Mandag ble både Alice Cooper, Neil Diamond, Dr. John, Darlene Love og Tom Waits innlemmet i The Rock and Roll Hall of Fame. Det samme ble Jac Holzman, grunnleggeren av plateselskapet Elektra, og Art Rupe, grunnleggeren av Specialty Records, samt multimusikeren Leon Russell, som kanskje er best kjent for sitt samarbeid med Elton John.

Vi skulle gjerne skrevet om alle. I stedet har vi valgt å vie denne plassen til tre av dem.

¤

«They say that I have no hits and that I’m difficult to work with and they say that like it’s a bad thing». - Tom Waits, under The Rock and Roll Hall of Fame sermonien.

Tom Waits

Du kan enten hate eller elske den norskættede artisten Tom Waits (61), men du kan aldri si at han ikke er en av tidenes beste og mest produktive låtskrivere. Få artister er blitt covret av så mange, og de som elsker Tom Waits elsker ham for melodiene, tekstene, den raspete stemmen og produksjonen. Men det finnes også de som liker Tom Waits sine låter, bare det ikke er Tom Waits som spiller dem. Den multiinstrumentale låtskriveren har inspirert mang en musiker (deriblant Kaizers Orchestra) i løpet av sine snart 40 år som plateartist. I tillegg har han skrevet musikaler, spilt flere små og store roller i små og store filmproduksjoner og gitt legendariske intervjuer fulle av humor og one-liners som stadig siteres blant fansen.

Tom Waits fant inspirasjon i blant annet Howlin' Wolf, Lord Buckley og de gamle beatpoetene, og gav ut debutplata «Closing Time» i 1972. Han fikk nesten umiddelbart en slags kultstaus, med lojale fans, som har vedvart til den dag i dag. Waits gav ut ytterligere fem jazzinspirerte visealbum (det finnes lissom bare en måte å beskrive musikken hans på, og det er «Tom Waits-musikk») på 70-tallet mens han drakk og turnerte seg igjennom USA og Europa.

I 1980 giftet han seg med Kathleen Brennan, som han møtte på settet til Francis Ford Coppolas filmflopp «One From the Heart», og som han frem til i dag har skrevet de aller fleste låtene sine sammen med. Waits sin musikalske stilretningen forandret seg i begynnelsen av 80-tallet, og etter skiva «Heartattack and Vine» og filmmusikken til «One From the Heart», gav Waits ut trilogien «Swordfishtrombones», «Rain Dogs» og «Frank's Wild Years» med to års mellomrom mellom hver skive. På disse tre skivene fungerte Waits selv som produsent, og med sin kunstneriske frihet gikk han vekk fra den tradisjonelle visejazzen og begynte å eksperimentere mer med komp og utradisjonelle instrumenter. Skivene kan minne om et litt rustent og spøkelsesaktig sirkus plassert i en mørk bakgate i en storby full av hjemløse freaks og sjørøvere.

De neste tjue årene gav Waits ut tre «vanlige» studioalbum, tre studioalbum med musikk laget til tre ulike musikaler, to livealbum, en filmsoundtrack og et trippelalbum med tidligere uutgitte materiale. Det er også kommet sju samleskiver og intet mindre en 20 tributeskiver. Waits har også bidratt på over 60 skiver av andre artister.

Tom Waits er kanskje mest av alt musikernes musiker. Han har beholdt integriteten i 40 år, og hans høyeste listeplassering på Billboard 200 er en 28. plass med skiva «Real Gone» i 2004. I tillegg har han nektet alle selskap å bruke musikken hans i reklamer og gjort sport i å saksøke selskaper som har tråkket over og brukt den likevel.

Vi gratulerer hervded Tom Waits med en velfortjent plass i The Rock and Roll Hall of Fame.

Anbefalte album: «Blue Valentines» (1978), «Frank's Wild Years» (1987), «Mule Variations» (1999)

¤

«He has a woman's name and wears makeup. How original.» - Alice Cooper om Marilyn Manson

Alice Cooper

Sjokkrockens gudfar, Alice Cooper (63), debuterte med skiva «Pretties for You» i 1969, men slo først igjennom med låta «I'm Eighteen» året etter. Deretter gav han ut #1-singelen «School's Out» i 1972 etterfulgt av #1-albumet «Billion Dollar Babies» i 1973. Med inspirasjon fra horrorfilmer, vaudeville-teater og garagerock fikk dermed foreldrenes største skrekk en selvsagt plass på gutterommet.

På 70-tallet var Alice Coopers sceneshow blant de mest spektakulære innen rocken. Publikum fikk rock og teater bestående av horrorelementer som tortur, henrettelser og halvnakne damer. Band som KISS, W.A.S.P og senere også Marilyn Manson lot seg inspirere.

I en tåke av alkohol holdt Cooper det gående gjennom mesteparten av 70- og 80-tallet, og peaket i 1989 med låta «Poison». Deretter falt han litt fra, ble en nyfrelst kristen og begynte å spille golf. Men han rocker fortsatt (i hvert fall delvis) og seneste i fjor kunne deler av MANN-redaksjonen overvære en konsert i Sverige.

Alice Cooper har gitt ut 25 studioalbum og sju livealbum. Vi ønsker ham velkommer til The Rock and Roll Hall of Fame.

Anbefalte album: «Billion Dollar Babies» (1973), «School's Out» (1972), «Welcome to My Nightmare» (1975)

¤

«Because my musical training has been limited, I've never been restricted by what technical musicians might call a song.» - Neil Diamond

Neil Diamond

Neil Diamond (70) hadde en fluss av hits på 60- 70- og 80-tallet før han, som mange andre store, tok en ufrivillig pause. I følge Billboard-listingen er han den tredje mest solgte artisten noensinne innen den sjangeren en på engelsk kaller «Adult Contemporary», og selv om han allerede i 1984 ble innlemmet i «Songwriter's Hall of Fame» var det absolutt på tide å gi ham en plass i Rock and Roll også.

Diamond debuterte som plateartist sammen med Jack Packer i 1962 under duo-navnet «Neil and Jack». Det ble ingen suksess, og Diamond gikk solo året etter. Det var imidlertid som låtskriver han først slo igjennom, og da med «I'm a believer» og flere andre låter som The Monkees spilte inn. Elvis tolket Diamonds «Sweet Caroline», Deep Purple tolket «Kentucky Woman» og Cliff Richards spilte inn «Solitary Man» og «Girl, You'll Be a Woman Soon» (sistnevnte kanskje mest kjent gjennom Urge Overkills tolkning som ble brukt i filmen «Pulp Fiction»). «Solitary Man» ble også Neil Diamonds første hit da han spilte den i 1966.

Diamonds storhetstid var på 70-tallet hvor han blant annet ett år spilte ti utsolgte konserter på Greek Theatre i Los Angeles. På 80- og 90-tallet fadet derimot karrieren og salget helt til superprodusenten Rick Rubin plukket ham opp i 2005. Resultatet ble skiva «12 Songs» som debuterte på fjerdeplass på Billboardlista. Diamond var tilbake, og siden har han levert til gull.

Alt i alt har Neil Diamond gitt ut 31 studioalbum, hvorav to av dem er juleskiver, i tillegg til sju livealbum. Velfortjent i Hall of Fame.

Anbefalte album: «The Feel Of Neil Diamond» (1966), «Just for You» (1967), «Home Before Dark» (2008)

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!