Bak scenen med MANN (44)

Oslo, 31. oktober 2013.

Bård Tufte Johansen sitter i en gammel sofa i andre etasje på ærverdige Josefine Vertshus, et par spydkast unna Bislett stadion i Oslo. Det er høst ute, onsdagskveld, klokka nærmer seg halv elleve, og folk flest er på vei i seng. Bård har småfeiret Halloween med ungene og kona Beate hjemme på Ormøya, før han har tatt sin familievennlige Honda CR-V ned til sentrum. Nå fikler han med snusboksen, putter en pris inn under overleppa og begraver ansiktet i hendene. Om tyve minutter skal han stå på scenen i første etasje, der salen er fylt til randen av et publikum som hovedsakelig består av småfulle studenter i godt humør.

Foran ham på bordet ligger et par A4-ark med vitserekkefølgen. Mac-en er plassert på fanget. På den harddisken ligger det mye stor humor. Humor som venter på å bli fremført og hørt. De siste to årene har Bård brukt store deler av tiden sin på å skrive vitser, historier og anekdoter. Det har vært mange gledesøyeblikk når han har truffet blink. Og det har vært like mange nedturer når han har måttet kaste hele forrige ukes nedskrevne materiale i søppelbøtta. Alt skal stemme til 5. februar. Da har han premiere på stand-up-showet «Mann (44) snakker om» på Latter i Oslo.

For to år siden befant Bård Tufte Johansen seg i et vakuum. Han hadde vært tv-kjendis hele sitt voksne liv, med suksesser som «Lille lørdag», «Åpen post», «Uti vår hage» og «Team Antonsen» på samvittigheten. Sammen med Harald Eia gjorde han narr av voksenverdenen, definerte 90-tallshumoren og satte sitt preg på den oppvoksende generasjon. Nå hadde han selv rundet førti år og var voksen. Men der mange humorister begynner å miste grepet, var Bård opptatt av fortsatt å holde seg relevant. Kanskje stand-up var veien å gå? Det hadde han jo aldri gjort før.

En kveld satte han seg ned foran Mac-en og hamret ut noen morsomme tekster. Dagen etter dro han ned til komiscenen Latter på Aker Brygge, på open-mic-kveld, der alle som vil kan prøve seg på stand-up. Det ble ti minutter med pur lykke. Folk lo, Bård følte seg på topp. Han dro hjem, høy på seg selv, og skrev mer. Testet det ut på et yngre publikum på Josefine Vertshus. Det ble veldig stille. Ingen lo. Nitrist. Tilbake til Latter, test av det samme materialet. Ingen lo der heller. «Pokker», tenkte Bård. Han kunne gitt opp der og da. Men i stedet hadde prestesønnen til gamle Tufte Johansen fra Skien fått blod på tann. Han dro hjem og skrev mer. Hver eneste dag i halvannet år skrev han nytt materiale. Alt hentet fra hans eget liv. Bård Tufte er blitt voksen. Han er en vanlig fyr, som deg og meg. Han er Mann (44).

- Jeg sto på veiskulderen med ryggsekk og termos og følte jeg ikke hadde noe å tape, sier Bård.

- Og på veien har jeg klart å modnes. Det virker som om jeg har funnet min egen stemme. Men jeg har fortsatt et stykke å gå før dette showet sitter, mener Bård.

Det er en uvanlig vei å gå. Mange komikere begynner med stand-up, og beveger seg så videre i humorlandskapet. Bård gjør det motsatt vei, i en alder av 44.

- Det føles som om jeg starter karrieren på nytt. Det er ikke lenge siden jeg sto på en liten bar i Oslo foran 30 stykker og underholdt. Og de var så unge at de knapt har sett meg på tv. Så jeg får ikke noe gratis. Ok, kanskje ett minutt gratis, siden jeg har et kjent fjes. Så må jeg levere. Det er nakent og beinhardt, sier Bård, og legger til:

- Jeg tror jeg har fått litt kred innad i stand-up-miljøet for å ha gått skikkelig inn for oppgaven.

Inn på bakrommet på Josefine Vertshus vandrer Janne Rønningen, kjent tv-fjes og stand-up-er. Hun skal på scenen før Bård, og psyker seg opp til å gå på.

- Shit, jeg skulle sett Janne. Det er jo alltid kjipt, at jeg må være ego og konse på materialet, så jeg ikke får hørt de andre, irriterer Bård seg.

André Jerman, Latters konferansier, skal på scenen for andre gang denne kvelden. Han kommer rett til Josefine fra utestedet Klimt på Lillestrøm.

- Tøft publikum på Lillestrøm, sier Jerman.

- Der har jeg vært og testa en gang, det var ikke så kult, sier Bård.

Slike opplevelser preller likevel bare av på ham.

- Jeg er ikke så sårbar lenger, jeg har mindre empati og er samtidig litt klokere. Jeg kunne aldri gjort dette for ti år siden. Som 44-åring har jeg mye mer pondus. Og jeg har noe å melde. Det er ikke en «bitter gubbe i førtiårskrisa»-show. Men jeg har lyst til å være en småsinna fornuftsstemme. Alt skal liksom være så gøy hele tiden, og det rimer ikke helt med hvordan folk egentlig har det. Nei, det er ikke SÅ gøy å leke med ungene sine eller være hjemme i pappaperm. Om man klarer å være ærlig rundt disse temaene, kan det bli veldig morsomt. Det er viktig at det føles ekte, sier han.

Bård har hatt mange aha-opplevelser underveis. Vitser som ikke funker, men som kan skrus litt på for så å sitte som kjøttfløyte i kram snø.

- Jeg hadde noe materiale om innvandrere og islam som folk ikke lo av. Så begynte jeg å si at «husker dere hvor døllt det var i Norge før innvandrerne kom, innvandring er bra!», og da etablerer jeg en moral. Når den er etablert, kan jeg begynne å rakke ned på dem igjen, haha.

Bård forteller at han har fått veldig respekt for stand-up-faget.

- For å tjene ok med penger må du jobbe knallhardt. Og det er mye reising, lange bilturer, dårlige backstageområder, dårlige hoteller, trauste scener, surr og fulle folk. Jeg sto på et gulv på et diskotek i Finnsnes der omtrent ingen kunne se meg. Anmelderen satt med ryggen mot meg i en hjørnesofa. Da sto jeg der og tenkte «jeg fortjener å ha det sånn. Jeg trenger faktisk å være her nede på gulvet». Men litt ydmykende, det var det. Det har føltes som om jeg har vært på danseband-turné et par ganger.

Bård har sparret med mange. Atle Antonsen ga feedback på et show på Lillehammer. Pernille Sørensen har skrevet en sangtekst, mens hennes ektemann, Dagfinn Lyngbø - av mange ansett som den beste norske stand-up-komikeren - har gått gjennom materialet.

- Dagfinn merket det som var bra i grønt, det som var passe bra i gult, og det som måtte bort i rødt. Han la ikke noe imellom, sier Bård.

- Jeg ser på de flinkeste amerikanerne og blir både inspirert og redd, for mange er veldig flinke. Noen av vitsene er så gode at jeg har hatt lyst til å rappe dem. Men det er noe med at de beste vitsene er de som er skreddersydd for komikeren. Jeg kan ikke rappe en vits av Ricky Gervais eller Louis C.K. og tro at det blir like bra. Derfor ser jeg ikke mye på annen stand-up, heller. Jeg vil at det jeg lager skal være fullstendig tilpasset meg, forteller Bård, som er fascinert av at det er så små marginer mellom himmel og helvete på scenen.

- Det som overrasker meg mest ved å stå på scenen alene, er at man noen ganger kommer i den berømte sonen, der noen partier bare flyter av gårde, overgangene stemmer og alt er på stell. Folk ler, jeg supplerer og tar det et skritt videre. Det blir som en naturlig dans. Men plutselig glemmer man hvordan dansen går, alt stokker seg, ingenting henger på greip, man stotrer frem ordene. Det er en konsentrasjonsøvelse. Jeg må være i situasjonen og ikke tenke på neste segment, da går det galt. Det er utfordringen til den rastløse manns hjerne.

- Du er rastløs?

- På scenen er jeg det, og det er mitt største problem, jeg må forsøke å roe meg ned og treffe med diksjonen. Og ikke glemme å ha innlevelse samtidig som man skal huske teksten. Selvtilliten kan plutselig få seg et skudd for baugen når hjernen sier «du aner ikke hva du skal si nå, Bård».

På Josefine Vertshus denne kvelden er det fortsatt tre måneder til Bård har premiere. Det koker bra i salen, Bård går på scenen og leverer om lag tjue minutters show. Han klarer å balansere materialet med ærlige og sympatiske betraktninger, og folk ler høyt og lenge mange ganger. Han presenterer mange flotte universer, men av og til går det for fort i svingene.

Bård har knapt nok fått satt seg i sofaen etter endt forestilling, før tv-produsenten Lars Hognestad og programsjef i Dinamo, Stina Greaker - begge kolleger av Bård - dukker opp backstage for å gi tilbakemelding. Og det er tydelig at Bård ikke omgir seg med ja-mennesker.

- «Hva skal jeg prate om nå»? Det kan du ikke si, Bård! Da senker du stemningen. Da er det bedre bare å ta et glass i hånden, sånn at du får deg en tenkepause, sier Hognestad om en sekvens der Bård mistet tråden litt.

- Den biten om økologisk mat, den funker kjempebra! fortsetter han.

- Men du snakker fremdeles altfor fort, selv om du fikk massevis av bra latter, sier Greaker.

Inn fra siden kommer Jånni Kristiansen, stand-up-legende og publikumsoppvarmer:

- Bare si ifra om du vil ha tilbakemeldinger av meg!

- Absolutt, du er jo stand-up-ens grand old man, sier Bård entusiastisk.

- Overgangene dine blir for kjappe. Du må leke deg mer i nuet, sier Kristiansen.

Slik holder de på i tre kvarter. Bård suger til seg alle innspillene.

- Det er mange gode råd å få backstage, som i dag. Men det er også mange fikse ideer fra folk, og de prøver jeg å sile ut, sier han.

Klokka nærmer seg halv ett på natta nå. Han gnir seg i øynene.

- Sover du godt i natt? undrer vi.

- Jeg har en tendens til å ligge og tenke på tekster. Men jeg klarer meg fint med seks timers søvn, altså. I morgen skal jeg spille av hele showet for meg selv. Finne ut hva som er gøy, hva som ikke funker, hvor jeg får mest latter og så videre. Så skal jeg snakke med dem jeg trenger å snakke med.

Halvannen måned senere. I en liten sal på Kragerø Resort og Spa i desember sitter 125 mennesker fra Elixia og Posten og venter spent. På scenen står Thomas Giertsen. Han forteller at det man straks skal bevitne, er en prøveforestilling med Bård Tufte Johansen, og at publikums reaksjoner er med på å avgjøre om vitsene skal med i Bårds kommende show «Mann (44)».

Stemningen er behagelig under bilturen ned til Kragerø. Thomas sitter i passasjersetet i Priusen, men har hodet like mye snudd mot baksetet, der Bård og MANNs utsendte sitter. Det diskuteres humorfag, kriminelle doplangere og hvem som burde ha toppet MANNs mest sexy-kåring om vi fortsatt hadde hatt norske damer på coveret. Thomas gleder seg vilt over sin nye Tesla som han får om et par måneder. Bård skal også ha el-bil. En snerten BMW i3.

- Bård er naturlig morsom, han er kvikk og har et bra blikk. Men det er en lang vei å gå fra tv til scene. Det har han fått kjenne på, sier Thomas.

Forrige gang vi møttes var Bård alene. Denne gangen stiller Team Bård mannsterke. Instruktør er Giertsen selv, humor-Norges mektigste, dyktigste og mest allsidige mann. I tillegg har tekstforfatterne Bjarte Arneson (forfatter og mannen bak Twitter-kontoen «Kongen din», sammen med Odd-Magnus Williamson) og Tore Haukenes (komiker som gir teksthjelp til Ylvis, Anne-Kat., Otto Jespersen og «Hallo i uken») tatt veien til Kragerø med Feelgood-produsent Karina Aase og markedsansvarlig Nancy Reiberg.

Etter lunsj jobbes det flittig. Koblet opp til hver sin Mac sitter Bård, Thomas, Bjarte og Tore på et adskilt restaurantrom og ser gjennom kveldens materiale. Romfolk, krangling med kona, pornoblader i skogen, islam, barne-tv og ekkel økologisk mat er noen av temaene.

Nå er de nede på detaljnivå.

- Skal du si «gå hjem og kose seg»?

- Da høres det ut som om du skal se gullrekka.

- Hva med «hygge seg»?

- «Knulle»?

- «Knulle» blir for harry!

- «Ligge sammen»? Er ikke det ryddig?

Før scenen inntas, sitter Bård og teamet hans backstage på et lite rom med seks grønne stoler. På bordet står en balje med avkjølte pils. Det er lite overdådighet og luksus. Til tross for at det kun er minutter til showstart, og han skal stå alene på scenen i 75 minutter og fortelle vitser, er Bård bemerkelsesverdig rolig. Han sier han er litt nervøs, men det skjuler han godt. I siste liten bytter han ut sine brune, stilige skinnboots med et par Converse.

- Folk kommer bare til å stirre på de skoa der, sier Giertsen og ler.

- Kjør Converse i stedet, du!

Mye har skjedd på halvannen måned. Når han nå står på scenen, litt smårød i ansiktet og svetter i jeans og T-skjorte, får man en følelse av at uansett hvor mye vitsen er blitt skrudd til for komisk effekt, er det Bård forteller ikke skuespill. Det virker helt ekte, og det ser ut som det er en smule terapeutisk for ham å stå der oppe. Nå fremstår han som en Jerry Seinfeld i en mer selvutleverende, personlig utgave, eller en slags Louis C.K. uten banningen, den grenseløse skammen og de drøye onanivitsene. Det er smart, observerende og urbant misantropisk. «Det må være andre måter å leve dette livet på?» virker det som om han sier.

- Jeg bruker meg selv. Målet er at det ikke skal være plumpt og grovt. Det skal være skeivt og frekt, men med substans. Jeg fortalte Beate og barna mine at de ikke må ta alt jeg sier på scenen personlig. Men de brydde seg ikke i det hele tatt. Datteren min er 16, som for mange er en sårbar alder, men hun er ganske lik meg. En kald fisk som sa «det går bra, pappa». Men nå har hun ikke sett det ennå, hehe. Jeg gikk noen runder med mamma og pappa også, selv om det ikke er utlevering av knausgårdske dimensjoner. Men jeg har ikke måttet sensurere meg på noe vis.

Thomas Giertsen sitter og noterer flittig i mørket. Når poengene sitter, ler han høyt og hjertelig. Når ting ikke funker, er det frem med pennen.

- Det er mye bedre at vi sier ifra nå, enn at publikum sier det etterpå. Da er det for sent. Gjør vi ikke det, har vi ikke tatt jobben vår på alvor. Det verste er jo å stå på scenen og selv oppdage at du feiler, og tenke «hvorfor var det ingen som sa det til meg?», mener Giertsen.

Publikum elsker imidlertid det de ser og hører.

- Dette er Bård Tufte Johansen slik vi fra Skien kjenner ham, sier en barndomsvenninne som har tatt turen til Kragerø for å se showet.

Bård går av scenen til stor applaus. Han har ikke tatt mer enn to steg fra backstage-døra før Team Bård kaster seg over ham. Det er ingen high-fives og champis på bakrommet med en kø av folk som forteller ham hvor utrolig bra han er. Nok en gang er det rett på hva som funker og ikke funker.

- Du hadde en energi som var veldig naturlig, ikke stiv. Bra, sier Giertsen.

- Men jeg surret på den delen om hærverk, sier Bård.

- Ja, der rota du det til. Når du snubler og stotrer, kommer det ingen latter, sier Thomas.

- Vi kjører et likt sett i morgen, så ser vi på noen av partiene som du bommet på i dag om det er materialet som er dårlig, eller om det er avleveringen din som ikke funker, fortsetter han.

Forberedelsene er viktige. Thomas mener Bård bør gi seg med å pugge tekst en halvtime før han går på scenen, og i stedet le og ha det moro backstage.

- Som om du er på fest og er morsom. Det var akkurat som om du var en slags karakter de første fem minuttene, før du slapp deg løs og ble deg selv. Det er der vi må være fra starten av. Å komme seg inn i den modusen, tar litt tid. Det kan vi ikke gjøre på scenen, vi må gjøre det i forkant.

En vits om Skatt øst diskuteres heftig. Bård og tekstforfatterne mener den er bra, men ble levert dårlig. Giertsen er usikker på om han liker teksten.

- Vi må ta et valg. Skal den bli eller skal den ut, spør Giertsen.

- Vi prøver den i morgen, sier Bård.

- Ok, men da må du få den til å sitte som den skal. Slik den fremstår nå, er den både snublete og fattig.

- Den funket begge ganger i Stavanger, så hvis den fortelles riktig, er jeg ikke redd for den, sier Arneson.

Fra utsiden kan det virke brutalt at Bårds fremførelse nærmest blir dissekert av hans nærmeste kolleger, men det er bare til hans eget beste, slår Giertsen fast overfor oss.

- Bård er ekstremt lite sart og sår. Det gjør at vi kan fokusere utelukkende på innhold og fremførelse. Han tar det aldri personlig. Han har skrevet utrolig bra materiale. Og vi ønsker å få det helt perfekt.

- Det er jobben deres. Vi har et felles mål om å sette sammen det perfekte showet, og når ting funker, er det ingenting som gir verken dem eller meg større glede, sier Bård.

- Den største utfordringen har vært å få ham til å forstå at materialet skal fremføres likt hver gang, men at det samtidig skal føles levende og se tilforlatelig ut. Det er veldig i slekt med skuespillerfaget. På tv kan man klippe og ta ting om igjen, men på scenen har du ikke mulighet til det, melder Giertsen.

I nærmere en time etter showslutt jobbes det intenst med manus. Når Arneson bemerker at middagen stenger, og de kun er kommet til side 8 av 31, ler alle godt.

- Vi tar resten i morgen, sier Giertsen.

Dagen etter. Frokost. Bård Tufte Johansen gnir søvnen ut av øynene.

- Første natta på et sted og mye å tenke på. Lite søvn. Det var mange tekster som svirret rundt i hodet mitt i natt. Men for å bruke en klisjé, føles det som et puslespill der brikkene stadig faller på plass, sier Bård.

Han er fornøyd med gårsdagen.

- Jeg ser at jeg fortsatt har et stort publikum som er 20-25 år. Det liker jeg, for jeg er jo opptatt av fortsatt å være relevant. Utfordringen er at det ikke blir kåserende. Det må handle om meg. Det er stand-up-ens grunnsjel. Jeg kan snakke om ungene, om det å være gift og være med kona på pilates-trening, og folk henger godt med. Men begynner jeg å snakke om et tema, ramler mange ut. Så utfordringen er å få alt til å handle om meg, i starten. Det er et springbrett videre til andre temaer. Jeg har gått på noen blemmer der. Jeg vil jo ikke at det skal virke selvopptatt, sier Bård.

- Og ironien i forestillingen er jo at det egentlig ikke er noen som bryr seg om en mann på 44.

Bård Tufte Johansens forestilling "Mann (44) snakker om" går nå på Latter i Oslo.

Denne saken ble første gang publisert 06/02 2014, og sist oppdatert 03/05 2017.