«En ting som må nevnes: Frk. Fryd er så langt fra pripne det går an, men de vil ikke svare på spørsmål om utseende/kropp/sex, men ha fokus på musikken :) De svarer så klart også på noen spørsmål som ikke har med musikk å gjøre, bare de ikke blir satt i den "useriøse" båsen det er så altfor lett å havne som jenter som spiller rock...»

Dette var mailen vi fikk fra Sony Music før vårt møte med rockerne i Frk. Fryd under årets Mini-Øya. For dette er ikke jenter som lar seg dille på dåsa. De vet hva de vil, og de er i ferd med å få det til.

- Det siste året har vært ganske crazy og alt har skjedd veldig fort, sier bassist Embla Heskestad Jagdum.

Og det er knapt noen overdrivelse. Frk. Fryd fikset seg bookingbyrå, ble A-listet på P3, fikk kontrakt med Sony, spilte på Rockefeller, ga ut EP-en «Tell dine skritt igjen», fikk forbildepris under by:Larm, varmet opp for Primal Scream og Mew, har spilt på en mengde festivaler i sommer - og nå kommer debutplata. Det som kan virke som et litt plutselig gjennombrudd skjer dog etter at de 21 år gamle jentene har spilt sammen siden de var 12.

- Vi har musikalsk anlagte familier, så det føltes liksom helt naturlig å ønske seg bass og trommesett til 12-årsdagen, sier trommis Julie Enger Børresen.

Hun og Embla ville starte band, og brukte MSN (husker du den?) for å få fatt i vokalist Caroline Ekeli og gitarist Elise Andersen. De fire jevnunge jentene fant frem til et godt øvingslokale og lærte av de andre, eldre musikerne. Nå har de spilt rundt 200 konserter og er et svært tight og tøft liveband.

- Heldigvis har det vist seg at alle fire har de samme ambisjonene og vil satse, sier Embla.

- Videregående skole holdt oss nærmest tilbake, men nå er det full gass, sier Elise.

Debutalbumet - produsert av Yngve Andersen fra Blood Command - er ute nå og inneholder 11 sanger, inkludert gjennombruddslåten «Blod og honning». Her kan du forvente mer av Stavanger-jentenes energiske, rifftunge og skamløst catchy musikk i skjæringspunktet mellom rock, pop og punk. Og noen av «riffrengene» er så limseige at vi mang en natt har forbannet hele bandet etter at et vers har kvernet rundt og holdt oss våkne. Versene er for øvrig norske, hvilket nok er litt av årsaken til at Frk. Fryd sammenlignes med Oslo Ess. Selv synes de imidlertid de er hardere i uttrykket enn essene.

- Hvorfor skriver dere på norsk - veldig mange artister her hjemme tyr jo til engelsk?

- Vi var bare 12 år gamle da vi begynte å skrive låter, så det var rett og slett enklest med norsk, sier tromme-Julie.

Og det er det egentlig fortsatt, ifølge Embla:

- Norsk er mer direkte og treffer folk bedre. Noen tekster er ganske tydelige, andre er mer innpakka - men utfordringen er alltid å unngå at de blir kleine, at det skal føles naturlig.

Og det gjør det; bare sjekk ut bittersøte tekstlinjer som "Jeg dør så sakte innenfra/fordi jeg vet hva du vil ha/så jeg må se en annen vei/for den kan aldri være meg."

- Sangene handler om hat, forvirring, ensomhet og kjærlighet, sier Embla.

- Altså livet, føyer vokalist Caroline til.

- Opplever man dritt, får man det ut i musikken. Er du sint - da kommer sangene. Vi merker faktisk at det er vanskeligere å skrive nå fordi det siste året har vært en eneste lang opptur.

Frk. Fryds debutskive "Hjertebank" er ute nå.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!