De siste årene har det vært en dramatisk endring i forhold til hvordan man ser på hasj og marihuana. Ikke først og fremst fordi flere land har lempet på lovgivningen omkring det narkotiske stoffet, eller at California nesten legaliserte det sist høst. Nei, den viktigste grunnen er at TV-serier og film, sammen med musikkbransjen, de siste årene har ufarliggjort - og i prosessen nærmest avkriminalisert - både brukere og dealere. Hollywood har tatt kvantesteg siden 1936, da filmen «Reefer Madness» skapte et skremmebilde av marihuana som en inngangsport til mord, selvmord og galskap. I dag er TV-serien «Weeds», om en alenemor som begynner å selge dop for å få husøkonomien til å gå rundt, en av USAs mest populære. Den har vunnet en rekke priser og er snart i gang med sin sjuende sesong. Da den begynte i 2005 var den fortsatt ganske uskyldig, og marihuanasymbolikken var nedtonet, men i dag er det marihuanablader i logoen, alenemoren har datet en meksikansk narkotikabaron og vært innom både smugling og storstilt produksjon.

Nylig benyttet MANN-favoritt Zack Galifianakis en direktesendt TV-debatt om marihuana på «Real time with Bill Maher» til å fyre opp en joint i studio. (Bill Maher har senere nærmest oppskriftsmessig benektet at det virkelig var marihuana, uten at det er noen grunn til å tro på det.) Dette var rett før nevnte valg i California, der et knapt flertall av velgerne stemte mot legalisering av marihuana. Svært mange kommentatorer mener det er nettopp skuespillere som Zack og serier som «Weeds» som har muliggjort at man faktisk vurderte å legalisere narkotika i USAs mest folkerike stat, til tross for at det ikke eksisterer noen politisk bevegelse av betydning som fronter dette synet.

Som et ledd i høstens legaliseringsdebatt i California fyrte Zach Galifianakis, kjent fra «The Hangover», opp en joint under «Real Time with Bill Maher». Deretter ropte han ut «oh my God, look at those dragons» som en spøk, og mente at det er nettopp slik en del trangsynte folk tenker om cannabis-bruk. © Planet Photos

SER MAN EN lignende utvikling i Norge? Vi hadde vår «Reefer Madness» med kalkunen «Himmel og helvete». I en film som selv de argeste narkotikamotstandere ristet på hodet av, følger vi vestkantungdommene Eva og Arne, som lar seg friste til å prøve hasj. På forbausende få dager gjør de seg til tyver, Eva prostituerer seg for å få råd til hasj og de begynner med LSD (den berømte inngangsporten til sterkere stoffer), før Arne tror han kan fly og hiver seg ut i døden. Filmen ble vist på ungdomsskoler som en reinspikka propagandafilm mot narkotika, og hele 400 000 løste billett på kino.

Med «Den siste revejakta» fra 2008, fikk vi også i Norge en bred, kommersiell film der hasjrøykere, til og med smuglere og selgere, er filmens hovedpersoner. Det samme kan vel teknisk sett også sies om «Slipp Jimmy fri» som kom to år tidligere, skrevet og regissert av Christopher Nielsen. Nå tar stadig flere kulturpersonligheter til orde for en endring av narkotikalovgivningen, og flere MANN har snakket med kaller dagens politikk feilslått. Men de tror det er et stykke å gå før debatten om narkotika kommer opp.

- Det er en følelsessak. De som er voksne i dag har vokst opp med propaganda mot narkotika, og det er vanskelig å løsrive seg fra gamle tanker og ideer, sier Kristoffer Joner, og sammenligner det med andre temaer som historisk sett har vært betente.

- Abort og homofili er andre eksempler der man har ligget langt etter i forhold til det som har vært riktig, sier han. Joner mener hele den norske tilnærmingen både er gammeldags og feil, og at en debatt ubønnhørlig vil komme frem til at man må tenke nytt.

- Absolutt. Man har holdt seg til samme strategi i over 30 år, og det har vist seg å være feil. Å gjøre feil kan være bra om man lærer av det, men her har man gjentatt feilene i år etter år, og da begynner det å nærme seg ren dumskap, sier Joner.

Han mener at feilen koster samfunnet, både i forhold til ressursbruk og i forhold til de fleste mennesker.

- En ting er alle de som jobber med å arrestere folk og holde dem i fengsel, for ikke å snakke om rettsvesenet der en masse mennesker kan bli satt i sving på grunn av tre gram hasj. Og kommer du i fengsel - inn i systemet - kan det være veldig vanskelig å komme ut igjen, sier han. Skuespilleren mener at det ikke nødvendigvis er sånn at hasj leder til sterkere stoffer eller at narkotika fører til kriminalitet, men at det er selve kriminaliseringen av det som skaper samfunnsproblemer og trøbbel for folk.

- Jeg har snakket med politifolk som sier de vet at når de tar fra en heroinist brukerdosen hans, kommer han til å måtte skaffe en ny. Samt at han må skaffe penger til å betale boten han har fått. Da må han kanskje ty til kriminalitet, forklarer Joner.

«Å gjøre feil kan være bra om man lærer av det, men her har man gjentatt feilene i år etter år, og da begynner det å nærme seg ren dumskap.» - Kristoffer Joner

UNGE VENSTRE ER til nå det eneste ungdomspartiet som har legalisering som et uttalt mål, og leder Sveinung Rotevatn sier rett ut at politikerne er feige.

- De har generelt en usvikelig tro på at straffelov og forbud kan brukes til å bli kvitt alt vi ikke liker i samfunnet, og er livredde for å fremstå som «soft on crime», sier han. Han mener det er prinsipielt betenkelig å bruke straffeloven for å «nedkjempe framferd som berre går ut over brukaren sjølv».

- Jeg tror mange er enige med Unge Venstre uten å våge å si det. I et intervju Natt og Dag gjorde med Lars Sponheim etter at han hadde gått av som Venstre-leder, innrømmet han indirekte at han var enig med Unge Venstre i mye av ruspolitikken - men at samfunnet ikke var klar for slike radikale standpunkter. Jeg tror dette er representativt for det veldig mange politikere egentlig mener, sier Rotevatn.

Han peker på at det ved avstemningen i California var så mange som 46,2 prosent som stemte for legalisering.

- Når så mange mener legalisering er rette veien å gå, nekter jeg å tro at ikke en eneste politiker mener det samme, sier han.

=

¿ Hadde cannabis vært det eneste nasjonale rusmiddel, ville vi sluppet bråk i taxikøen, sier Espen Thoresen Hværsaagod-Takkskalduha.

DE SAMFUNNSBEVISSTE komikerne Dag Sørås og Espen Thoresen Hværsaagod-Takkskalduha mener også at dagens politikk er fullstendig feilslått.

- Den viktigste grunnen til at det ikke har blitt legalisert forlengst, er at det ligger for liten politisk gevinst i å fronte det. Stigmatisering og offentlig skremselspropaganda har gjort at det fremdeles finnes krefter, mange av dem i politiet, som ikke ser forskjell på hasj og heroin, sier Thoresen.

- Om fornuften hadde rådet, skulle man tro at flere land ville se til Portugal etter deres lovendring i 2001, sier Sørås. Han bruker gjerne standup-scenen til å forfekte sitt syn, og føler at det går hjem. Stort sett.

- Det kommer an på. Hasj er generelt anerkjent som et ufarlig rusmiddel, men når jeg prinsipielt argumenterer for at all narkotika burde legaliseres, er det ikke like lett å få alle med seg. Men det avhenger av setting og publikum. Dette er fortsatt noe mange kvier seg for å snakke om blant fremmede, sier han.

«Cannabis er en plante, ikke et kjemisk framstilt narkotikum. Å si at det er ulovlig, er som å si at Gud og naturen har gjort en feil.» - Nico D

PETTER NOME OPPLEVDE en storm av protester da han i 1997 sa til magasinet Henne at Norge burde legalisere narkotika, til det beste for samfunnet. Han mente at man ved å legalisere narkotika faktisk kunne minske tilgjengeligheten og kanskje føre til mindre nysgjerrighet. I stedet for å skape debatt ble Petter Nome angrepet av moralens voktere, et mønster som tilsynelatende fortsatt er normen.

Mindre bråk ble det i fjor, da «Hotel Cæsar»-stjernene Jannecke Øines og Kim-Daniel Sannes på «God kveld, Norge» foreslo at man kunne selge hasj på apoteket, og pekte på gode erfaringer fra Danmark og Nederland. Det kan tyde på at det har skjedd noe de siste ti-femten årene. Men debatten er det fortsatt ingen som vil ta.

- Det blir nesten ansett som umoralsk å diskutere om vi skal diskutere narkotika. Det er synd, sier forfatter Mads Larsen. Han etterlyser en levende narkotikadebatt, men tror at motstanderne har så mye makt i dag at det fortsatt ligger et stykke frem i tid.

- Morallobbyen er ikke like stor her som i en del andre land, men den har uforholdsmessig stor makt fordi den ligger i sentrum av politikken. Vi har også en narkotikamoralistisk venstreside som andre land som for eksempel Danmark ikke sliter med, påpeker han.

Han tror debatten vil komme, og han mener at man må gjøre noe nå.

- Så lenge vi fortsetter å kriminalisere narkotika, støtter vi indirekte kriger, vold, kriminalitet, voldtekt, ødelagte liv og så videre. Narkotika kan ødelegge liv, men narkotikalovgivningen vår ødelegger mange flere. Jeg anser dagens lover som dypt umoralske og deprimerende idiotiske, slår han fast.

=

Hollywood har kommet langt siden 1936, da filmen «Reefer Madness» fremstilte marihuana som en inngangsport til selvmord og galskap.

DET FINNES NOK av eksempler på fagfolk som har tatt til orde for legalisering av narkotika, for eksempel rusforskerne Willy Pedersen og Helge Waal, riksadvokat Tor-Aksel Busch og Paul Larsson, professor ved Politihøgskolen, men det er først når folk innen populærkulturen blir sitert på dette at det i nevneverdig grad når nyhetene. Nettopp dette, populærkulturelle referanser, kan være veien å gå for dem som ønsker en mer liberal narkotikalovgivning.

- Kunst- og kulturmiljøer har jo en tendens til å være mer liberale enn andre miljøer, og i for eksempel amerikanske filmer er jo marihuana-bruk normalisert omtrent til samme nivå som alkohol, sier Unge Venstre-lederen.

- Hvis rusa mennesker har vært i stand til å lage noe så vakkert som det du sitter og hører på, kan det vel ikke være så skadelig likevel. Og liberale Hollywood har sørget for at ellers puritanske amerikanere på film både drikker sprit og røyker jointer. Og etterpå tar de bilen hjem, sier Espen Thoresen.

- Det er jobben vår, på film og TV, og det hjelper jo å snakke om et emne, mener Joner.

I MUSIKKBRANSJEN ER det «gammelt nytt» å være for legalisering av marihuana. Mange av dem MANN var i kontakt med, orket ikke å gå på en ny runde. Kjartan Kristiansen sa det kanskje best: «Livet er for kort til å kaste bort på nok en narkotikadebatt», før han foreslo at vi tok kontakt med Foreningen for en human narkotikapolitikk, en interesseorganisasjon for brukere og brukervenner.

En som imidlertid gjerne uttaler seg, er reggae-artisten Nico D. Han er også opptatt av at kriminaliseringen av cannabis er mer skadelig enn stoffet selv.

- For det første fører det til kriminalisering av tusenvis av mennesker som ellers ikke gjør noe som helst galt, som er bidragsytere til samfunnet og betaler skatt som alle andre, og det er rett og slett feil! Videre gjør det faktum at cannabis er ulovlig at mange oppsøker gatedealere for å skaffe seg det. Disse dealerne selger også ofte harde narkotiske stoffer, så veien fra cannabis til for eksempel amfetamin og heroin, kan av den grunn bli mye kortere, mener han.

Nico D håper og tror at Norge vil ta til fornuften og legalisere cannabis innen ti år.

- Cannabis er en plante, ikke et kjemisk framstilt narkotikum. Å si at det er ulovlig, er som å si at Gud og naturen har gjort en feil, smiler han.

Samtlige MANN har snakket med setter spørsmålstegn ved hva som skal være grunnen til å opprettholde et absolutt forbud mot cannabis, og peker på at det er langt mindre skadelig enn for eksempel alkohol.

- Hadde cannabis vært det eneste nasjonale rusmiddel, ville vi i det minste sluppet slåssing i taxikøen, sier Espen Thoresen.

- Jeg mener egentlig det er problematisk å snakke om «narkotika» som et samlebegrep. Det er store forskjeller på ulike narkotiske stoffer. Jeg tror det er et større problem for samfunnet at alkohol i så stor grad er ufarliggjort - for alkohol kan virkelig være farlig, mener Rotevatn.

- Det finnes ingen samfunn, har heller aldri gjort det eller kommer til å gjøre det, som ikke har rus. Man kan gjerne ville unngå at folk ruser seg, men det hjelper fint lite. Her må man se verden som den er i stedet. Da vil man finne at det er dritt i verden, men har man valget om å svelge unna en bøtte med dritt eller to, er det jo best bare å ta en, smiler Joner, og mener en fullstendig omlegging av narkotikapolitikken vil løse masse problemer og knapt nok skape et eneste ett.

- Det er bare et spørsmål om tid før fornuften seirer, tror Sørås.

Christopher Nielsen

Christopher Nielsen © L-P Lorentz

EXTRA! EXTRA! EXTRA!

Tegner og Jokke-bror Christopher Nielsen har mange meninger om norsk narkotikapolitikk. Han ville imidlertid kun svare på spørsmål fra MANN under forutsetning av at intervjuet skulle trykkes i sin helhet. Here goes:

Bør hasj og marihuana legaliseres?

- Med noen små justeringer har Norge holdt seg til den samme politikken og lovgivningen på dette siden 60-tallet. Skyldes det gode resultater? Med et nærmest perfekt utgangspunkt tidlig på sekstitallet - burde ikke Norge ligge rett over null på innførsel, omsetning og bruk? Men det gjør vi jo ikke! Tvert imot, det har blitt en formidabel flodbølge av diverse rusmidler over det ganske land, og ikke bare hasj og marihuana. Her foreligger det attpåtil et rushistorisk erfaringsgrunnlag som vi har valgt å ignorere. Forbudstida var også kjent som «sprittida» ... Her er vi ved første paradoks; forbud bringer med seg MER rus og misbruk av rus. Dette, det mest standhaftige av standpunkt, er en gedigen flopp! Hasj er det billigste, lettest tilgjengelige og sannsynligvis minst farlige av alle illegale rusmidler. At det nå er rimelig innarbeidet og akseptert kommer ikke som noen overraskelse. Risikoen for moderate middelklassebrukere til å havne i klammeri med øvrigheta, må sies å være veldig lav. En legalisering burde handle om at den norske stat innser at de kan hanke inn kronasjer gjennom statlig hasjsalg og spare enorme summer på maktapparat, og samtidig slå et landsomfattende nettverk av hasjimportører, distributører og selgere konkurs. Mitt standpunkt er at dette må gjøres som en del av en fullstendig overhaling av hele lovverket og politikken som skal føres, med den målsetting å ta narkotikaen ut av strafferettssystemet og over til helsevesenet. De enorme summene staten vil både spare og tjene på det, kan gå til rehabilitering som er en mye mer gunstig behandling av kronisk rusmisbrukere enn straff. Å legalisere cannabis uten som et av mange tiltak i en totalrenovering av narkopolitikken, er egentlig helt uinteressant. Eller som en venn av meg ser det: «Jeg er IKKE for legalisering av hasj, da blir tjallen så jævla dyr».

Hvorfor tror du ikke det har blitt det ennå?

- Jeg nekter å tro at det ikke fins politikere som ikke ser de samme paradoksene som jeg ser, de unødvendige kostnadene og den generelle håpløsheten i dagens situasjon. Jeg lurer på om ikke en sterk ordensmakt er en årsak, som jo ville få mer enn halvert sin arbeidsmengde. Som kjent er 60 prosent av alle innsatte i norske fengsler der på grunn av narkotikaforbrytelser eller narkorelatert vinningskriminalitet. Toll og fengselsvesenet, rettsapparatet og vekterfirmaer er andre yrkesgrupper som blir berørt, med tap av arbeidsplasser. Å skyve alle disse høystatus-stillingene over til helsevesenet er neppe populært. Politiet er avhengige av selvplukk på Plata for å kjøre opp arrestasjonsprosenten, slik at budsjettåret går opp. En omfattende narkorazzia utpå høsten er ikke uvanlig for å bruke opp årets penger og rettferdiggjøre neste års budsjett. Slike razziaer har jo selvfølgelig null verdi som narkotikabegrensende tiltak. Alle misbrukerne som blir innbrakt slutter ikke å være misbrukere av den grunn. Ordensmakten er en av pådriverne for et uendret status quo, og tar til orde mot enhver oppmykning av totalforbudet (sprøyterom, LAR, heroinutdeling til avhengige et cetera). Denne interesseproteksjonismen tror jeg er det viktigste hinderet for å tenke nytt på området. Politifolk burde være de som tydeligst ser det ørkesløse i krigen mot narko. Krigen som ikke kan vinnes og som aldri, aldri tar slutt.

Tror du hasj kommer til å legaliseres?

- Istedenfor en global anstrengelse for å endre vår generelle administrering av et samfunnsproblem, der kriminalisering er med på å rive i filler samfunn som i tilfellet Mexico, vil endringene komme stykkevis og delt, i rykk og napp. En liten reform her, et tiltak der, noen utredninger og så videre. Resultatet vil til slutt bli det samme, men mange menneskeliv vil unødvendig bli ødelagt underveis. Sannsynligvis skjer det når det blir for dyrt å opprettholde systemet.



Les hele saken
Les alt om:

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!