Rock er hardt arbeid. I hvert fall om man har tatt mål av seg til å sette norgesrekord i antall konserter hvert år, og spille i hver avkrok i Norge. Nettopp det gjør Oslo Ess. Nå er vokalist/gitarist Åsmund Lande, gitarist Peter Larsson og bassist Knut-Oscar Nymo ute med sitt tredje studioalbum, «Alle hjerter deler seg». Oslo Ess donerer dess-uten albumet til hele opplaget av mars- utgaven til gatemagasinet =Oslo.

- Vi vet at musikk er en viktig del av livet for mange av selgerne, nå ønsker vi å dele oppmerksomheten med de som deler gatene med oss, sier den omtenksomme trioen.

Bandet gjorde en serie suksessrike strømløse opptredener i fjor, men nå er målet å blåse huet av lytteren. Med seg på laget har de fått Håvard Takle Ohr fra El Cuero på trommer, og sammen med Kenneth Kapstad fra Motorpsycho er han bandets livetrommis.

- De er begge så gode at det er helt latterlig, sier Peter Larsson.

Han og de to kumpanene kan nå endelig leve av inntektene rockestjernelivet medfører. Bandet kuttet jobb og studier da det begynte å rulle. Knut-Oscar sluttet i lærerjobben, Peter droppet sine strøjobber og Åsmund hoppet av mastergraden i biologi.

- Vi har bodd og levd billig. Vi har spist nudler, sovet i øvingslokalet og gått mye rundt i byen med to tomme lommer, sier Åsmund Lande.

- Etter hvert måtte jeg komme meg vekk. Jeg dro til Svalbard i et halvt år, studerte biologi og laget låter som jeg filmet og sendte på mail til gutta. Vi skrev mange sanger på den måten, fortsetter vokalisten.

Bassist Nymo føler han har levd et rockeliv hele veien.

- Helt fra jeg var 13 år og spilte inn den første demoen, har jeg tenkt «det er kun et spørsmål om tid før jeg slår igjennom». Det er 15 år siden, ler Knut-Oscar.

Nå selger Oslo Ess ut Rockefeller, men det har ikke kommet gratis. En høyreist fyr fra Vestby, en svenske og en haldenser med røtter i Rakkestad var det som måtte til for å skape Norges beste og mest hardtarbeidende liveband. I fjor spilte de 215 konserter. Det er norsk rekord.

På det meste har de spilt for 80 000 mennesker på Rådhusplassen under VG-lista- showet i 2012. Derfra bar det samme dag rett til Steinkjer.

- Fire timer etter at vi spilte på Rådhusplassen sto vi på scenen i Steinkjer, etter fly fra Gardermoen til Værnes og helikopter videre. Vi sto på scenen der kl. 23.50 og spilte for tusen folk. Det var en utrolig fet gig. Deretter var det rett i nightlineren og til Gjendebu, der vi spilte for 50 fjellfolk, haha, forteller Knut-Oscar.

En ting som kjennetegner Oslo Ess, er nettopp deres ekstreme spilleglede. Det skinner igjennom at bandet ikke driver med dette for pengenes skyld, men behandler sitt publikum likt, enten de spiller for åtte eller 80 000. Det er sånt som gir resultater over tid. Oslo Ess synes det er ekstra hyggelig med bygdefestivaler ¿ steder der hele lokalsamfunnet hjelper til med å dra lasset, ordføreren introduserer bandet på scenen og er stolte av det stedet de bor. De har spist lokale elgpølser med hjemmelaget rømme i Alvdal, fått omvisning på Røros og kjørt Prudence-bussen i Namsos.

- Det blir mange lange bussturer og generelt en usunn hverdag. Det er bare 27 av Norges 102 byer vi ikke har vært i, og dem skal vi klare å besøke i år. Ikke alle er skapt for et sånt liv. Det aller viktigste er at vi alle er veldig gode venner. Så er dette jobben vår. Det nytter ikke å leve av platesalg alene lenger. Vi lever på turnéinntektene og er blakke fem dager før lønning, sier Åsmund.

Oslo Ess=

Oslo Ess går for å være et av Norges beste liveband. © Paal Audestad

Legenden forteller at Bjarne Brøndbo sa følgende da han hørte at Rune Rudberg hadde pult tusen damer: «Åh, spell'n berre i hælja'n, hainn?». Da er det naturlig å spørre disse farende fantene:

- Hvordan er det egentlig på groupiefronten om dagen?

- Ehh. Det er vel en sannhet i det med jenter som tiltrekkes av rockere som spiller i band. Men vi jobber på fest, da. Og det er jo der one-night stands skjer. Det er større sjans for stell på fest enn på kontoret, for å si det sånn, sier Åsmund.

- Men er det lettere på bygda enn i byen?

- Det kommer an på om du kan danse swing eller ei, ler Knut-Oscar, som forteller at alle gutta mer eller mindre nå er i seriøse forhold.

- Men er det mye sex, drugs and rock'n roll?

- Ja, det er vel det. Men vi har alle kom­pi­ser som har tatt dop-greiene litt for langt, og prøver å holde vår sti ganske ren om dagen. Den eneste titflashinga jeg har sett, var på Spydeberg Rockfestival. Litt skuffende, egentlig. Mer av det, etterlyser Knut-Oscar.

- Hva står på rideren?

- Dip, bananer, gulrøtter og andre grønnsaker. Vi har byttet ut potetgullet. Og så er det fint om vi får opplevelser i tillegg. Vi la inn det, fordi vi fort kan begynne å drekke den ølen som står backstage tidlig om morran i stedet. I Bardu fikk vi lov til å være med på polar-zoo sammen med Yoga Fire. Vi hilste på ulver. Det var jævlig fett. De kom løpende når vi tilkalte dem. Måten de hilser på, er ved å slikke deg i fjeset. Peter fikk tunga nedi halsen, haha, forteller Åsmund.

Jakt er siste mote innad i bandet. Åsmund tar jegerprøven nå, mens Peter tok den i fjor og jakter rådyr med morfar hjemme i Sverige.

- Jeg skyter på alt som er, sier Peter.

Knut-Oscar holder seg derimot langt unna børsa.

- For min del blir rypejakta kun metaforisk! sier han.

- Blir dere noen gang høye på dere sjøl?

- Umiddelbart når vi går av scenen etter et utsolgt Rockefeller, der alle 1200 i salen har betalt 300 spenn for å høre oss spille, er vi i alle fall ganske fornøyde! Og hvis man ikke blir litt høy på seg sjøl etter noe sånt, da er det noe gærent. Men vi lander ganske fort igjen, lover trioen.

«Alle hjerter deler seg» er i salg nå.

Oslo Ess=

Bandet spilte 215 konserter i fjor, det er norsk rekord. Her under hjemkomst-konserten på Rockefeller. © Paal Audestad

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!