Mange bedrifter synes det er krevende å etablere seg fordi det er mye man må sette seg inn i som man ikke nødvendigvis har så stor kunnskap om eller interesse for. Når man etablerer en ny bedrift, er det en del ting man bare må ordne. I tillegg må man sette seg inn i regelverk, lover, skatter og regnskap.

En forretningsplan gir en god oversikt over hvem som skal drive hva, hvor og hvordan. I planen beskrives blant annet forretningsidéen, hvem som er kundene, hvem som er konkurrentene og hvordan bedriften skal markedsføres. I tillegg er det viktig å kartlegge økonomien, sette opp budsjetter og avklare hvordan bedriften skal administreres og finansieres.

Det er få som skriver en forretningsplan før de starter sin egen bedrift. En forretningsplan er imidlertid nyttig både å lage og ha. Når du skriver forretningsplanen, må du gå igjennom mange problemstillinger, og du må finne gode løsninger til disse.

Det er viktig at du bruker litt tid på å skrive forretningsplanen. Be gjerne en venn eller en du kjenner godt om å lese igjennom denne og komme med innspill til deg.

Involverer du andre i dine planer, må du be disse om å behandle planen helt konfidensielt. Det er viktig at du holder dine planer tett til brystet.

=

Ellen Dokk Holm jobber som småbedriftsøkonom i DNB. Her gir hun MANNs lesere sine beste gründertips.

1

Oppstartskapital må du ha. Hvor mye du vil trenge kommer an på hvilken type bedrift du skal etablere. Noen vil trenge lite penger, mens andre vil trenge mye penger.

*En del utgifter må du regne med før du begynner å tjene penger. Helt i starten trengs penger til for eksempel markedsundersøkelser, leie av lokale og innkjøp av utstyr (alt fra pc til gravemaskiner).

*Behovet for startkapital vil altså variere i stor grad. For å unngå for store utgifter i starten vil det for mange derfor være best å leie utstyr, materiell og personell.

2

Ta høyde for at det kan ta tid før du tjener penger. For mange bedrifter kan det gå et par år før man tjener penger. Mange som går med en gründerdrøm legger til side penger slik at de har startkapital den dagen de starter. Jeg hører også om mange gründere som forteller at uten partnerens faste inntekt hadde det vært vanskelig å starte opp sitt eget.

=

Mye eller lite oppstartskapital. Det kommer helt an på hva slags forretning du har tenkt å starte.

3

Egenkapital er også noe du må kalkulere inn i oppstartsbudsjettet. Hvor mye egenkapital du trenger, avhenger av hvilken selskapsform du velger.

*For AS er minstekravet til aksjekapital 30 000 kroner.

*I tillegg kan eksisterende selskaper med aksjekapital på 100 000 kroner redusere aksjekapitalen til 30 000 kroner, og dermed få tilbake 70 000 kroner. Denne endringen har ført til at mange nå etablerer AS fremfor enkeltpersonforetak og NUF.

4

Det finnes støtteordninger som kan finansiere en oppstart. Ta kontakt med følgende:

*Innovasjon Norge og næringsetaten i din kommune for å høre hva de kan bidra med.

*Investeringsselskaper investerer i bedrifter som har stort vekstpotensial. I tillegg til penger bidrar de ofte med kompetanse og nettverk gjennom aktivt eierskap i bedriftene de investerer i.

*Business Angels eller englekapital er ressurspersoner som kan tilføre bedriften din kapital, kompetanse eller nettverk.

=

Planlegging er alfa omega. Har du en god businessplan er du et godt stykke på vei.

5

Banker finansierer også oppstartbedrifter og kan gi avdragsfrihet i en oppstartsfase. Banken vil ha pantesikkerhet i fast eiendom eller personlig kausjon. Nyetableringer kan finansieres i en kombinasjon av for eksempel et vanlig lån, kassekreditt, bankgaranti, samt leie og leasing.

6

Når du er i gang, må du ha full fokus på kontantstrømmene.

*Det betyr at du må få inn utestående fakturaer raskest mulig. Skaff derfor bedriften best mulige betalingsbetingelser.

*Se på gapet mellom når du skal betale dine leverandører og når du får inn betalingene fra dine kunder. Ta grep om nødvendig!

*Får du ikke inn pengene kundene dine skylder deg, blir du selv lett en dårlig betaler. Dette kan gå ut over bedriftens likviditet og i verste fall slå deg konkurs.

7

Hold kostnadene så lave som mulig.

*Lei inn arbeidskraft fremfor å ansette.

*Vurder å leie utstyr fremfor å kjøpe.

*Pass på varelageret - kostnaden med å ha et stort varelager kan være høy.

8

Det er viktig å ha produkter og/eller tjenester som selger like bra i dårligere tider som i gode tider. Ha alltid en plan B!

9

Jobb smart. Flere banker tilbyr gode nettbank-løsninger for nystartede bedrifter. Nettbanken gir deg oversikt over den løpende økonomien, og mange har gode løsninger for blant annet fakturering, skattetrekkskonto og kontroll av betalinger.

10

Ikke bli for komfortabel! Går bedriften bra, kan man lett bli for lite kritisk og forvente at de gode tidene vil fortsette i det uendelige. Markedet utvikler seg hele tiden og det er viktig å ligge i forkant og tenke endring kontinuerlig.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!