Hva skjedde med deg — Eddie Murphy?

Til den oppvoksende generasjon: En gang, for lenge, lenge siden var Rod Stewart og Jahn Teigen kule, Elton John skrev bra låter og KISS var et fett band. Og det var en tid da Eddie Murphy faktisk var morsom. Vi kødder ei.

I år skulle Eddie Murphy ha tatt over stafettpinnen som programleder for Oscar etter fjorårets skandaløst kjipe James Franco og Anne Hathaway. Det kunne vært tidenes comeback fra mannen med åttitallets skarpeste tunge, strammeste lærbukse og største pungsekk. I stedet så Eddie Murphy sitt snitt til å trekke seg fra programlederrollen da regissørkompisen Brett Ratner fikk fyken som produsent etter en ganske så uskyldig homsevits. Vi fikk dølle Billy Crystal i stedet. For niende gang.

Og kanskje er det ett fett. For i likhet med Crystal sluttet Eddie Murphy å være morsom for over 20 år siden. Hans siste film, "A Thousand Words" fikk totalslakt over hele linja.

Vi fikk en prat med storebroren hans, Charlie Murphy, om tingenes tilstand.

- Eddie bør komme seg tilbake på stand-up-scenen, sier Charlie. til MANN.

Men først; et tilbakeblikk.

La én ting være klart: Første gang jeg så Eddie Murphy på skjermen, var som å få et elektrisk sjokk. Han tilintetgjorde alle andre rundt seg bare ved å være på TV. Dette frekke, guttaktige sjarmtrollet med den hingst-hikstende latteren og den lille pornobarten var så stor stjerne i «Saturday Night Live» at han overskygget de andre skuespillerne til de grader. Hans motspiller i debuten «48 timer» - Nick Nolte, som med sin fysiske tilstedeværelse og dramatiske talent, var en slags åttitallets Steve McQueen - ble fullstendig overskygget av denne unge jyplingen på 21 år i rollen. Og hvem glemmer vel Eddies egen homeboy-versjon av «Roxanne»?

Etter det var det Eddie Murphy alle snakket om. Med filmer som «Rollebyttet» og «Beverly Hills Cop» (eller «Frækkere end politiet tillader», som den dejligt nok het i Danmark) eide han verden. Stand-up-showet «Delirious» sprengte flere grenser. Murphy var nemlig banebrytende med sitt ekstremt vågale språk. Husk at dette var 1983, og familievennlige Bill Cosby var en slags landsfader for amerikansk stand-up.

Respektløse Murphy gikk ut på scenen og brukte ordet «fuck» 230 ganger og «shit» 171 ganger i løpet av showet. Og han gjorde det morsomt. Eddie var edgy. Eddie var kul. Eddie var den gutta i gata ville være. På dette tidspunktet var han så schvær at han til og med nådde helt opp til andreplassen på Billboard-lista med den hjelpeløse danselåta «Party All the Time».

På film fulgte han opp med «Beverly Hills Cop II» og det enda mer hasardiøse stand-up-showet «Eddie Murphy Raw». Foreldregenerasjonen så på Eddie Murphy som farlig. Han var en slags komikkens satanrocker. Selv nesten 25 år etter er stand-up-showene hans fra den tiden fortsatt utfordrende og provoserende.

Her er hele stand-up-showet "Delirious".

</p> <p>Suksessen toppeT seg med «<a href="http://www.youtube.com/watch?v=nHRERLEM2eE" target="_blank">Amerika for mine føtter</a>» i 1988, da han spilte flere roller i samme film, noe som senere skulle bli hans varemerke. Men den filmen markerte også den siste gangen Eddie Murphy gjorde noe morsomt. Skuffelsen begynte med «<a href="http://www.youtube.com/watch?v=jSXz37ZrMHc" target="_blank">Harlem Nights</a>» i 1989. Det var en film som Eddie både skrev, regisserte, produserte og spilte hovedrollen i; alt med middelmådig resultat.</p> <p>Et eller annet sted på veien hadde han mistet sin komiske karisma. Han hadde blitt en fallert stjerne med primadonnanykker. En fyr som omga seg med ja-mennesker, og som dyrket sin egen genialitet. Filmer som «<a href="http://www.youtube.com/watch?v=jgdFx9Epf78" target="_blank">Another 48 Hours</a>», «<a href="http://www.youtube.com/watch?v=9PXjgbEu-T4" target="_blank">Beverly Hills Cop III</a>» og «<a href="http://www.youtube.com/watch?v=jGdNE7yKDhE" target="_blank">Vampire In Brooklyn</a>» var alle katastrofalt dårlige. Og Murphy fant ut at den eneste måten han kunne bli poppis igjen, var å ikle seg en fatsuit og spille en skikkelig nutty professor. Du må gjerne hevde at Eddie Murphy var morsom som Sherman Klump, men det sier du fordi du er 50 år gammel og liker sensitive, familievennlige filmer. Eddie Murphy som snakker med dyr i «Dr. Doolittle»? Det er trist, det. Selv vil jeg ha Eddie Murphy som hetser alt og alle mens han sier «<a href="http://www.youtube.com/watch?v=fNvyyTkoKXI" target="_blank">Fuck you! Suck my dick, you black motherfucker</a>». Jeg likte «<a href="http://www.youtube.com/watch?v=b5ke0khk8GI" target="_blank">The Angry Black Man</a>».</p> </div>

I stedet ble han alt det han selv tidligere hadde latterliggjort. Han ble Bill Cosby. Selvgod, forfengelig, pretensiøs - en slags svart, mannlig utgave av Barbra Streisand. Eller Mariah Carey, om du vil. Han ble feit, selvsentrert, kjedelig, ubetydelig, og begynte å kjøpe transehorer på gatene i Los Angeles fremfor å være gøyal.

Han forlangte at folk danset etter hans pipe. Dominerte filmproduksjoner og jobbet enten med slappe regissører eller gjorde gode regissører dårlige. Det skal dog sies: Til tross for at han laget den ene ræva filmen etter den andre, gjorde de det likevel relativt ok på listene. Mange av filmene var skodd over samme lest, av «se-hvor-mange-roller-jeg-kan-gjøre-i-samme-film»-typen. Ingen av dem var spesielt morsomme.

Han har holdt seg til det trygge; det som ga penger på konto og mat på bordet. Men Eddie Murphy har nok av begge deler. Jeg håpet lenge at han skulle vise at han fortsatt hadde humor i seg, men i stedet - om mulig som en liten trøst - har han av og til glimtet til med et snev av selvinnsikt.

- Hver eneste dårlige rolle jeg har tatt, har vært et valg basert på penger. Jeg vokste opp i ghettoen, og der tar du penga og løper. Rett og slett fordi du aldri vet når det ender. Jeg valgte å gjøre «Beverly Hills Cop III» fordi de kom til meg med 15 millioner dollar. Det var helt verdt å få en filmkritikers tommel i ræva for 15 millioner dollar, sa han i et TV-intervju.

Her er stand-up-showet "Raw" i sin helhet:

</p> <p>VI SPOLER LITT tilbake til hans briljante innsats som den konstant jabbende Reggie Hammond i gjennombruddsfilmen «48 timer».</p> <p>- Karakteren min i «48 timer» minner om broren min <a href="http://www.youtube.com/watch?v=IrSPiZYbovU" target="_blank">Charlie</a>. Han er skikkelig badass, sa Eddie Murphy i 1982.</p> <p>MANN møtte nettopp storebror Charlie da han var på sin egen stand-up-turné i Norge i oktober i fjor. Vi spurte blant annet om hva som hadde skjedd med lillebroren, og om Charlie kunne fortelle noen minnerike historier fra <a href="http://www.youtube.com/watch?v=7WBteRXvEIk" target="_blank">oppveksten</a>.</p> <p>- Først av alt vil jeg bare si at jeg håper Eddie en dag tar til fornuften og gjør stand-up igjen. Jeg synes han er verdens morsomste, og det mener jeg virkelig. Det er ingen som kan måle seg med det han leverte på scenen på 80-tallet. Og det holder fortsatt mål. Det er ganske utrolig, sier Charlie stolt.</p> <p>Eddies storebror er 52 år gammel, to år eldre enn superstjernen. Han har fulgt Eddies karriere på nært hold hele livet, og da Eddie reiste rundt som 15-åring og holdt stand-up-show på ulike skoler i Brooklyn, var Charlie med som støtte. Han minnes at lillebroren allerede da hadde den unike evnen til å kunne stå på en scene og få folk til å le.</p> <p>Eddies store gjennombrudd kom mens Charlie tjenestegjorde i marinen.</p> <p>- Jeg var veldig stolt. Eddie og jeg har alltid vært veldig nære hverandre. Jeg har aldri spurt ham om noe som helst, men han har gitt meg mye. Særlig glede. Han ringte meg etter at han hadde slått igjennom og sa «Du må jobbe for meg i stedet, Charlie. Jeg firedobler den lønna du har i dag.» Hva tror du jeg svarte? «I'm outta here!», ler Charlie.</p> </div>

Charlie er en kraftplugg og ble hyret som Eddies livvakt.

- Men jeg gjorde ikke den jobben særlig bra, innrømmer Charlie, som brukte hjertet i stedet for hodet.

- Det var alltid en tulling som ikke likte det Eddie gjorde, og sånt var jeg veldig sensitiv overfor. Jeg hadde rett og slett lyst til å banke dem opp. Det var nok et par mennesker som ufortjent fikk seg en på trynet fordi jeg overreagerte. Dette var også en av grunnene til at jeg måtte slutte i sikkerhetstjenesten til Eddie. Jeg var for heit i huet og ikke proff nok.

Charlie forteller at han tok alt personlig siden det var lillebroren hans som sto i «skuddlinjen».

- Det var helt sprøtt i starten av karrieren hans. Gikk vi inn på et utested, ble damene helt ville. Vi var som rockestjerner. Damene grafset Eddie på rumpa og noen ganger til og med på kuken. Vi kunne gjøre hva vi ville. Ingen køddet med oss. Og alle damene fulgte etter oss. Bareierne tryglet oss om å bli, ellers ville damene dra. Og gutta på utestedene var selvsagt ikke fornøyde med at vi kom og tok damene deres. Da ble det litt «Fuck that motherfucker, man, shiiit, I got money too, nigga». Og jeg reagerte. Hver gang. Rullet rundt på gulvet med en annen brother. Ikke bra, minnes Charlie og ler.

- De andre sikkerhetsfolkene var redde for at jeg skulle gjøre noe virkelig dumt. Ødelegge Eddies karriere på et eller annet vis. «En dag kommer du til å kaste deg over en dverg eller en baby - Charlie, jeg tror du skal gi deg», sa Eddie til meg til slutt.

Etter dette prøvde Charlie å stake ut sin egen kurs, både som skuespiller, stand-up-komiker og manusforfatter. Man kan regne ham som virkelighetens svar på Johnny Drama fra TV-serien «Entourage»; den litt eldre broren som ikke er fullt så kjekk eller dyktig, men som har kjempet hardt for egen karriere.

- Kan du selv se likhetstrekkene mellom ditt og Eddies liv og «Entourage»?

- Haha, vi er prototypen på det showet, mann! Vi var 15 stykker som bodde sammen i en big fucking mansion. Og Eddie var sjefen, selvsagt. Kongen. Det var ville tider. «Entourage» blir litt fake i forhold, siden vi levde det livet på ordentlig. Det var sinnssykt morsomt - og til tider skremmende.

Men ingen var så skremmende i familien Murphy som mamma Lillian. Hun var streng, målrettet og skummel.

- Jeg lærte meg å passe på Eddie helt fra jeg var liten. Hvis noen drev ap med Eddie mens vi lekte i Brooklyns gater, og moren min så det, hengte hun beltet sitt ut av vinduet og sa «Hvis du ikke banker han som kødder med Eddie, banker jeg deg med beltet etterpå». Derfor var jeg mye mer redd for mutter'n enn for den tøffeste gutten i gata. Det eneste som gjaldt var seier, forteller storebror Murphy.

Han gjorde åpenbart en god jobb med å ta vare på broren.

- Eddie er et magisk talent. Jeg er stolt av å være broren hans, sier Charlie.

- Hva skjedde med karrieren hans, egentlig? Hvorfor ble han plutselig så familievennlig?

- Du får nesten spørre ham selv. La meg bare si at jeg vil se ham edgy og «raw» igjen. Gjerne på en scene, avslutter Charlie.

- Jeg er den første til å innrømme at jeg er morsom og den siste til å si at jeg er et geni, har Eddie Murphy selv sagt.

Men da talkshowdronningen Oprah Winfrey under et intervju kalte ham for nettopp et geni, var alt han klarte å svare «God bless you».

26. februar skulle han stått på scenen som årets Oscar-vert. I stedet sitter han hjemme og sturer i milliondollar-kåken sin. Eddie Murphy kunne bevist at han fortsatt er morsom. Han fikk sjansen. Men han tok den ikke. Håper han i det minste tar denne hilsenen her: Fuck you, Eddie!

Denne saken ble første gang publisert 19/04 2012, og sist oppdatert 03/05 2017.