For ti år siden ble skuespilleren, modellen og musikeren Viktoria Winge kåret til Årets mest sexy kvinne i dette magasinet. I 2005 fikk skuespilleren Julia Schacht samme hedersbetegnelse, og i slutten av måneden har du mulighet til å se dem sammen i mockumentaryfilmen «Bambieffekten». Men allerede nå, kjære leser, skal du få møte dem her. For selv en med middels mattekunnskaper kan regne seg frem til at sexy pluss sexy er dobbelt så sexy. Dette er en karakteristikk ingen av disse to damene i all sin blyghet ville brukt om seg selv, og de vil sikkert komme til å reagere på denne journalistens valg av ord. Men her på huset er vi som kjent svake for litt cheesy ordspill og enkel matte. Dessuten kunne det vært verre. Vi kunne ha kalt «Bambieffekten» for «Bimboeffekten», og det hadde ikke vært særlig kult.

Uansett ble MANN med da Viktoria og Julia dro på tur for anledningen. Det ble en slags «Absolutely fabulous» langs den gamle Mosseveien. Vi snakker glamtrash i lånt campingvogn og med en billig grill fra Europris på slep. På en rasteplass rett ved drikkevannskilden til Ås kommune slo vi leir. Her skulle det grilles og drikkes. Mens Viktoria spilte på ukulele, og Julia kjederøkte til ære for fotografen, ropte den skravlete papegøyen Kåre «hurra» på en såpass lite flatterende måte at stylisten ble noe fornærmet.

DET ER LENGE siden vi først ble kjent med Viktoria. Teaterregissøren Stein Winges enbårne begynte som modell allerede som 17-åring før hun trosset sin fars ønske og ble skuespiller. Multitalentet debuterte i filmene «Reprise» og «Fritt vilt» fra 2006. Siden har hun vært med i en rekke større og mindre film- og teaterproduksjoner samtidig som hun har illustrert bøker, prydet ulike magasincovere, figurert i fotobøker både med og uten klær, og skapt musikk sammen med ektemannen i bandet Babyjaws. Den alminnelige mannen i gata vil sikkert sist ha sett henne i kultserien «Koselig med peis» på NRK.

Julia Schacht har den ganske mann kanskje sett mindre til i det siste. Hun brakdebuterte i filmen «Naboer» fra 2005, og ble umiddelbart kalt en «femme fatale» av en samlet presse. Så forsvant hun litt fra offentligheten mens hun gikk på Teaterhøgskolen og ble faglært, som det så fint heter. Deretter havnet hun i ulike teaterstykker på ulike scener rundt om i landet, før hun nå er tilbake som den noe kamerakåte selvmordskandidaten Veronica i nevnte «Bambieffekten» - om to jenter som har møttes på nettet og inngår en dødspakt. De drar på ei hytte, og tar med seg kameraet for å dokumentere sine siste dager.

- Men filmen handler ikke bare om selvmordsproblematikk. Disse jentene er mer eksistensielt forvirret, sier Julia.

- I begynnelsen av 20-åra er det mange som sliter med identitet, og med hva de skal gjøre i livet, skyter Viktoria inn.

- Denne filmen er preget av at de to er litt retningsløse.

- Har dere opplevd selvmord på nært hold selv?

- Ja, en gang på Nesoddbåten så jeg at det sto en gutt der med sekk på seg. Jeg tenkte ikke noe særlig over det da jeg så ham, men han hoppet ut i vannet midt på vinteren, og sekken hadde tydeligvis vært full av stein, sier Viktoria.

- Det preget meg litt da. Jeg ble veldig trist. Han var kanskje 23 år, og jeg tenker jo at livet som regel svinger litt opp og ned, og at hvis han bare hadde holdt ut litt til, ville ting kanskje forandret seg.

- Jeg har dessverre kjent to som har tatt livet sitt. Det kom som et sjokk, sier Julia.

- Hvordan preget det deg?

- Først og fremst er det veldig trist. Det er ikke så lett å se på folk hvordan de har det. Noen ganger skjønner man at noe er galt, men ofte er det vanskelig å vite hva man skal gjøre for å muntre opp den personen, sier hun.

Les resten av intervjuet og se de ferdige bildene i nyeste nummer av MANN.

Styling: Isabella Leikanger Mork, Fotograf: Mathias Fossum.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!