Egil Hegerberg, eller Bare Egil, har lagt landet for sine føtter. I høst ga han ut en musikalsk rundreise av ei skive, «Norge på Kryss og Tvers vol. 1», og turnerte store deler av landet for å hente inspirasjon og kunnskap til oppfølgeren «Norge på Kryss og Tvers vol. 2». På denne turneen fotfulgte NRK Egil over bakkar og berg, og det resulterte i en dokumentarserie i sju deler som begynner på statskanalen i begynnelsen av november. Omtrent samtidig slipper Bare Egil «Norge på Kryss og Tvers vol. 2».

Han er med andre ord en busy mann for tiden. Derfor var det en glede at han kunne slippe løs to av hans mange personligheter til et lærerrikt (sic) intervju i Nydalen i Oslo. Vi møtte Geografi-Egil og Forkjemper-for-små-norske-bedrifter-Egil, som kunne fortelle oss om luremus i Stjør­dalen og at hele Norges økonomi er avhengig av en sardin­fabrikk i Holmestrand.

- Vi kan jo begynne med å spørre om hva du synes om Askim?

- Askim? Jeg tror bare jeg har spilt der en eneste gang, og det var da jeg lagde sangen «Hva skal vi gjøre med Askim?». Det føles som om det er gårsdagens sted. Det var jo omtrent som Klondike der på 20-tallet; da de fant glavaen. Da de begynte med glavautvinning var det voldsomme tilstander, men nå begynner de å gå tomme og er vel avhengig av statsstøtte for å holde glavagruvene i drift. Men det er spennende. Det er jo som en museumsby. Askim er en autentisk norsk småby fra 60-tallet som er bevart akkurat slik den var. På grunn av det tørre innlandsklimaet holder bygningene seg veldig godt.

- Hva vil du si er Norges beste sted?

- Bortsett fra Bøler, der jeg bor? Det er mange bra steder. Det er mye bra med ­Bergen, ­faktisk. Det er godt miljø der, og de liker sabla god rock. Trondheim er enda gladere i god rock, men verken Bergen eller Trondheim er spesielt bra hvis du vil ha godt vær.

- Bergenssjela er mye omtalt?

- Bergenserne er skravlete og temmelig bråkete. Og nokså fulle. De har et alkoholproblem i Bergen. De fikk vel ikke pol der før tidlig på 90-tallet på grunn av Kristelig Folkeparti. Etter det har det vært en pågående fyllefest der borte.

- Hvordan klarte de seg uten pol?

- De hadde jo disse englandsbåtene. Etter andre verdenskrig har Bergen vært et litt lovløst sted. De sjekker ikke englandsbåtene, lissom.

- Men mange hevder Bergen er et land i landet?

- Et lite Tyskland i Norge? Jeg vil ikke si at det er et eget land. Det er kanskje mer en tysk delstat enn et land, men det heter vel kanskje «land» på tysk?

- Hva er det som gjør Bøler til Norges beste sted?

- Bøler? Det er den unike og skjønne beliggenheten i kanten av Oslomarka kombinert med den fantastiske nærheten til byen. Så er det selvfølgelig kombinasjonen Bøler-senteret, Bøler Bibliotek og Bøler Bad. Pluss Bobos Pizza, som på en måte er den overordnede instans.

- Hvor er det verste stedet du har vært?

- Det er et veldig skummelt spørsmål å svare på fordi jeg gjerne vil være en folkelig fyr som er likt av alle, men en fredagskveld på Bamses Pub i Stjørdal står for meg som et mareritt. Der finner du 200 fulle soldater og lokale unge jenter som byr seg frem til dem for at storebrødrene deres skal kunne slå dem ned etterpå.

- Hvor mange ganger har du spilt der?

- Foreløpig er det blitt med den ene, og jeg håper selvfølgelig at det blir mer. Men når jeg stadig slenger dritt om stedet i intervjuer, minsker nok sjansen.

«I Stjør­dal ­finner du 200 fulle soldater og lokale unge jenter som byr seg frem til dem for at storebrødrene deres skal kunne slå dem ned etterpå.»

- Hva med Nord-Norge?

- Nord-Norge er et fantastisk sted. Helt topp. Det er kjempehyggelige folk der, og alle kjenner alle. Jeg har bare godt å si om Nord-Norge. Terningkast fire.

- Er terningkast fire helt topp?

- Ja, det er humorrockens sekser. Det blir ikke stort bedre enn det.

- Har du i så fall vært på Hamar?

- Det er der du kommer fra? Jeg lagde en sang til Hamar i april; da jeg spilte på Seb's Hotel. Hamar ligger ved Mjøsa, og stedet har et eplekjekt publikum. Ungdommene på Hamar er litt mer breiale enn de på Elverum, som er noe mer tafatte. Mens de på Kongsvinger ikke er breiale og tafatte, men derimot konstruktive og flinke. De er løsningsorienterte.

- På hvilken måte?

- Dette er ikke ting jeg har observert selv, men ting som andre har observert for meg. Så har jeg sett det, og tenkt: «Ja, det er rett». Jeg er ikke så god til å tenke selv, skjønner du.

- Hva med Åndalsnes?

- Åndalsnes er et herlig sted. Det er en perle. Der er det vidunderlig natur og drittvær. Det ligger avsidesliggende til og har en fin rockefestival som heter Raumarock.

- Og Stavanger?

- Stavanger er en vanskelig by. De er litt seige der. De er litt seg selv nok. Jeg synes de er mer et land i landet enn Bergen. De har nok med rogalandskulturen, og er ikke åpne for så mye annet. Nå har de riktignok vært veldig velvillige overfor meg, så jeg sutrer ikke på egne vegne, men det kan være litt vanskelig for Oslo og Bergen å få innpass. Det kan være noe med dialekten. Folk fra Stavanger kan ha vanskeligheter med å forstå østlandsk.

- Stavanger klager gjerne på at de har så mye oljepenger som de må dele med resten av landet. Har du noen for­mening om det?

- Er det stavangerfolks fortjeneste at det er olje i Nordsjøen? Har de gjort noe særlig for det? Ja, kanskje! Det er vanskelig å si. Forskerne er uenige her. Noen oljekroner blir jo værende i Stavanger også. Det har jeg i hvert fall inntrykk av, så de skal ikke klage. Jeg er oljeentusiast og har laget en utrolig gripende, god, dansbar, groovy oljelåt som heter «Pump opp oljen». Den er en feiring av Stavanger og oljeressursene der.

- Hva med oljen lenger nord i landet?

- Du finner ikke noe olje lenger nord, vettu. Det er i så fall lavkvalitetsolje. Men Stavanger skal jo også få en fantastisk låt om sin store sønn, Morten Abel. En nærmest briljant sang som heter «Morten Abelabel».

- Hva med Lyngdal?

- Lyngdal er kristendommens og pietismens høyborg. Det er Sør-Norge, og det ligger et veldig tungsinn over hele stedet. Så dit skal jeg dra og prøve å spre lys og glede. Jeg har laget en utrolig fengende drikkevise til Lyngdal som heter «Hei Lyngdøl, ta deg ei øl». Den tror jeg kommer til å forandre hele Sørlandet, egentlig. Den bedehuskristendommen kommer til å bli erstattet av en fyllekultur takket være meg.

- Du blir med andre ord en slags pilsens profet?

- Absolutt. Hans Pilsen Hauge. Jeg har jo fått bevis for at mine sanger kan forandre ting. I Drammen laget jeg en sang om skiltingen på Drammen stasjon, som jeg oppfattet som estetisk ¿ ikke helt vellykket. Da lagde jeg en satirisk vise som medførte at jernbanen bestilte nye skilt.

- Hva var problemet med de originale skiltene?

- Nei, hva var problemet? Det gikk på at det var gjort på hesligst mulig måte. Jeg skal ikke gå rundt og se ned på alt mulig, men dette var så stygt at jeg ikke tror noe menneske i verden kunne ha gjort det styggere. Dette laget jeg en låt om, og det medførte endringer. Jeg har altså sett at disse låtene betyr noe, og derfor tror jeg nå at Lyngdal blir et ølsentrum. Én sang kan forandre alt.

- Ja, det er jo mer enn hva John Lennon fikk til.

- Ja, altså, skal du forandre verden trenger du en sabla sterk låt. Skal du forandre på skiltinga i Drammen, trenger du ikke fullt så kraftig kost.

- Holmestrand har du også skrevet om?

- Ja, og sardinfabrikken der er hjørnesteinsfabrikken sånn fra gammelt av. Så vidt jeg vet er det ikke noen andre arbeidsplasser der. Jeg tror alle jobber på «Sardinen», som de sier. De har en omsetning på over en million. Fra man blir unnfanget står man i arbeid ved samlebåndet. Ungene putter små sardiner i boks, og de eldre putter større sardiner i boks. Holmestrand er på en måte Vestfolds Sunnmøre. De er veldig flittige folk. Hadde det ikke vært for Holmestrand, ville vi ikke hatt eksportnæring i Norge. Det er fiske som er vår eksportartikkel ved siden av olje, men her kombinerer man disse to ved at man putter sardiner i olje. Det er en vinn-vinn-situasjon, og det er takket være sardinfabrikken at vi har den levestandarden vi har.

- Er du veldig opptatt av bedrifts-Norge?

- Ja. Veldig. Jeg er veldig opptatt av at vi skal ha gode kår for småbedrifter. Gode lønninger for enkeltmannsforetak. Når vi snakker om bedrifts-Norge, har jeg en nydelig låt om Døla-is fra Lillehammer. Jeg vet ikke om jeg har smakt Døla-is, men de utmerket seg ved å ha de beste navnene på isene sine. Det var Bikse, Kakse, Frukse, Vipp-Vapp og Is-narr - etter min mening uslåelige navn. Og på Lillehammer fikk jeg en ønskelåt som var skikkelig hardcore. «Straight Edge» med Minor Threat spilte jeg der. Det var en artig utfordring.

- Ja, for Lillehammer og Bodø er vel to hardcore-byer.

- Lillehammer, i hvert fall. Jeg har ikke merket det på Bodø. Bodø føles litt som Nord-Norges Stavanger. Det er en litt sånn streitingeby, men det er kanskje hardcore der også?

- De har i hvert fall en hardcore-festival.

- Det har de i Stavanger også. Eller kanskje mer en slik Oi-punk-festival, men det kan jo hende at slike streitingebyer som Bodø og Stavanger får et veldig sterkt motkultur-behov. Lillehammer utviklet seg jo på midten av 90-tallet til å ha en veldig høy andel med damer i forhold til menn. Det var byen med mest fordelaktig kjønnsfordeling for turnerende band.

- Så det handlet ikke om¿

- Det hadde absolutt ikke noe å gjøre med beliggenheten.

- Har du vært i Ulsteinvik?

- Nei, men jeg skal til Brattvåg. Det er ikke så langt unna. Der skal jeg spille på Ingebrigt Davik-huset.

- Har du noen forventninger til det?

- Jepps. Jeg har plenty med forventninger til det. Jeg skal dit med Bare Egils og Aslags Superpopulære Barneshow. Da forventer jeg meg selvfølgelig horder med skrikende barn, men ikke minst forventer jeg meg en hel haug med forventningsfulle unge mødre som da utnytter muligheten mens far er ute og fisker sardiner til fabrikken i Holmestrand. Etter showet har vi en ordning der barna leker litt selv, mens mødrene kommer innom backstage og får litt kjeft av Aslag og meg for at de tar med barna sine på et show som passer så dårlig for barn.

© Egil Nordlien HM Foto

- Hvordan ser du på Troms?

- Ja, vi har jo Tromsø som er en flott og stor festby - så det er et mareritt å være der. Det er bråk og rabalder. Og så er de en veldig gavmild befolkning som er veldig opptatt av å gi av seg selv hele tiden.

- De synger og avbryter?

- Jeg tenkte ikke på det, egentlig. Det er mer det at de vil gi små presanger, og da føler man for å gi noe tilbake. Men det er klart at med grensene for overvekt på innenlandsfly, er det vanskelig å ta med små ting til hele Tromsøs befolkning. Da havner man i takknemlighetsgjeld, og det er ubehagelig.

- Hvilket sted i Norge har de søteste jentene?

- Jeg er såpass gammal, vettu¿

- De søteste småbarnsmødrene?

- Ja, der er vi mer ¿ altså, som sagt har jeg store forventninger til alenemødrene i Brattvåg. Alenemødrene i Sandefjord kan også vente seg.

- Du har sett dem?

- Ja, de er bra. Alenemødrene i Sandefjord har ubegrenset tid til solarium og til å shoppe lekre drakter slik at de kan ta seg ut når de skal ha med barna sine på barneshow. Det er helt topp, det. Parfymeriene kan vente å gå tom for brunkrem tidlig i oktober.

- Hvor finner du det mest takknemlige publikummet?

- Det blir vel på Nøtterøy. Jeg har ikke spilt der før, og det er vel derfor de er så takknemlige for at jeg endelig kommer dit.

- Hvor er de hyggeligste konsertarrangørene?

- Det må være på St. Croix-huset i Fredrikstad. De fyrer opp bål etter konserten. Der kan du sitte i ring, som rundt et leirbål, og grille scampi på spyd. Dessuten sender de folk hjem til deg som vasker ned huset ditt mens du spiller konsert. Når vi skal spille der, legger vi bare nøkkelen under matta og så kommer du hjem til et hus som er rundvaska. Det kaller jeg service.

- Hva med Otta?

- Otta er et knutepunkt midt i Gudbrandsdalen. Det er et sted man ofte bare kjører rett igjennom, men det burde man ikke. Man burde stoppe på Selsverket. Det er der det skjer. Det er Magnus Smidesang Rønningen som arrangerer konserter på Otta, så vidt jeg vet. Han er flink til å være så ung. Jeg tror det kan bli noe av ham.

- Er det noen steder du gjerne skulle ha spilt?

- Jeg skulle gjerne ha spilt mer i Finnmark, men det skal jeg jo på nyåret. Jeg innbiller meg at det er kult å spille i Finnmark. Jeg har positive fordommer om folket der oppe.

- Det er et marked der som bare venter på deg?

- Ja. Og så tror jeg det er et veldig praktisk fylke å turnere i. Korte avstander og stor befolkningstetthet. Det er flott sånn sett.

- Da gjenstår vel bare Telemark.

- Du har jo Kroa i Bø. Det ble laget et program om råninga i Bø, men det tror jeg var veldig tendensiøst.

- Det er vel bare én gate der?

- Ja, det er ikke det engang. Det er snakk om at de skal få en gate, man da må de få kontroll med råninga.

- Jeg tror det var alt, jeg.

- Ja, ja ¿ det var ikke noe problem, dette her.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!