Fra Haram til Hollywood
Fredag har "Haram" kinopremiere. Vi tok en prat med regissør Ulrik Imtiaz Rolfsen.
Gangsterdramaet «Haram» er oppfølgeren til lovpriste «Izzat» fra 2005. Straks reiser regissør og manusforfatter Ulrik Imtiaz Rolfsen til Hollywood for å regissere «Breathe», men først rakk han å snakke med MANN.
Haram er et arabisk ord og betyr syndig. Hva legger du i dette?
- Ja, haram er ordet som brukes av muslimske foreldre når de skal fortelle barna sine om alt som ikke er lov å gjøre. Drap er mest haram, men foreldrene er ofte vel så opptatt av at barna ikke skal spise svin, drikke alkohol eller ha sex. Jeg er opptatt av at det finnes verre ting enn sex, svinekjøtt og alkohol.
Navnet ditt forbindes med kvalitet. Hvordan velger du prosjektene dine?
- Jeg velger alltid utifra om jeg selv ville valgt å se denne filmen eller tv-serien, og om det er «stort nok». Å lage film er så dyrt og tidkrevende at jeg ikke vil lage filmer som jeg tror få vil se. Å bruke 20-30 skattemillioner for å komme på filmfestival - uten engang å vurdere om publikum vil ha filmen min - er ikke helt meg.
«Izzat» tok blant annet for seg dobbeltmoralen i den norsk-pakistanske kulturen, hva er temaet i «Haram»?
- Temaet er hvordan mange i den norsk-pakistanske kulturen lar seg diktere av foreldre og venner til å handle automatisk, at de ikke oppmuntres til å tenke selv, men hevner seg «automatisk» med vold
dersom de blir «fornærmet», eller mister ære, om du vil.
Hva slags utfordringer møtte dere underveis i innspillingen?
- Politiet satte ned foten da vi skulle gjøre en skytescene i sentrum, nær Torggata, siden vi var en gruppe mørke som løp etter hverandre og skjøt nattestid. Vi ble spurt pent om å flytte location. Dette skjer såpass ofte at realismen i det ville gi dem en utfordring. Naboene ville rett og slett tro for mye på scenen, og politiet ville blitt nedringt. Dermed flyttet vi oss inn i et parkeringshus og skjøt så veggene hvinte.
«Izzat»-skuespiller Daud Mirza døde mens du ferdigstilte «Haram». Hvordan har det preget deg?
- Det var et slag i ansiktet. Vi var nære venner fra barndommen av, og jeg snakket med ham bare noen måneder før. Han spurte meg om det fantes en rolle i «Haram», men jeg sa at karakteren hans døde i «Izzat», så han kunne ikke være med. Jeg ønsker nå at jeg hadde valgt annerledes.
Nå reiser du til Hollywood og regisserer «Breathe». Fortell!
- Hva kan jeg si? Det er en drøm å få jobbe i Hollywood. Det føles på en måte både merkelig og naturlig å være der borte. Merkelig, fordi alt er så stort og uoversiktlig med uendelige kontorer, møter og mengder av folk man skal møte. Samtidig føles det naturlig å snakke fag. Film er såpass likt over hele verden at jeg føler meg hjemme når vi snakker om håndverket. Men jeg er allerede gær'n av agenter! Ganske sprøtt system.
Denne saken ble første gang publisert 01/10 2014, og sist oppdatert 01/05 2017.