denne store gamle bryggeritomta. Så vi spaserer gjennom Jacobsens private hage, og forbi noen gamle lagerbygg. Trendy? Jo, kanskje, men ikke før om 25 år, når tomta skal stå ferdig med alt hva en moderne by kan ønske seg. Her skal det være 45 prosent boliger, 45 prosent kontorer og butikker, og ti prosent aktivitetsbygg som sportssenter og slikt. Planen er urbanitet 24 timer i døgnet, men hittil er kun det gamle mineralvannbryggeriet til Carlsberg gjort om til en dansehall.

Et lite fun fact, som nesten er verdt en liten sak i seg selv, er at det for noen år tilbake kun var en håndfull mennesker som kjente til hemmeligheten som skjulte seg i berget som ble brukt til lagring av øl. Der inne holdt nemlig deler av den danske etterretningen til. Det er litt artig, da.

I mangel på en god avslutning på denne leksa kan jeg si at halve regningen på hotellet havnet hos meg (riktignok frem til Ringnes ordnet opp), men igjen ... dette er Danmark og ingenting overrasker.

Denne saken ble første gang publisert 23/11 2011, og sist oppdatert 06/05 2017.